Tarkus nr 29 - Tarkus Magazine

More documents

Recommendations

Info

mye improvisasjon og virtuositet samtidig som det var lange, digre forløp og høy grad av kompleksitet. Tarkus: Et spørsmål for alle orgel-freaks; hva slags orgel benyttet du i Ruphus? Håkon Graf: Jeg hadde fått tak i et Hammondorgel, type BC-modell. Den ser akkurat ut som en B3, men er laget før Leslie-kabinettet ble oppfunnet. Det innebærer at orgelet hadde to tonegeneratorer for å skape en slags chorus-effekt. Den ene var stemt litt forskjellig fra den andre, slik at tonen virkelig svevde! Orgelet stod plassert på et menighetshus i Prinsdal, og hadde visstnok blitt benyttet under nazi-gudstjenester i Majorstua kirke under krigen (!), og ble senere nedgravd i en bunker. Siden ble det tatt opp igjen og satt på Landbruksutstillingen på Lambertseter i 1962, før det altså havnet i Prinsdal. Orgelet hadde fullt pedalsett, tonekabinett og to manualer. Et svært og flott orgel. Jeg fikk høre om orgelet da jeg var ekspeditør på Hagstrøm. Det kom en fyr fra Abildsø innom en dag, som viste seg å være ungdomsleder i denne menigheten. Han sa; “Du vet, det orgelet der skulle du hatt. Det er jo jævlig bra, og menigheten skjønner ikke hva de har en gang. Nå skal de ha seg pipeorgel der ute! Fyren som spiller orgel der er utdannet organist og er ikke fornøyd med det. Dette blir helt feil, mener han.” 5000 kr. skulle de ha for orgelet, og jeg kjøpte det. Vi bar og sleit på det i forskjellige turnébusser med Ruphus... Stort apparat Med i bandet hadde vi mange dyktige folk. Asle Nilsen (bass, fløyte), som i dag driver med PAutstyr, var en veldig god organisator og flink med økonomi. Han la opp lange løp med nedbetaling av lån, kjøp av busser og bygging av PAanlegg. Hans Petter Danielsen (gitar), som i dag er studiotekniker, satt hjemme på Tåsen og loddet. Han kjøpte sponplater og materiale og bygde PA-anlegg fra bunnen av. Det endte med at vi hadde et svært apparat som omfattet buss, køyesenger, sjåfører, bærehjelp, logoer, plakater etc. I tillegg fikk vi etterhvert platekontrakt. Det skjedde etter at vi hadde spilt i et radioprogram i NRK for Erling Wicklund. Det må ha vært i 1972- 73. Den samme tapen ble brukt til å presentere musikken for Polydor. Jeg husker ikke akkurat hvor mange komposisjoner vi spilte inn, men jeg var nok ganske dominerende på komponistsiden. Herbie Hancock En dag dumper jeg borti en merkelig skrue av en fyr som heter Jon Eberson, og jeg havner på fest hjemme hos han. Eberson spilte ei plate av Herbie Hancock & The Headhunters. Da skjedde det noe med meg altså! En slags energiforandring. Jeg tok helt av og kjente at det skjedde noe inne i meg som gjorde at det åpnet seg helt nye rom i forståelsen og opplevelsen av liv og musikk. Her fikk jeg kombinasjonen av jazz som jeg hadde fått via Jimmy Smith, via min interesse for be-bop-jazz, samt en nesten barnslig lekenhet. Jeg opplevde intellektualiteten - altså innsikten og fagligheten gjennom den europeiske komposisjonsdelen. Dette var en form for energi, trøkk og groove som jeg ikke hadde hørt før. Jeg hadde jo hørt en del på Steve Wonder, James Brown og svart musikk, men jeg syntes det ble for monotont i lengden. Her fantes det noe som tok tak i det elementet også. Derfra gikk det et par måneder og jeg kjente at jeg ikke lenger greide å være i den stramt arrangerte formen, men ønsket å søke inn i dette landskapet. Jeg byttet ut orgelet med elpiano og alt det som hørte med i keyboardpakka som var typisk for denne stilen. Minimoog hadde jeg allerede, og det viste seg at det fantes nye bruksmåter for dette instrumentet i denne sjangeren, nærmere bestemt innenfor funk/jazz. Weather Report og deres Mysterious Traveller hørte jeg umiddelbart etterpå og tok like mye av. Dette ble helt réelle ting for meg og da opplevde jeg alt annet som helt låst. For meg var dette snakk om livet, om kulturer og måter å leve på. Moose Loose Jeg begynte å musisere med Jon Eberson i en helt annen form for samspill. De faste bandene som bestandig skulle konkurrere med andre band Ruphus 1975. Håkon Graf nr. 2 fra venstre løste seg opp, slik at det ble lagt fokus