Tarkus nr 29 - Tarkus Magazine

More documents

Recommendations

Info

ALKEMY da 63 project En krysning mellom progressiv rock, progmetal og fusion er stikkordene for denne utgivelsen signert franske Alkemy. Dette er bandets første utgivelse og gruppa viser seg som en gjeng kompetente musikere med flere interessante tilløp. Deres fusionprog bærer i seg en del tyngre elementer og innbefatter iørefallende vokalpartier, side om side med tekniske instrumentalutflukter. Pluss for et rimelig fikst bass-spill. Foreløpig står ikke nivået på komposisjonene helt i forhold til det spilletekniske, men Alkemy er trolig på god vei. Ikke talentløst, snarere en typisk “midt på treet-kandidat”... Unicorn Records 2004, 63:31 (Jon Christian) DOGPOUND the hellbum Tung AOR-inspirert rock med større vekt på fengslende rock enn progressive/symfoniske referanser, preger denne utgivelsen fra det svenske bandet Dogpound. Selvsikker vokal og bra tyngde i kompet kan spores. Referansene kan trekkes i retning band som Van Halen, Freak Kitchen og ulike grungeband. Absolutt ikke talentløst, men lite relevant for de progressive fanatikere. Lion Music 2004 (Jon Christian) D SOUND kisember (ordinary man) Ja da, de kaller seg D Sound. Jeg skal være storsinnet og anta at navnelikheten med et visst norsk band er tilfeldig, selv om også ungarske Zsolt Dezso Murguly og hans band har en viss jazz-følelse. Men i første rekke er de et typisk “mørkt” prog-band med de sedvanlige dystre og tunge gitar-riffene, og en elegant space-følelse. Det tar ikke lange stunden før monotonien griper deg. Albumet er velprodusert og soundet er gjennomført, men du har hørt alt sammen før. Tekstene er forresten på ungarsk, uten at det er noe ankepunkt i seg selv. Periferic 2004 (Trond S.) JACK FOSTER III evolution of jazz raptor Tung jazz- og blues-influert neoprog med både heavy-lignende og symfoniske partier. Gjestemusikerne Trent Gardner (Magellan) og Robert Berry (3) er i stor grad med på å sette sitt særpreg på det ferdige resultatet. Plata er feilfritt framført og produsert, og Foster er slett ingen uinteressant artist. Problemet ligger i mangel på særpreg, og med det store utbudet av denne typen musikk, er det faktisk ingenting som får dette albumet til å stå ut i mengden. Den 14 minutter lange Nirvana In The Notes med sitt klassiske og ELPinspirerte tilsnitt forsøker å være annerledes og lykkes sånn halvveis. Men vi kan vanskelig se hvorfor en progelsker med trangt budsjett skulle ønske å velge nettopp denne plata. Musea 2004 (Sven) J P MOORE DRUM ‘N’ BASS volume 1 Skinnet bedrar ofte, og denne gangen til gangs. Ut i fra bandnavnet kunne dette være spennende greier, siden drum and bass har alltid tiltrukket meg. Men her ble jeg grundig lurt, for dette er ganske ordinær jazz-funk med nogo attåt. Et par lite interessante coverlåter har også presset seg inn og bringer ikke denne skiva noe særlig høyere opp på anbefaltlista mi. Blue Canoe Records 2004 (Trond G.) på første halvdel av 90-tallet. Med album som Serpents in Camouflage og Somewhere But Yesterday presenterte de en oppkonstruert, umelodisk og slitsom neoprog med Peter Gabriels alter ego (i form av vokalisten Cyrus) i fremste rekke. Det ble etter hvert lenge mellom utgivelsene, men helt borte har de vel aldri vært. Deres siste plate Playing Dead viser et mer lettflytende, men samtidig mer genuint komplekst og mer symfonisk band hvor de aller verste Genesis-taktene er polert bort. Vokalist Cyrus er fremdeles med fra originalbesetningen (sammen med Stuart Bell) og, bevares, han høres ut akkurat som før, men satt inn i denne musikalske konteksten blir ikke Gabriel-kloningen hans lenger parodisk. Bandet spiller på mange strenger, fra de mørke stemningene i Shades via den nesten Gentle Giant-aktige åpningen på Rivers Of Twilight (og avslutningen på Lunar Silence) til det voldsomme prog-eposet, den 15 minutter lange Falling From Sepiroth. For en som med gru hørte den klønete låtskrivingen på debutalbumet er det gledelig å konstatere at de virkelig har dratt seg etter håret på dette området. Det samme gjelder selve framføringen. Over 10 år i bransjen har gjort underverker, og de raser nå uanstrengt gjennom komplekse partier i en musikk som er så definitivt deres egen og ikke bare et oppgulp av hva andre har gjort før dem. Citizen Cain har kommet et godt stykke vei siden Serpents In Camouflage, men det er neppe dem som skal lede an i utformingen av den nye progressive rocken. Neoprog for de nysgjerrige. www.citizen-cain.com