You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
ygger sakte opp mot en grandios<br />
avslutning fylt av orgel og Mellotron.<br />
Parmenter spiller selv alle instrumentene<br />
med unntak av bass som håndteres<br />
av Disciplines bassist Mathew<br />
Kennedy. Distracted er full av lyd<br />
hvor igjen Mellotronen skaper et dramatisk<br />
lydbilde ut av en låt som i<br />
hovedsak er bygget over ett eneste<br />
riff. Snev av Gentle Giant kan spores,<br />
spesielt når en vibrafonlyd blander<br />
seg inn. Dirty Mind går i valsetakt og<br />
har en lett jazzfeel i starten, men<br />
man kan ikke regne med at en låt<br />
med en slik tittel skrevet av Hr. Parmenter<br />
skal forbli en småmunter<br />
vise. Allikevel den mest “rett fram”-<br />
låta på plata ved siden av Another<br />
Vision, som er en veldig enkel komposisjon<br />
med et veldig enkelt arrangement,<br />
og som sådan står sterkt i<br />
kontrast til resten av plata som stort<br />
sett oser “progressiv rock”.<br />
Some Fear Growing Old er igjen en<br />
musikalsk sett neddempet låt hvor<br />
han introduserer fiolin og klarinetter,<br />
akkurat nok til å gjøre denne<br />
enkle, fine låta interessant. I Between<br />
Me And The End er han påny dypt<br />
inne i Hammill-land i en låt med<br />
kun pianobacking, en dramatisk<br />
framføring av en av de sterkeste<br />
komposisjonene på plata. Modern<br />
Times, som avslutter plata, er over<br />
20 minutter lang, og er en våt drøm<br />
for dem som liker slike lange stykker<br />
fulle av skiftende stemninger, intensitet<br />
og temaer, krydret med gitarsoloer,<br />
fete orgelakkorder og mektige<br />
Mellotroner.<br />
Astray er et skikkelig kraftverk av<br />
en plate fra et av progens mest gåtefulle<br />
talenter. Varmt anbefalt til alle<br />
som ønsker å få noen grøsninger på<br />
en varm, solfylt sommerdag (som<br />
det er idag...)<br />
www.strungoutrecords.com<br />
METAMORPHOSIS<br />
nobody cares<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Sveits<br />
Innspilt 2002-2003<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Galileo Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> u/<strong>nr</strong><br />
Spilletid 64:03<br />
Sven Eriksen<br />
I<br />
ngen bryr seg er kanskje en litt<br />
farlig tittel å gi plata si, og selv<br />
om dette sveitsiske bandet er<br />
dyktige, så spørs det om musikken<br />
deres, som ligger i grenselandet 80-<br />
talls Genesis/Fruitcake/Pink Floyd er<br />
interessant nok til at <strong>Tarkus</strong>’ lesere<br />
gidder bry seg.<br />
De har et behagelig sound dominert<br />
av Hammond, tungt komp og Phil<br />
Collins-aktig vokal, men framdriften<br />
er langsom og de tar seg usedvanlig<br />
god tid med å utvikle låtene. I enkelte<br />
av dem sklir det av og til ut i relativt<br />
banal voksenpop som ikke helt<br />
trives i et selskap av saftig og energisk<br />
prog. Men i det store og hele er<br />
Nobody Cares en plate full av sugende<br />
gitar- og keyboardsoloer, fyldige keyboardtepper<br />
og en generelt småsvevende<br />
atmosfære. Du bør nok ha sans<br />
for den enkle siden av progen for å<br />
like dette, men i så måte er Nobody<br />
Cares slett ikke noe dårlig plate.<br />
www.galileo-records.com<br />
ATTILLA KOLLAR<br />
utopia – musical witchcraft II<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet Ungarn<br />
Innspilt 2001-2002<br />
Utgitt 2002<br />
Plateselskap Periferic Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> BGCD 116<br />
Spilletid 47:20<br />
U<br />
Trond Sætre<br />
topia er oppfølgeren til et<br />
album som, så vidt jeg kan<br />
se, aldri ble anmeldt av <strong>Tarkus</strong>.<br />
Kanskje ikke så rart, med tanke<br />
på at det tok lang nok tid å få<br />
volum to fra Budapest og hit. Musical<br />
Witchcraft er visst mer et prosjekt<br />
enn et band, og blir anført av<br />
Attila Kollars på fløyte.<br />
Som også framgår av presseskrivet,<br />
snakker vi om et progressivt folkrock<br />
band med en middelalder/<br />
renessanse-stil. Likheten med<br />
Jethro Tull er ikke ubetydelig men<br />
heldigvis viser det seg at Kollars<br />
ikke er noen typisk Ian Andersonkopist.<br />
Kollars’ stil er mer melodiøs,<br />
for eksempel. Som så mange andre<br />
kan han likevel ikke alltid dy seg<br />
for å stjele litt fra den gamle mester.<br />
