Tarkus nr 29 - Tarkus Magazine

More documents

Recommendations

Info

For nybegynnere COMA Der RIO var 70-tallets forening av europeiske, eksperimentelle artister (RIO = Rock In Opposition, jfr. tidligere utgaver av Tarkus), fylte bevegelsen COMA tilsvarende funksjon for en del amerikanske band på 80-tallet. COMA har blitt tillagt en del ulike betydninger, av dem er Council Outside Musical Associations og Comittee Of Musical Allies de mest brukte. del 20 Jarle Storløkken istorien har kastet et lite slør over både selve unnfangelsen, funksjonen og virke- til COMA, men såvidt jeg har klart å Hmåten rekonstruere bestod bevegelsen av en liten krets av komponister og ensembler som holdt til i og rundt staten California. Viktigst for oss i denne sammenhengen er at artister som både dengang og i ettertid har blitt (mer eller mindre tett) assosiert med COMA, er band som flere ganger tidligere har vært anmeldt og omtalt her i Tarkus, nemlig Dave Kerman/5UU’s, Motor Totemist’s Guild, U Totem og Denver-baserte Thinking Plague. Undertegnede har planlagt å ta mastergrad i musikk nettopp på COMA og relaterte ensembler, og som svar på forespørsel fra Tarkus-redaksjonen om å skrive noen linjer om COMA til denne spalten, foreligger nå nedenstående kortfattede presentasjon av fire sentrale amerikanske band som hører inn under de mest spennende og nyskapende på 80-, 90- og 2000-tallets amerikanske avantrock-scene. 5UU’s Typisk for COMA-artistene er utlån og “bytte” av musikere seg i mellom (omtrent på samme måte som i det lett innavla norske jazzmiljøet, faktisk...), og en kar som trommeslager-esset og multiinstrumentalisten David Kerman har vært (eller er) involvert i samtlige band som blir presentert i denne artikkelen. Men hovedbandet hans må like vel sies å være 5UU’s, et av opprinnelige COMA-bandene. Deres to første album, Bel Marduk & Tiamat og Elements, begge utgitt midt på 80-tallet, kan vel ikke akkurat sies å være tidløse klassikere, men etter at Kerman omstrukturerte bandet i 1992 gikk soundet deres kun én vei – opp! Anført av naturbegavelsen Robert “Bob” Drake på bass og vokal kjennetegnes platene Crisis In Clay Hunger’s Teeth og Crisis in Clay av relativt korte, fyndige komposisjoner med vekt på få, solide temaer, samt et sound som er forbløffende tett og kompakt. Vi snakker nærmest om bevegelige masser, blokker av lyd som monteres (sveises!) sammen med avansert studioalkymi. Nøkkelelementer i 5UU’s stil er dekonstruksjon og abstraksjon. Det virker nesten som om de kan ta en melodilinje, fjerne mange av de “nynnbare” og konnotative (?) trekk, slik at det til slutt står igjen en samling toner, ren abstrahert lyd som Thinking Plague deretter omrytmiseres, instrumenteres, behandles, prosesseres, stables i lag som tilsammen skaper en ganske så unik sound. Men tro ikke at det hele ender opp blott som livløse lydlandskaper og kalde elektroniske Abandonship eksperimenter; 5UU’s er derimot et realt avantROCKband med mengder av “catchy” linjer og riff, samt tonnevis med trøkk, ikke minst i den nesten overnaturlige samspilte rytmeseksjonen Kerman/Drake. Dessuten må Drakes imponerende vokalprestasjoner framheves – han har et register og en karakter i stemmen som ikke står det minste tilbake for Jon Anderson/Chris Squire i Yes, og det må sies å være et stort kompliment i denne sammenhengen. Etter utgivelsen av Crisis In Clay, har 5UU’s vært mer eller mindre å betrakte som et soloprosjekt for Dave Kerman, med sporadiske bidrag fra ulike gjestemusikere. Dette har ført til at materialet har gått enda mer i retning av ‘komposisjoner’ enn ‘låter’, og har gjort