DJARMA 14 faces vol 1 live Format CD Nasjonalitet Japan Innspilt 2003 Utgitt 2003 Plateselskap Vital Records Katalognr VR-007 Spilletid 31:59 Trond Gjellum D jarma er en japansk kvartett som helt klart har latt seg inspirere av jazzrock av det litt mer vovede slaget som man gjerne finner på undergrunnsscenene i Chicago og New York, det vil med andre ord si blåsdrevet, energisk jazzbasert musikk med mye trøkk og driv. Mest av alt minner det litt om et mer kommerst Isotope 217: “70- talls detektime musikk med nogo attåt” som en kompis kaller dem. Om ikke det er av det mest særegne og spennende jeg har hørt, så er det på ingen måte noe ueffent bekjentskap. Det er driv og dynamikk og det melodiske materialet er så absolutt av en ikke helt gal klasse. Men for en lyd: dette er tatt opp med mikrofon i salen, og alt som heter produksjon er fraværende, noe som gir lyden en skjærende diskant som truer med å blåse øra av deg. Man kan i våre dager gjøre mye etterarbeid med selv en billig Elkjøp-PC med tilhørende programvare, så det finnes ingen unnskyldning for å legge noe slikt ut for salg. www.djarma.com DREADNAUGHT music en flagrante Format CD Nasjonalitet USA Innspilt 2002-2003 Utgitt 2004 Plateselskap Big Balloon Music Katalognr BBM1101 Spilletid 54:04 D Trond Gjellum readnaught er en løst sammensatt gruppe som spiller musikk i et grenseland mellom jazz, prog og groovy rock, noe som er litt på moten i USA i våre dager, med band som Critters Buggin og Galactic som de beste representantene. Man blander gjerne inn instrumenter fra syttitallsfusionen med moderne beats og rytmer, og skaper (særlig i Critters Buggin’s tilfelle) en uhyre spennende syntese av sjangre som resulterer i et veldig originalt uttrykk. Jeg synes vel ikke at Dreadnaught klarer helt det samme. Det blir for lite gode melodier og interessante vendinger. Det låter tidvis litt ubehjelpelig og amatørmessig, faktisk. En tynn produksjon trekker det hele heller ikke særlig høyere opp. Gode tilløp er det mange av, men ingen av ideene klarer å bringes fram til målstreken som utgjør en låt. Når det prøves på litt mer orkestrerte stykker låter det litt mer lovende, men det blir for lite av dette til at skiva kan bæres. I en verden fylt av masse spennende musikk, er ikke Dreadnaught det du nødvendigvis bare må ha. www.bigballoonmusic.com www.dreadnaught.com Side 20 Tarkus nr. 29
DARLING d2r Format CD Nasjonalitet USA Innspilt 2003 Utgitt 2003 Plateselskap Drums Productions Katalognr HD02 Spilletid 49:04 Trond Gjellum H al Darling er en amerikansk trommeslager og perkusjonist som nå er over oss med sitt andre album. Musikken kan best beskrives som en form for “over the top” prog, og slik som det nå framføres, låter det hele mest som Dream Theater på syre parret med en wannabe-samtidsmusikkomponist. Her er alle skjeve taktarter puttet inn i alle hjørner av låta, og det spilles fort og mye. Her er det flust av drama og dynamikk, og det hele er liksom gjort helt etter regelboka. Det melodiske materialet er helt greit, men det er ikke akkurat minneverdig stoff vi har med å gjøre. Det blir lite substans framfor glasur, og han kunne godt ha jobbet med komposisjoner og produksjon i større grad enn det er gjort. At han har puttet inn noen orkesterstykker for dårlig lydende MIDI-orkester bringer ikke heller helhetsinntrykket opp i de stratosfæriske høyder. www.haldarling.com JAMES BAND the electric eel has got me by the brain banana Format CD Nasjonalitet Norge Innspilt - Utgitt 2004 Plateselskap Bushda Records Katalognr - Spilletid 64:59 N Trond Gjellum orske James Band har hengt med en stund, og The Electric eel has got me by the brain banana, er deres seneste fremstøt. James Band har alltid hatt et sound som har vekslet mellom typisk syttitallsinspirert prog mikset med et hardrocklydbilde som slekter rett så mye på band som f. eks Deep Purple, og slik er det også på denne skiva. Surklende Hammond-orgel og tung gitarbruk har en fremtredende plass i lydbildet, og det er ikke tvil om at disse gutta kan rocke! Åpningskuttet The Love Song Of J.F Sebastian er en 19 minutter lang suite som veksler mellom en rekke musikalske uttrykk. Mye tøffe greier her, og bandet spiller enormt bra. Men problemet er at låta blir bare altfor oppstykket. Det høres mer ut som om man bare har slengt sammen en 6-7 låter under en paraply, og det hele blir låtende litt tilfeldig. Målet var sikkert å få til en spennende dynamikk og struktur, men nå låter det litt rotete. Sånn sett er de kortere låtene