Stemningen er myk og elegant,<br />
med mye lett pop, litt taffeljazz, og<br />
80-talls heavy-gitarer som kontrast.<br />
Samspillet fungerer bra, men fører<br />
til at folkemusikkens plass i det som<br />
liksom skal være et folk-prosjekt<br />
blir utvannet. Jeg hadde ønsket meg<br />
litt flere innslag med tradisjonelle<br />
instrumenter. På Utopia er det<br />
atmosfæren som er “folk”, mer enn<br />
instrumentene. Men pent er det.<br />
www.perifericrecords.com<br />
THE GAK OMEK<br />
alien eye<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Blue Cube Music<br />
Katalog<strong>nr</strong> -<br />
Spilletid -<br />
obert Burger, alias the Gak<br />
Omek, er nok en multi-instrumentell<br />
soloartist. Med unntak R<br />
av mannen som spiller keyboard på<br />
låta Robotomy, er alle medlemmene<br />
av “gruppa” hans oppdiktet. Alien<br />
Eye er moderne space-rock inspirert<br />
av band som Ozric Tentacles og Djam<br />
Karet, men råere i formen. Gjennom<br />
ulike musikalske tema er gitaren alltid<br />
nærværende.<br />
En standard jazz-heavy, Black Holes<br />
Colliding, følges opp av de mer langsomme<br />
og suggererende Here Comes<br />
The Aluminium Man og balladen<br />
Moonburn 3am (uten tekster bruker<br />
Burger i stedet låt-titlene for å<br />
demonstrere sin sære humor). På<br />
Dancing Bologna får han riverdance<br />
til å passe så naturlig inn i lydbildet<br />
at en skulle tro riverdance var hans<br />
egen oppfinnelse. Til slutt kommer<br />
space-motivet virkelig til sin rett på<br />
Robotomy, og The Squiggly Parameter<br />
byr på luftig jazz innimellom de<br />
tunge riffene.<br />
Alien Eye er kraftig kost, og jeg ville<br />
ikke anbefale hele albumet på en<br />
gang til en nybegynner. Men produksjon<br />
og arrangement er av høyeste<br />
klasse, og framfor alt: Robert<br />
“Gak” Burger har greid å gjøre noe<br />
nytt og personlig med en sjanger<br />
som er definert av Ozric Tentacles.<br />
Han er en fornyer, og i det hele tatt<br />
et stort talent. Vi kan regne med å<br />
høre mer fra ham.<br />
www.thegakomek.com<br />
Trond Sætre<br />
Utgivelser på gang:<br />
Genesis The Lamb Lies Down on<br />
Broadway Live Concert (DVD)<br />
Steve Hackett Live in Hungary<br />
2004 (DVD)<br />
Glass Hammer Lex Live (DVD)<br />
Glass Hammer Live at NEARfest<br />
Happy the Man The Muse<br />
Awakens<br />
Karmakanic Wheel of Life<br />
Paatos Kallocain<br />
The Tangent The World That We<br />
Drive Through<br />
White Willow Storm Season<br />
NEWFAIR FLIK<br />
situations<br />
Format CD<br />
Nasjonalitet USA<br />
Innspilt 2003<br />
Utgitt 2003<br />
Plateselskap Privat utg.<br />
Katalog<strong>nr</strong> -<br />
Spilletid 71:40<br />
N<br />
ewfairflik er en duo bestående av<br />
Joe Divita på vokal, trommer,<br />
bass, gitarer og programmering,<br />
mens Dan Simone tar seg av vokal,<br />
keyboards og akustiske gitarer. Rent<br />
musikalsk har disse to helt klart hørt<br />
på Spock’s Beard, Flower Kings og dess<br />
like. For de uinnvidde vil det si smått<br />
pompøs, melodisk proginspirert<br />
musikk. Komplekse instrumentalpassasjer,<br />
tunge gitarer, lys vokal og “tøffe”<br />
soloer på gitar og keyboard er trekk<br />
som går igjen i større eller mindre<br />
mengder på denne utgivelsen. Personlig<br />
synes jeg det holder med et eksemplar<br />
hver av skjeggmennene og blomsterkongene<br />
(som gjør sin greie veldig bra),<br />
og skal man prøve å forbedre sjangeren,<br />
må man komme opp med noe helt<br />
annet enn det Newfair Flik gjør. Dette<br />
blir for lite originalt og ubehjelpelig til<br />
at det kan fenge stort mer enn venner<br />
og kjente. Men gutta synger bra, og<br />
med en god produsent som kan renske<br />
bort kopiering og erstatte dette med<br />
mer særpreg, skal du se gutta kan gjøre<br />
det skarpere ved neste korsvei.<br />
www.newfairflik.com<br />
F<br />
Trond Gjellum<br />
ANTHONY PHILLIPS<br />
archive collection vol II<br />
Format 2CD<br />
Nasjonalitet UK<br />
Innspilt 1971-88<br />
Utgitt 2004<br />
Plateselskap Blueprint Records<br />
Katalog<strong>nr</strong> BP360CD<br />
Spilletid 73:45 + 54:07<br />
Sven Eriksen<br />
or ikke så voldsomt lenge siden<br />
dykket Anthony Phillips dypt<br />
ned i arkivene og hentet fram<br />
<strong>Tarkus</strong> <strong>nr</strong>. <strong>29</strong> Side 25
Change language