at de to siste 5UU’s-platene, Regarding Purgatories og Abandonship, nok er litt mindre tilgjengelige og “umiddelbare” (sett i avantrock-perspektiv) enn de to foregående. Men den håndverksmessige perfeksjonismen og ukuelige eksperimentviljen har (om mulig) bare blitt enda større, og begge disse platene står også som to fyrtårn innenfor eksperimentell rockemusikk. Anbefales på det aller varmeste! Anbefalte utgivelser Crisis In Clay (1997) Konsise men innfløkte komposisjoner framført av et nesten overnaturlig samspilt band gjør dette til noe i nærheten av den perfekte avantrock-plate. Abandonship (2001) Uovertruffen teknisk perfeksjon og et kraftfullt, særegent uttrykk - rock for et nytt årtusen. Motor Totemist’s Guild Motor Totemist’s Guild var opprinnelig et lite kammerensemble ledet av gitarist/computerguru/komponist James Grigsby, som i tillegg til gitar, bass og trommer inkluderte tangenter, treblås og en stryker (cello/fiolin). På åttitallet ga de blant annet ut skivene Infra Dig (1984), Contact With Veils (1986) og Shapuno Zoo (1988), plater bestående av “magnificent musical moments... giddy conceptual camp... a cosmopolitan rainbow of influences (Stockhausen, The Residents, Bartok, Harry Partch...??) ...should interest anyone who values civilized experimental music” (ifølge magasinet High Performance). I 1989 fusjonerte de sammen med 5UU’s for å danne U Totem (se nedenfor). Motor Totemist’s Guild (heretter MTG) har sine røtter i kunstmusikk, nærmere bestemt i samtidsmusikalsk terreng, i motsetning til nevnte 5UU’s og Thinking Plague, som i utgangspunktet sysler mer med rock-konsepter. På slutten av 90- tallet utvidet Grigsby bandet fra sekstett/septett-format til en slags forkvaklet avart av en storbandbesetning bestående av 14 musikere, og i 1999 spilte denne besetningen inn City of Mirrors som ble Archive Two gitt ut på Cuneiform Records. Her er Dave Kerman selvfølgelig på plass bak trommesettet, sammen med perkusjonsmakker Brad Dutz, en mye benyttet studiomusiker i USA, som blant annet har spilt med Sting. På City of Mirrors blander MTG elementer fra klassisk musikk (serialister som Webern og Boulez), salongmusikk (Kurt Weill, George Gershwin m.fl.) med stilisert jazz og improvisasjoner som spenner fra bisarr New Orleans - parodi til det hippeste av moderne frijazz. Musikken er preget av tidvis tung kontrapunktikk (hvor mange ulike melodilinjer legges oppå hverandre, og linjespillet skaper et harmonisk forløp) og mye mildt sagt “frigjort”dis- Side 16 Tarkus nr. 29
sonansbehandling. En del bruk av elektroniske studioeffekter er skrevet inn i komposisjonene på forhånd, og er lagt på av Grigsby etter at basissporene er ferdig innspilt. Nye idéer og City Of Mirrors passasjer dukker opp kontinuerlig, men hele tiden med et øye for det helhetlige resultatet. Resultatet er “en nærmest totalitær syntese av moderne partiturmusikk, avantgardejazz og kammerrock, ikke helt ulikt det Frank Zappa i sin tid avdekket på Orchestral Favourites-LPen, og sannsynligvis med de samme inspirasjonskilder; [Charles] Ives, Schönberg, Varèse, Boulez ... og Gershwin!” (Rikard A. Toftesund, Tarkus nr. 10). Anbefalte utgivelser Archive Two (1999) Nyutgivelse av plata Shapuno Zoo samt noen låter som til nå bare har vært å få tak i på ufattelig sjeldne kassettopptak. Orkestralt anlagte arrangementer og komposisjoner med klare etniske influenser og tidvis karnevaleske stemninger. Fantastisk lyd. City Of Mirrors (1999) Sannsynligvis den beste MTG-skiva, totalt sett. Visjonær, eklektisk partitur-rock av aller fremste merke! Thinking Plague Thinking Plague er ikke et av