på musikere som spiller sammen - kort og godt. Gruppa fikk navnet Moose Loose og bestod av Espen Rud (trommer), Pål Thorstensen (bass), Jon Eberson (gitar), Trond Villa (fiolin) i tillegg til meg på keyboards. Jeg mistenker at Eberson muligens hadde en slags Mahavishnu Orchestra-modell i tanken bak dette bandet. Jan Hammer som var keyboardist i nevnte band, tok meg også helt med storm. Han hadde bidratt med mye flott østeuropeisk kultur i sine jazzimprovisasjoner samt en minimoog-teknikk og elpiano-lyd som var helt personlig. Han hadde virkelig gått inn i disse instrumentene og funnet frem til lyder som ingen andre hadde. Da begynte jeg å høre på helt andre former for musikk og gikk helt bort fra det pompøse, store rockete opplegget. Club 7 Jeg havnet i et miljø på Club 7. Dette var i 1975- 76 og på denne tiden kom faktisk min far inn som en motiverende faktor. I motsetning til min mor, som var mer bekymret for miljøet og etiske verdier, synd og skam - feide han det bare vekk og fikk meg til å fokusere på det å drive med musikk. Jobbe, øve og være streit. Ikke behøve å dope seg sønder å sammen for å skjønne noe, eller henge nede i mørke kjellere med sikkerhetsnåler i tunga (!). Det gikk mer på å spille og forstå, å studere og gå inn i ting. Stå opp om mårran rett og slett og begynne å arbeide! Club 7 ble et senter der vi hadde mat, øvingsrom, et møtested og et miljø vi ble en del av. Der vanket Jon Eberson, Jon Christensen, Balke-brødrene, Sveinung Hovensjø, Sigurd Køhn og en del andre folk som dukket opp. Vi dro i gang et slags partyband der vi holdt på med afrikansk folkemusikk og improvisasjon. Vi hadde hele tiden fire-fem konstellasjoner gående samtidig og nye samspillsformer tok stadig form. Let Your Light Shine Tarkus: På denne tiden utkom Ruphus tredje album Let Your Light Shine (1976), et album som markerte et vesentlig veiskille for gruppa. Symforocken var byttet ut til fordel for jazzrock og dette ble vel også ditt siste album med Ruphus? Håkon Graf: Det albumet var et slags forsøk fra min side, på å bringe med meg Ruphus-konseptet ut i den nye dimensjonen jeg hadde oppdaget. Vi fikk med oss Terje Rypdal som produsent og resultatet ble en løsere, åpen organisert form for jazz/fusion. Det hele begynte å løsne litt og tok andre former. Jeg har faktisk hørt veldig mye bra om det albumet i ettertid. Etter en konsert på Club 7 ble jeg kontaktet av en tysker som studerte i Norge. Han påstod han kunne sette opp en turné i Tyskland. Jeg var nok litt halvskeptisk så jeg sendte han videre til Asle Nilsen. Da sluttet jeg vel i Ruphus ca. en måneds tid etterpå. To-tre uker etter det igjen hadde denne fyren ordnet en måneds turné i Tyskland. Gjennom Let Your Light Shine åpnet det seg et marked der nede som viste seg å være stort og mottakelig for akkurat denne musikkformen. Det var greit nok. Jeg var opptatt av å spille med mange forskjellige folk og produsere. Jeg lærte mye nytt og utviklet meg. Hawk On Flight Jon Eberson og jeg hadde vært i Sverige en tur, på en slags alternativ Grand Prix festival. Der fikk vi høre en bassist som het Matz Nilsson, og det endte med at han ble med i Moose Loose. Etter å ha spilt inn ei skive med Moose Loose som het Transition (1977) bestemte jeg meg for å starte opp et eget band. Bandet ble hetende Hawk On Flight og der fikk jeg med meg Matz Nilsson (bass), i tillegg til to, litt yngre folk fra Gøteborg, dvs. Ulf Wakenius (gitar) og Niels Nordin (trommer). Navnet Hawk On Flight ble vel egentlig laget av en slags stund-poet fra Gøteborg. Vi hadde jo ikke noe navn på dette bandet vårt og spilte kun det vi var hypp på. Vi gjorde noen jobber i Gøteborg og der var det en fyr som ble kalt “Pära” som gikk rundt og sa ting... En slags skald, og en ganske artig fyr. Han sa; “Du Håkon..., fan det bandet här låtar som en jävla flight va (?)...som kommer inn over New York om natten eller Los Angeles eller noe altså... En Håkon flight altså? Fan, ved slickt sound! Vilken urban sound ni har altså...”. Hawk On Flight ble derfor bandets navn. Etterord Det bør nevnes at Håkon Graf også var involvert i jazzrockgruppa Blow Out, et band ellers bestående av Jon Eberson, Sveinung Hovensjø, Jon Christensen og Miki N’Doye. Etter dette fulgte Side 8 Tarkus nr. 29
