Tarkus nr 29 - Tarkus Magazine

More documents

Recommendations

Info

tildels meget interessant opptak, blant annet et knippe demoer fra 1969 laget i samarbeid med Mike Rutherford. Nå har han gjort en nytt dypdykk, noe som har resultert i to nye CDer med tidligere uutgitt materiale. Det kan forsåvidt merkes at han har vært der før, for det utvalget som nå foreligger har verken den samme historiske eller musikalske verdi som Volume 1. Dog, verd å merke seg på CD1 er den vakre The Anthem From Tarka Demo fra 1988 og Scottish Suite II som utfyller den fine Scottish Suite fra PP&P II. På CD 2 finner vi Shady Arbours innspilt av Phillips og Mike Rutherford for The Geese & The Ghost (men uutgitt til nå), Desert Suite, skrevet for et audiovisuelt prosjekt om Midt- Østen, og en av de få gangene Phillips forlater det erke-engelske. I Fantomas Opening Theme har han med seg den originale Genesis-trommisen John Silver. Lydkvaliteten er ofte så som så, og mye av musikken er framført utelukkende på akustisk gitar. Nå har Anthony Phillips en egen evne til også å gjøre musikk for solo 12- strenger spennende, og selv om det er lekkerbiskner innimellom er nok to fulle CDer i meste laget selv for fanatiske fans. Med andre ord, det er fare for at det blir fra arkivet - til arkivet. www.voiceprint.co.uk www.anthonyphillips.co.uk TUNA LAGUNA it’s a fudge Format CD Nasjonalitet Norge Innspilt 2003 Utgitt 2004 Plateselskap Guano Katalognr GUAN001 Spilletid 39:01 Rikard A Toftesund orsk post-rock har fått sine merkenavn i Monopot, Salvatore og Mold (hvis Hello Fore- N ign Country var blant mine yndlingsskiver fra gamlelandet i fjor). Tuna Laguna kommer fra Lofoten og kjører en helinstrumental variant av formen - en form som har et minst like uklart betydningsinnhold som “progressiv rock” i allmennhet. Jeg registrerer at anmelderen i Mute gir sekstetten trekk grunnet noe som hevdes å være urimelige mengder musikalsk påtrykk fra Tortoise. Vel, ung må verden ennu være – på It’s a Fudge skules det nemlig atskillig sterkere til virkelig fordums tider. Strengt tatt er det vel kun platens banale tittel og det simplistiske landskapsfotoet på omslaget som angir bandets sokn, utover de rent overfladiske likhetene (analog instrumentering og produksjon, repetitive teksturforskyvninger, fragmentert ostinatbruk); Og det kunne jo tenkes at Tuna Laguna og Tortoise delte noen av de samme kildene, eller? Lady Mongolia tripper muntert og halvjazzet av gårde i forlengede polyrytmiske melodiløp, det river og svinger og lyder rett så mathrockaktig (disse folkene kan sin Don Caballero og Uzeda). I One Who Brings Joy møtes vemod og drama i linjedragning mot et punkt mellom Matching Mole og Can, mens den sprettende Drink What I Drink (I Drank Judys Drink) nærmest fremstår som en forsømmelse fra restproduksjonen til Fläsket Brinner eller Samla Mammas Manna. Et konstant fokus på varme, blide lyder og effekter (Rhodes, monofone synther, samkjørt el/ak-gitar, skarpt rom i slagverket mot flyt i cymbalene) bidrar til å åpne musikken mot lytteren, samtidig som referansene til visse genretradisjoner blir opplagte. CDen lanseres som EP, men med tanke på at total spilletid er lengre enn din gjengse 70-talls LP blir dette villedende. Ikke det at produktet forringes, men... vel, la oss si at du får en aldri så liten overraskelse hvis du lar platen ligge i spilleren etter oppgitt sirkuleringstid. Gjerne med ekstra høyt volum. Anbefalt. www.guano.no FAMLENDE FORSØK one night i had a frightful dream Format LP/CD Nasjonalitet Norge Innspilt 1986-2000 Utgitt 2003 Plateselskap September Gurls Crawling Chaos/SHiT Katalognr SG P 33 Spilletid 61:38 Jon Christian Lie amlende Forsøk fra Arendal/ Eydehavn startet så tidlig som i F1981 og har bak seg LP’en Ars Transmutatoria (1990), flere kassettutgivelser samt utallige bidrag på ymse kassettsamplere. De må kunne sies å ha operert rimelig på siden av sin samtid og det øvrige musikkliv med sin til dels ekstreme musikkform. Opprinnelig var gruppa sterkt inspirert av den industrielle bølgen som herjet på slutten av 70-tallet med band som Cabaret Voltaire og Throbbing Gristle, og har derfra snirklet seg mer og mer inn i sitt eget univers. Famlende Forsøk er