en smule mer enhetlige i soundet, og det er helt klart dette formatet som kler bandet best. Særlig låta James Is Dead er en tøff rocker med små innspill av nesten Dream Theater-aktige strukturer. En låt som godt kunne vært gjort til en målestokk for bandet til senere bruk. Alt i alt er det et helt greit album, men det oppleves litt langt og oppkonstruert som en helhet. Hvis de kutter ned antall partier i hver låt og utvikle heller de partiene har, vil det låte mer modent ved neste korsvei. ette tunglabbete konseptalbumet om oppfatninger av musikk begynner som jazzrock, men tar raskt opp i seg elementer fra tidlig Genesis og Echolyn. I et mellomspill på albumets første, ordentlige låt, The Plan That Failed får vi også en sekvens inspirert av Madness. Den klassiske prog-følelsen forsterkes på Makhtartam And The Low Brotherhood, som er mest bemerkelsesverdig med sine vokale eksperimenter med en viss øst-eurowww.jamesband.com HOLY LAMB beneath the skin Format CD Nasjonalitet Latvia Innspilt 2000-2002 Utgitt 2002 Plateselskap Periferic Records Katalognr BGCD 112 Spilletid 59:23 D Trond Sætre ANAND joy 4 ever Anand Mahangoe (opprinnelig fra Sør-Amerika og senere utflytter til Holland) er navnet på en svært så talentfull gitarist med opptil flere utmerkelser på samvittigheten for sitt gitararbeid. Joy 4 Ever er herrens andre album og dette er rett og slett et instrumentalt gitarorientert album. Etter sigende er Anands store forbilde Joe Satriani, hvilket skulle gi et visst pekepinn om hvilket landskap Anand opererer innenfor. Til forskjell fra mange andre gitaralbum dyrkes det ikke utelukkende “forten-deler”, men også en del følelsesladde, dramatiske symfopassasjer har funnet sin plass på dette albumet. Gjestekeyboardist er forøvrig Derek Sherinian (ex-Dream Theater). Forbeholdt de gitarfrelste. Lion Music 2003 (Jon Christian) TAKARA eternity Amerikansk gruppe med en “best of”-samling som spenner over 5 år av deres karrière. Melodisk, med klare likheter til Asia, spesielt i de eldste opptakene. Etter hvert blir bandet tyngre og metal-tricksene tydeligere, men fremdeles med sterk fokus på den enkle popmelodien. Får i ulveklær! Lion Music 2004 (Sven) UNDER RADIO bad heir ways Amerikansk kvartett som forsøker å gjøre mer ut av musikken enn bare å spille “power chords” bak slitsom vokal. Ved å blande inn fiolin (og mandolin!) skaper de et adskillig mer variert og nyansert lydbilde enn de fleste av sine kolleger. Med oppfinnsomme arrangementer og hederlig låtskriving plasserer de seg et sted mellom Discipline og black metal. Nåvel, kanskje ikke helt, men et forfriskende bekjentskap er de. Lion Music 2004 (Sven) SMEER loud and clear Adskillig mer tradisjonell progmetal serveres fra denne kanadiske kvartetten. Men de kan jobben sin og skaper et fyldig og tøft lydbilde (nesten bare i låta Mother roer de det ned, men det skulle da også bare mangle, stakkars mor). En over gjennomsnitt bra vokalist redder nok denne plata fra å bli veldig gjennomsnittlig på alle måter. Lion Music 2004 (Sven) DIVERSE ARTISTER the music of jimi hendrix Det er klart det er moro for alle disse ambisiøse gitaristene å spille Jimi Hendrix-låter som Stone Free, Foxy Lady og Bold As Love, men må de absolutt gjøre det på plate? Lion Music 2004 (Sven) NAAMAH resensement Trommer og gitarer flagger metal mens kvinnelig vokal og keyboards flagger melodisk neoprog. Slikt blir det ofte verken fugl eller fisk av, så også her. Dog blir det allikevel en relativt spiselig miks av tunge og lette elementer. Annie Haslam møter Barron Blod. Metal Mind Productions 2004 (Sven) Internett: www.lionmusic.com • www.metalopolis.com. Tarkus nr. 29 Side 21
Page 1 and 2: m a g a z i n e T I D S S K R I F T
Page 3 and 4: Når progband møter veggen og fors
Page 5 and 6: 4 JETHRO TULL andre Tull-kjennemerk
Page 7 and 8: Vi snakker med… Håkon Graf Håko
Page 9 and 10: det en turné med Terje Rypdal, og
Page 11 and 12: akte han i grava. Jeg hørte han fo
Page 13 and 14: Vi snakker med: Circles End Sist vi
Page 15 and 16: Over-nite Sensation (1973) og Apost
Page 17 and 18: sonansbehandling. En del bruk av el
Page 19: Anmeldelser ALPINE THOSE MYRIADS! y
Page 23 and 24: du interessert i å sjekke ut Kampe
Page 25 and 26: ygger sakte opp mot en grandios avs
Page 27 and 28: LUCIFER WAS blues from hellah Forma
Page 29 and 30: hadde sett de hadde tråkket i litt
Page 31 and 32: selig opp. Siste tilskudd i så må

Tarkus nr 29 - Tarkus Magazine

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?