de opprinnelige COMA-bandene, i og med at de hadde base i Denver, Colorado. Bandets ubestridte leder er gitarist og komponist Mike Johnson. Hans viktiste samarbeidspartner på de første platene var den allerede omtalte bassbegavelsen og studiotrollmannen Bob Drake, som han møtte allerede i 1978. Influert av RIOartister som Art Bears og Henry Cow samt noen av de hippeste new wavebandene, grunnla de Thinking Plague sammen i 1983, med det relativt grandiose mål for øye å kombinere den musikalske Early Plague Years dybden i det 20- århundres kunstmusikk med tyngden og energien fra rock. Katalogen deres teller fire album. Det første, ...A Thinking Plague, ble spilt inn på en 8-sporsspiller i øvingslokalet deres i løpet av 1983, og ble gitt ut privat i 500 eksemplarer, hver med et håndmalt (!) cover av Bob Drake. Den fikk distribusjon (til mild overraskelse for bandet) hos blant andre Chis Cutlers Recommended Records og Steve Feigenbaums Wayside Music (Cuneiform Records). Denne, samt den etterfølgende Moonsongs fra 1986, vakte stor oppsikt i det “progressive” miljøet, men salget var jo på langt nær overveldende. Dette var jo før Internettets tid også, så markedsføring av denne typen In This Life musikk var en kinkig affære. Etter et par besetningsskifter, samt komponering og innøving av mye nytt materiale fikk de spilt inn en demo som Johnson overleverte til Chris Cutler personlig da sistnevnte spilte i Denver med Pere Ubu i 1988. Cutler sa ja til å gi ut en plate med Thinking Plague på Recommended Records, og resultatet ble den glimrende In This Life fra 1989, som fikk til tider strålende kritikker i den alternative musikkpressen. Etter utgivelsen av denne plata gikk bandet i oppløsning, ikke fordi de ble uvenner, men fordi flere av medlemmene (som hadde levd på eksistensminimum i årevis) bestemte seg for å flytte og “prøve lykken” andre steder. Bortsett fra et par liveopptredener i 1991 gikk bandet i dvale, og våknet egentlig ikke reelt opp igjen før i 1998. Da flyttet Dave Kerman tilbake til Denver (fra Frankrike, hvor Bob Drake fortsatt holder til), og Johnson rekrutterte sangerinnen Deborah Perry samt sin gamle kumpan Mark Harris og hans makker fra gjøglerbandet Hamster Theatre, Dave Wiley. Med uvurdelig hjelp fra Bob Drake på noen sentrale bass-spor samt gudbenådet produksjon slapp det “nye” Thinking Plague et av 90-tallets store musikalske jordskjelv - det banebrytende nybrottsarbeidet In Extremis. Vi gir ordet til Tarkus’ in Extremis anmelder: “Den hårreisende kompleksiteten som preger nær sagt hvert sekund av denne 52 minutter lange CD’en omfatter ethvert tenkelig plan av den “ferdige” lyden; komposisjonssom produksjonsmessig, rytmisk som harmonisk, lyrisk som instrumentalistisk [...]. In Extremis handler [...] om låter, med dekonstruerte, men likevel definerbare former og vendinger, slik at musikken danner en imøtekommende karakter hvis slutningsdannende inntrykk ikke blir av et ‘teknisk dyktig band med vanskelig materiale’, men av altomfattende kompositorisk autoritet [...]. Ånden fra Henry Cow, Egg (ca. Civil Surface) og Kohntarkoszera Magma finnes her, det samme gjør ballasten fra Charles Ives, John Cage, Yes, Slayer og Björk!” (Rikard A. Toftesund, Tarkus nr. 10). Thinking Plagues hittil siste album, A History Of Madness, kom ut høsten 2003, og følger delvis i samme spor som forgjengeren, selv om den nok spriker noe mer i uttrykket – blant annet er det blitt plass til et par rene improviserte stykker for soloinstrumenter, og Mike Johnson har også stått for et par elektroniske klangflateeksperimenter av både medidativ og mørk hypnotisk