forøvig også et band med visse personelle tilknytninger til psykedeliaorkesteret The Smell Of Incense. One Night I Had A Frightful Dream er gruppas første LP på 13 år. Utgivelsen er en hyllest til den legendariske skrekkforfatteren H. P. Lovecraft. En meget spesiell forfatter som var svært så opptatt av frykten som fenomen, og drømmenes verden. En kilde til inspirasjon for utallige band, filmskapere og kunstnere. Dette prosjektet har Famlende Forsøk syslet med over en periode på 16 år, dog ikke så veldig intensivt. Gruppa har fått tillatelse til å benytte flere av Lovecraft sine tekster til dette prosjektet, så vel som enkelte av forfatterens personlige brev. Ved avnytelse av dette verket henføres lytteren inn i en dunkel underverden der de fleste musikalske regler opphører. Det åpenbarer seg en monoton lydvegg der tungsindige harmoniumtoner setter stemningen. Så trer den umiskjennelige, men akk så urovekkende vokalen til BRT frem med noen tungt fordøyelige, poetiske utbrudd signert Lovecraft himself; “The oldest and strongest emotion of mankind is fear. And the oldest and strongest fear is fear of the unknown...”. Instrumenteringen inkluderer forøvrig elektroniske virkemidler som loops, lydeffekter samt keyboards, gitar, bass, strykere og ulike blåserinstrumenter. Bruken av instrumenter er svært ukonvensjonell og benyttes først og fremst til å skape en bakgrunn av lydlandskaper med rikelig klang og atmosfære. Til tider luftig, vakkert og åndelig beslektet med tidlig Tangerine Dream, men tidvis også høyst marerittaktig og klaustrofobisk. Den til tider difuse og monotone tilnærmingen lykkes godt i å fremkalle følelsen av en drømmeverden. På toppen av det hele en vokalist som bedriver opplesning på engelsk med en utpreget norsk aksent, med sørlandssus og det hele. Men like fullt en virkningsfull effekt. Denne skribenten har egentlig alltid hatt litt sansen for det Famlende Forsøk driver med. På bakgrunn av tidligere møter med gruppa var forventningene svært blandet, men det skal innrømmes at det er overraskende hvor hørbar denne plata faktisk er. Mindre støybefengt og mer musikalsk enn forventet hvilket muligens er et positivt trekk. Gruppa selv hevder den trolig ville blitt en mørkere affære om den hadde utkommet for ti år siden. Meget mulig det. Kategorisk sett er plata i bunn og grunn vanskelig å plassere, fordi vi her kanskje har å gjøre med et av landets mest særegne, spesielle grupper. Uttrykket er progressivt så det holder. Kanskje mer i egenskap, enn direkte relatert til progrock som sjanger. Her finnes nemlig svært få rockelementer (og takk for det), men det lånes stemningsmessige hentydninger fra psykedelia, folk, etnisk og space. En fascinerende og svært uttrykksfull utgivelse som trygt kan anbefales hvis man er ute etter noe som er utradisjonelt, dystert stilistisk og kunstnerisk. Utgivelsen er forøvrig tilgjengelig i både LP- og CD-format. ch@osland.com OHM live on kpfk 90.7 fm Format CD Nasjonalitet USA Innspilt 2003 Utgitt 2004 Plateselskap Lion Music Katalognr - Spilletid 40:13 F usion kan være så mye og mangt. Det kan være grensesprengende og henrivende musikk, men det kan like gjerne gli over i ørkesløs liring og solovirksomhet over mer eller mindre spennende vamp og riff. Trioen OHM ligger i grenselandet mellom disse to ytterpunktene. Bak trommene har de Kofi Baker, sønnen til legendariske Ginger Baker fra Cream, og gitarist Chris Poland har gjort seg bemerket i en rekke sammenhenger av mer heavy metal art. De har gode temaer og interessant variasjon i låtmaterialet, men det blir mye “se vi kan spille jævlig fort” - spilling, og mye liring på tre instrumenter litt kjedelig, mye fordi det oppleves litt tynt når bare to personer ligger under og komper mens den tredje har solo. De kunne rett og slett ha roet det litt ned litt oftere slik at musikken hadde fått et nødvendig pusterom. Samspillspassasjene er det som fremstår som helt klart best, og det kunne vært noe de kunne ha fokusert mer på. Men i en verden full av mye musikk av særdeles varierende kvalitet, skiller OHM seg likevel ut i en positiv retning. Tidvis har de Mats og Morgan- takter som popper opp her og der, og det groover nå og da veldig bra. Med litt mer innstramming i jammeavdelingen, ser vi kanskje konturene av et oppadgående fusionband. www.lionmusic.com Trond Gjellum Side 26 Tarkus nr. 29