det en turné med Terje Rypdal, og Håkon gjorde også flere konserter med Jan Garbarek. På 80-tallet dro han i gang bandet Grafitti, et band som lå noe mer i jazz/funk-landskapet. Han har turnert i Japan, Europa og USA, opptrådt på en rekke store jazzfestivaler i hele verden. I dag er Håkon fremdeles en aktiv musiker og er bl.a. involvert i prosjekter som Salsadip og Los Soneritos. Bildene er hentet fra: Boka “Norge i Rock Beat og Blues - del 2” av Willy B, Håkon Grafs hjemmeside og ulike Ruphus CD-booklets. De tre essensielle Ruphusplatene - alle med Håkon Graf New Born Day (1973) Heavy-prog med to vokalister, Rune Sundby og Gudny Aspaas. Ikke minst når de to synger sammen gir plata en viss soul-følelse. Men her er også helt tydelige proginfluerte ting, ikke minst i kompet som allerede nå har et klart Yes-preg. Graf konsentrerer seg i hovedsak om Hammond, og med en spillestil ikke ulik Tony Kaye (tidligere organist i Yes) forsterkes inntrykket av plata som en soul/jazz-utgave av tidlig Yes iblandet litt “Vertigo-prog”. Gudny Aspaas markerer seg som en kraftfull vokalist, en stemme som musikk-Norge skal få mye glede av. LP: Polydor 1973 CD: Pan Records 1993 Ranshart (1974) Her har fascinasjonen for Yes virkelig tatt grep. Begge vokalistene fra debutalbumet er borte og har blitt erstattet med Jon Anderson- ”soundalike” Rune Østdahl. Graf har supplert Hammondorgeled med tidsriktige Minimoog og Mellotron, og Ranshart er en gjennomført symfonisk progplate. Låtmaterialet holder bemerkelsesverdig godt den dag i dag. En av de beste norske 70-talls progplatene. LP: Polydor 1974 CD: Pan Records 1999 Let Your Light Shine (1975) Ute av gruppa er Rune Østdahl, likeså Yes-taktene. Gudny Aspaas er tilbake, og med Terje Rypdal som produsent er det duket for jazz-rock. Graf konsentrerer seg om elpiano, Minimoog og string-synth, og låtene Sha Ba Wah og Corner/Second Corner er gode eksempler på bandets nye retning. Plata veksler fra det glimrende til noe som grenser mot det glattpolerte fusion-soundet bandet skulle presentere på sine senere plater, men den er akkurat kreativ nok til at den er interessant også for prog-fans. LP: Polydor 1976 CD: Brain Records Prog-pludder Erg var en avlegger av Pallas som eksisterte i en liten periode i 1984. Nå har besetningen kommet sammen igjen for å gjøre nyinnspillinger av låtene som ble skrevet på denne tiden. Vokalist Euan Lawson skal synge. Mer informasjon finner du på www.ergmusic.co.uk 29. juni slipper Rush sitt neste album Feedback. Dette er et album fullt av coverlåter som har påvirket bandet på en eller annen måte. Glass Hammer har i disse tider sluppet en live DVD. I august skal Dream Theater og Yes spille et knippe konserter sammen. Etter noen års pause, er bassist Jeff Berlin (best kjent fra bandet Bruford) klar med et nytt soloalbum kalt Lumpy Jazz. Når dette leses er en ny DVD med Pink Floyd ute. Tittelen er Inside Pink Floyd: A Critical Review 1967 – 1996. Trent Gardner har nå avsluttet skriveprosessen I forkant av et nytt Magellan-album som kan ventes i november på Inside Out Music. Pendragon har et nytt forum for alle fans av bandet på www.pendragon.mu/forum Tarkus nr. 29 Side 9
Page 1 and 2: m a g a z i n e T I D S S K R I F T
Page 3 and 4: Når progband møter veggen og fors
Page 5 and 6: 4 JETHRO TULL andre Tull-kjennemerk
Page 7: Vi snakker med… Håkon Graf Håko
Page 11 and 12: akte han i grava. Jeg hørte han fo
Page 13 and 14: Vi snakker med: Circles End Sist vi
Page 15 and 16: Over-nite Sensation (1973) og Apost
Page 17 and 18: sonansbehandling. En del bruk av el
Page 19 and 20: Anmeldelser ALPINE THOSE MYRIADS! y
Page 21 and 22: DARLING d2r Format CD Nasjonalitet
Page 23 and 24: du interessert i å sjekke ut Kampe
Page 25 and 26: ygger sakte opp mot en grandios avs
Page 27 and 28: LUCIFER WAS blues from hellah Forma
Page 29 and 30: hadde sett de hadde tråkket i litt
Page 31 and 32: selig opp. Siste tilskudd i så må

Tarkus nr 29 - Tarkus Magazine

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?