karakter.. Plata befester Thinking Plagues posisjon som blant de de mest autoritære og visjonære brobyggere mellom rock og kunstmusikk på dagens musikkscene. Anbefalte utgivelser Early Plague Years (Cuneiform, 2000) De to første TP-platene gjenutgitt på en enkel CD i lekker innpakning. En frisk og kanskje litt mer “umiddelbar” og intuitiv tilnærming enn på de senere platene. In This Life (RER, 1989) Fantastisk gjennomført plate som skjeler til “art song”-konseptene hos Art Bears og News From Babel. Ifølge Mike Johnson selv er dette kanskje bandets artistisk sett mest integrerte album. In Extremis (Cuneiform, 1998) Jeg siterer med glede Trond Gjellum: “Fantastisk nybrottsarbeid som står som et fyrtårn innen moderne prog og avantgarde”. Essensiell. U Totem U Totem er altså den allerede omtalte fusjonen av 5UU’s og Motor Totemist’s Guild, som eksisterte mellom 1989 og 1994, og som rakk å gjøre to gode album før de skilte lag. Det er ikke så mye å si om musikken som ikke allerede er nevnt tidligere, for U Totem låter strengt tatt akkurat slik man U Totem skulle tro at en krysning mellom disse to COMA-bandene ville gjøre. Det eneste som kanskje bør kommenteres er at Grigsbys fascinasjon i forhold til østlig/ orientalsk mytologi og mystikk skinner en god del tydeligere gjennom i U Totem enn for eksempel i MTG, og dette avspeiler seg både på det musikalske og tekstmessige plan. Strange Attractors U Totem (1990) er et album med løsrevne, ofte veldig lange, verk, mens Strange Attractors (1994) er et ekte konseptalbum hvor en serie med løst beslektede noir-noveller med handling lagt til Tokyo blir tilsatt musikk, enten ved ren hørespillaktig lydlegging hvor ledemotiver, dynamiske strukturer som følger tekstens spenningskurve samt en del effekter brukes rent programmusikalsk, eller ved at teksten på operamanér resiteres (resitativ og arie er de to typene sangnumre i klassiske operaer. Red. anm.) mens resten av komposisjonen bygges tett rundt vokalen. Begge disse albumene hører til blant de absolutte høydepunktene i de impliserte musikantenes respektive karrierer, og Chris Cutler har uttalt følgende on U Totem: “The closest thing to Henry Cow in complexity...world class playing and singing...there is nothing else like this now”. Anbefalte utgivelser U Totem (1990) En myriade av ulike stilarter og sjangre forenes i lange, fullendte og episk anlagte komposisjoner som framføres med total innlevelse og barberbladpresisjon. Strange Attractors (1994) En stor musikalsk OG litterær opplevelse! Autoritær avant-noir med østlig inspirasjon. “Arkivaren” måtte dessverre utgå denne gangen på grunn av plassproblemer, men han kommer sterkt tilbake i neste nummer. Temaet for neste del av serien er 60- og 70-tallets Tyskland Tarkus nr. 29 Side 17
Page 1 and 2: m a g a z i n e T I D S S K R I F T
Page 3 and 4: Når progband møter veggen og fors
Page 5 and 6: 4 JETHRO TULL andre Tull-kjennemerk
Page 7 and 8: Vi snakker med… Håkon Graf Håko
Page 9 and 10: det en turné med Terje Rypdal, og
Page 11 and 12: akte han i grava. Jeg hørte han fo
Page 13 and 14: Vi snakker med: Circles End Sist vi
Page 15: Over-nite Sensation (1973) og Apost
Page 19 and 20: Anmeldelser ALPINE THOSE MYRIADS! y
Page 21 and 22: DARLING d2r Format CD Nasjonalitet
Page 23 and 24: du interessert i å sjekke ut Kampe
Page 25 and 26: ygger sakte opp mot en grandios avs
Page 27 and 28: LUCIFER WAS blues from hellah Forma
Page 29 and 30: hadde sett de hadde tråkket i litt
Page 31 and 32: selig opp. Siste tilskudd i så må

Tarkus nr 29 - Tarkus Magazine

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?