LUCIFER WAS blues from hellah Format CD Nasjonalitet Norge Innspilt 1983-2000 Utgitt 2004 Plateselskap Transubstans Records Katalognr TR-001 Spilletid 41:25 Jon Christian Lie ette albumet har en nokså spesiell forhistorie. Blues From DHellah baserer seg nemlig på grunnkomp fra innspillinger foretatt allerede tidlig på 80-tallet. På den tiden spilte Thore Engen gitar i gruppa Plann – et band som rakk å utgi to LP’er, samt en single. Deres tredje album ble aldri utgitt, og har siden ligget i private arkiver i snart 20 år. Da opptakene ble gjenfunnet i nyere tid, fikk Engen umiddelbart en følelse av at dette var et låtmateriale som var nærmest skreddersydd for hans nåværende band Lucifer Was. En del grunnleggende spor er beholdt, og siden har bandet gått inn og bygget på dette igjen, foretatt overdubs på gitarspor, lagt på strykerseksjon, ny vokal, ny perkusjon etc. En arbeidsmetode som for utenforstående sikkert kan høres ut som reinspikket galskap, men faktum er at det ferdige resultatet lyder overraskende konsistent og i tråd med Lucifer Was-uttrykket. Det kan da heller ikke direkte høres at innspillingen har foregått i omflakkende studioer over en periode på 20 år. Produksjonen involverer over 20 musikere og inkluderer både stryker- og blåserseksjon. Strykerne er hentet inn fra Kristiansand Kammerorkester og er arrangert av komponisten Dagfinn Koch. Stilmessig har de beveget seg dypere inn i det blues-inspirerte terrenget med denne plata - vel og merke gjennom den mer mollstemte avarten av uttrykket. En noe tilbakelent form, som likevel ivaretar bandets røtter innenfor heavyprog, fremdeles med 70-tallsvibbene intakt. Sentralt i lydbildet finner vi den skrubbsultne bluesgitaren til Thore Engen, samt den alltid like overbevisende vokalen signert Jon Ruder. Jeg vil også få nevne den spaceorienterte synthesizer-guruen Kikkan Fossum (kjent fra The Cut/Plasma, døde i 1996) hvis innsats er tilnærmet magisk. Det orkestrale aspektet med strykerseksjon tilfører så mangt (les; dramatikk, nerve og dybde), er vågalt, moderne arrangert og stikker seg ut som klar melodistemme helt på linje med de øvrige instrumentene. En sterkt dynamisk faktor som absolutt er smidig integrert i lydbildet og som virkelig går detaljert til verks i ymse komplekse passasjer. Skal jeg trekke frem et høydepunkt vil det trolig bli Mire hvor Lucifer Was viser seg fra en interessant symforelatert side med nærmest atonale, orkestrale lydvegger. Både knallhardt og med et sterkt dramatisk tilsnitt. Muligens elementer litt i retning nyere Jethro Tull, men hakket bedre! På den negative siden må denne skribenten trekke frem den blåserdominerte Lucilla’s Gone. Her ble det et visst anmassende janitsjarpreg som ikke helt kledde helheten. Dessuten er denne litt vel lik Legends Waiting (To Appear) fra bandets forrige album i visse vendinger. Personlig føler jeg at det først og fremst er orkestreringen som redder albumet, og at selve låtmaterialet som sådan er et stykke fra eksempelvis forgjengerens kvaliteter i styrke og spennvidde. Dette til tross for mange flotte øyeblikk som neppe vil skuffe bandets glødende tilhengere. Jeg velger å se med spenning på hva samarbeidet med samtidskomponisten Dagfinn Koch kan bringe i fremtiden. Som nevnt et betydelig mer bluesorientert album denne gangen, så misliker du blues intenst spørs det vel om dette er plata for deg. Strengt tatt er vel betegnelsen “space/blues/heavy/prog” et skritt nærmere sannheten. Høres dette spennende ut så nøl ikke med å sjekke ut Blues From Hellah… www.geocities.com/luciferwas Distributør: www.progrock.no THORK weila Format CD Nasjonalitet Frankrike Innspilt 2003-2004 Utgitt 2004 Plateselskap Thork Katalognr - Spilletid 66:30 I Rikard A Toftesund DIVERSE ARTISTER blackmore’s castle – a tribute to deep purple Dette er rett og slett et hyllest-album dedikert Richie Blackmore og herrens mest kjente band. Som seg hør og bør får vi servert klassikere på løpende bånd fremført av ulike grupper som f.eks. Condotion Red, Mister Kite og Arabesque. Gitarist Lars Eric Mattsson (Condition