ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

Figuren over viser at det er i forprosjektet de sterkeste føringene for materialvalg legges. Samtidig ser vi at det også legges sterke føringer i skisseprosjektet, mens det gjøres endringer i detaljeringsprosjektet. Informasjonsbehovet blant respondentene ble også undersøkt, og de ble bedt om å svare på for hvilke tema de ønsker mer informasjon om trebruk (1=i liten grad; 7=i stor grad): Arkitektonisk uttrykk 4,81 Lydforhold 5,53 Fuktsikker byggeprosess 5,63 Overflatebehandling 5,55 Brannegenskaper 5,58 Bygningsfysikk og statikk 5,42 Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud Som vi ser av figuren over, er det gjennomgående et stort informasjonsbehov. Arkitektonisk uttrykk er det emnet det er minst behov for mer informasjon om. Til slutt ble respondentene bedt om å svare på hvilke kriterier som påvirker materialvalget for hhv bærende konstruksjoner og for trebruk i fasade. Følgende resultater ble vist for bærende konstruksjoner: Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud Tilsvarende ble følgende resultater ble vist for bruk av tre i fasader: Kilde: Presentasjon av Anders Q. Nyrud 1 2 3 4 5 6 7 Tre i bærende konstruksjoner Kommentar 1 Visuelle egenskaper* *Arkitekter mest positiv 2 Risiko (økonomi, forsinkelser og feil på bygg) 3 Brannegenskaper 4 Miljøegenskaper 5 Erfaring med store tre bygg 6 Andres holdninger til trebruk (byggherre, RIB, utførende) 7 Egne kvalifikasjoner 8 Erfaring med tre i bærende konstruksjoner og utendørs 9 Vilje til å bruke tre* *Entreprenør minst positiv 10 Andres holdninger til trebruk (megler og myndigheter) 11 Prefabrikasjon og kalkyleverktøy Tre i fasader Kommentar 1 Visuelle egenskaper* *Arkitekter mest positiv 2 Brannegenskaper 3 Risiko (økonomi, forsinkelser og feil på bygg) 4 Miljøegenskaper 5 Andres holdninger til trebruk (byggherre, RIB, utførende) 6 Erfaring med store tre bygg 7 Holdninger til tre som fasademateriale 8 Vilje til å bruke tre* *Byggherre minst positiv 9 Andres holdninger til trebruk (megler og myndigheter) 10 Prefabrikasjon og kalkyleverktøy 10
Av aktuelle tiltak for å øke bruken av tre, ble det lagt vekt på: Formidling o Gjøre informasjon lettere tilgjengelig o Tydeligere fokus på temaer som brann, lyd og miljø o Bruka av pilot- og forbildeprosjekter til formidling o Mer fokus på trebruk i utdannelsen Holdningsendring o Dokumentasjon av miljøegenskaper o Mer fokus på trebruk i utdannelsen o Synlighet i offentligheten (for eksempel trepris) o Utfordre tradisjonell oppfatning: Tre er moderne! Treindustriens rolle: o Forbedret informasjonsformidling o Samarbeid mellom aktører o Åpenhet for innovative ideer og tilpasningsdyktighet o Fremme bruk av produkter gjennom å støtte tresatsinger (PR, forbildeprosjekter, FoU) 2.3 Kort om skogbruksnæringen og trevirkeproduksjon I denne undersøkelsen er det ikke gjort grundige undersøkelser av statistisk material når det gjelder skogbruksnæringen og produksjon av ulike treprodukter. I dette avsnittet vil vi derfor kun gi en kort oversikt over nøkkeltall knyttet til skog- og trevirkenæringene. 2.3.1 Sysselsetting i skogbruk I en rapport om verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet utarbeidet av NILF 5 , vises utviklingen i sysselsetting og verdiskaping i skogbruksnæringen fra landbrukstellingen i 1999 til landbrukstellingen i 2010. Denne viser at samlet antall sysselsatte personer i skogbruket er redusert fra 8.651 i 1999 til 7.437 i 2010. Andel sysselsatt i skogbruket er i samme periode redusert fra 0,42% til 0,3% av total sysselsetting. Geografisk sett fremgår det at skogbruket i 2010 sysselsetter flest i fylkene Hedmark, Oppland og Buskerud. Hedmark ligger også høyest når det gjelder andel av total sysselsetting, der 1,5% (2010) av de sysselsatte i fylket obber i skogbruket, ned fra 2,1% i 1999. Videre fulgte Oppland med 0,9% av total sysselsetting i fylket i skogbruket, og tilsvarende 0,9% i Nord-Trøndelag. 2.3.2 Tømmerpris og avvirking av trevirke Fra SSB har vi hentet ulike tabeller som viser sammenheng mellom avvirking av skog og pris på tømmer. Den første figuren, hentet fra SSBs hjemmeside, viser Gjennomsnittlig tømmerpris og avvirket kvantum av industrivirke: Kilde: SSB 6 5 NILF (2012), Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark, NILF-rapport 2012-2 6 http://www.ssb.no/skogav/fig-2012-10-24-03.html 11
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 6 and 7: 1.3 Metode For å besvare oppdraget
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 14 and 15: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 18 and 19: offentlige aktører for å trigge b
Page 20 and 21: yggeledere, som er hovedaktørene i
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 24 and 25: 4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFF
Page 26 and 27: 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedli
Page 28 and 29: kan utfordringer med overføring av
Page 30 and 31: Sverige og Østerrike. Det er fremd
Page 32 and 33: 4.6 Kompetanse Overordnet viser de
Page 34 and 35: Et kompetansehull som er påpekt i
Page 36 and 37: ygger opp erfaring med monteringen,
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 40 and 41: NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 44 and 45: 6.3.4 Materialtilgang Per i dag er
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?