Red) ser ut til å hatt en finger med i spillet på store deler av albumet, enten som tekniker, produsent eller utøver. Stort sett ren planking av originalene, med sterkt variabelt resultat. Condition Red er vel det eneste bandet som makter å tilføre noe som helst nytt med en ganske frisk utgave av Deep Purple-klassikeren Black Night, krydret med sitarer, fiolin og tverrfløyte. Mest for for Blackmore-samlere. Finland/Sverige 2003, Lion Music, www.lionmusic.com (Jon Christian) WALTER THOMPSON PEXO – a soundpainting symphony Man kan komponere på en rekke forskjellige måter, og samtidskomponisten Walther Thompson har tatt utgangspunkt i 700 bevegelser som skal indikere en eller annen form for handling som skal utføres under improvisasjon hos musikere, dansere og skuespillere. Ved hjelp av disse bevegelsene kan dirigenten altså styre improvisasjonen. Konseptet høres spennende ut, men jeg synes det kanskje i samme grad ikke så lett lar seg overføre til plate. Det låter ikke så innmari langt unna annen musikk som ofte puttes i båsen “improvisert samtidsmusikk”, og jeg tror nok at dette er et verk som nok er mer interessant å overvære i en konsertsal der man også kan få med seg den visuelle biten. USA 2001, Nine Winds, www.ninewinds.com/www.wtosp.org (Trond G) Tarkus nr. 22 anmeldte jeg debutplaten til denne franske sekstetten, som har medlemsforgreininger til gruppene Syrinx og Nil. I likhet med disse forvalter Thork et temmelig mørkt og introvert sound - “Dark Folk Progressive Rock”, som de selv kaller det. Det første som råker meg idet jeg starter CDen, er forvissningen om at de vesentligste hakene ved forrige album er borte; Vokalisten/gitaristen er ny. I tillegg har bandet funnet en mer stilsikker tilnærming til gothprog-konseptet, med en gjennomgående djerv atmosfærebygging som bl.a. betinges av hyppig “skrudd” harmonikk og meget overbevisende effektlag – elektroniske, vokale og akustiske. Hele instrumentarsenalet (sang, fiolin, fløyte, gitarer, bass, synther og programmering, Hammond og piano, slag) er for øvrig nyttet med større grep om WAPPA GAPPA wappa gappa Hvis det finnes noe som kan kalles “typisk japansk prog”, må det være Wappa Gappa. Musikken er full av dramatikk, hyppige vekslinger, kvinnelig vokal med masser av patos, tøffe gitarsoloer og ypperlig instrumenttraktering. Låtene spenner over det lett lyttbare, nesten poppete til det komplekse og storslagne symfoniske. Men så veldig mye nytt har de ikke å komme med, og jeg føler vel at det hele blir litt vel storslagent og pompøst etter hvert. Du har liksom hørt det før, minst en 25 - 30 ganger. Ikke min kopp te, men sikkert helt greit for dem som måtte falle for noen av de ovennevnte karaktertrekk. Japan 2004, Intermusic/Musea, www31.ocn.ne.jp/~wappagrappa/ (Trond G) kontekst på Weila, slik at de tidvis inkonsistente stemningstrekkene ved forgjengeren lyder utvisket. Det er ikke så lett å skulle beskrive gruppens konkrete preg, noe som taler for originaliteten av denne rett så fascinerende musikken. Thork har nok trukket en viss lærdom av sine landsmenn Halloween, rent bortsett fra at sistnevntes flørt med hysteri og psykose settes inn i en mye mer episk og helhetlig symfonisk sammenheng her. Som på debuten er stykkene lange, driftige og uforutsigbare så det holder, synkront med at all lyd vitner om betraktelige håndverksevner. Tarkus nr. 29 Side 27
Page 1 and 2: m a g a z i n e T I D S S K R I F T
Page 3 and 4: Når progband møter veggen og fors
Page 5 and 6: 4 JETHRO TULL andre Tull-kjennemerk
Page 7 and 8: Vi snakker med… Håkon Graf Håko
Page 9 and 10: det en turné med Terje Rypdal, og
Page 11 and 12: akte han i grava. Jeg hørte han fo
Page 13 and 14: Vi snakker med: Circles End Sist vi
Page 15 and 16: Over-nite Sensation (1973) og Apost
Page 17 and 18: sonansbehandling. En del bruk av el
Page 19 and 20: Anmeldelser ALPINE THOSE MYRIADS! y
Page 21 and 22: DARLING d2r Format CD Nasjonalitet
Page 23 and 24: du interessert i å sjekke ut Kampe
Page 25: ygger sakte opp mot en grandios avs
Page 29 and 30: hadde sett de hadde tråkket i litt
Page 31 and 32: selig opp. Siste tilskudd i så må

Tarkus nr 29 - Tarkus Magazine

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?