ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

Av hovedfunn vil vi trekke frem følgende:
Gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner kan man stille krav eller gi retningslinjer
for materialvalg
o Med tanke på tre kan man henvise direkte til at det skal brukes tre – dette gjøres
i hovedsak med tanke på å bevare antikvariske og arkitektoniske særtrekk
o Miljømål og det at tre skal prioriteres og/ eller vurderes i fremtidige utbygginger
kan også understøtte økt bruk av tre gjennom kommunalt planverk
Det finnes ingen hindringer i eksisterende regelverk for bruk av tre
o Det at tre ikke er preakseptert løsning mtp brann kan bidra til å øke usikkerheten
hos de ulike aktørene og fungere som en ”mental barriere”
o Dokumentasjonskravene knyttet til brann, lyd og bæreevne er mer omfattende
enn for preaksepterte løsninger, noe som grunnet manglende erfaring i bransjen
vil kreve mer arbeid av rådgiverne – det finnes ikke tilgjengelige ”kokebøker” for
denne type dimensjonering
o Flere entreprenører oppga at årsaken til ikke å velge tre er spesielt at etasjeskillere
i tre blir dyre sammenlignet med betongdekke grunnet krav til lyd og brann,
men samtidig var det ingen av de intervjuede entreprenørene som i praksis hadde
vurdert tre i større bygg grunnet oppfatningen om at dette var dyrere
Hvilken aktør som har størst innvirkning på materialvalg avhenger av entrepriseform
o I hovedentreprise og byggherrestyrt delentreprise har byggherre, gjerne med et
innleid team av arkitekt og prosjekterende, den største påvirkningen på materialvalget
da det er disse som utarbeider detaljprosjektet
o I totalentrepriser, som er den vanligste entrepriseformen i Norge, er det entreprenøren
som i hovedsak står for detaljprosjekteringen og dermed også har stor
påvirkning på materialvalg
I undersøkelsesperioden ble det vist til mangel på både fagkompetanse, preaksepterte
løsninger, beregningsverktøy og materialer
o Tilgang på fagarbeidere innen trekonstruksjon (tømrere) er begrenset
o Tilgang på materialer var begrenset av tilgang på trelast – kapasiteten i Norge
var for liten og Norge var nettoimportør, noe som ble satt i sammenheng med
stor byggeaktivitet på undersøkelsestidspunktet
o Da tre ikke er preakseptert løsning, øker kravet til dokumentasjon ifm igangsettingstillatelser,
noe som kan føre til forsinkelser
o Mtp tilgang på kompetanse fantes det i svært liten grad godt dokumenterte fleksible
og preaksepterte løsninger for større bygg i tre, samt at det er mangel på
rådgivende ingeniører med speisalistkompetanse på tre for å utarbeide nødvendig
dokumentasjon for løsninger som ikke er preaksepterte
Det finnes ingen tradisjon/ byggeskikk for større bygg i tre hos de store entreprenørene
o Akkorder/ avregningsmetoder/ beregningsverktøy/ systemer etc er utarbeidet for
betong-/ stålbygg, ikke tre
o ”Materialvalg gir seg selv, og alternativer blir ikke engang vurdert”
o Flere entreprenører oppga å ha policy om å satse på egne håndverkere, og disse
har kompetanse på betong/ mur/ flislegging, og i liten grad tømrerfaget
o Betong løser lyd, brann og bæreevne i én konstruksjon, mens man har mindre
erfaring med bruk av trebygg og dermed større usikkerhet mtp reklamasjoner
o Fordelen med redusert byggetid/ rigg for trebygg reduseres ved behov for fundamentering/
parkeringskjellere i betong - det ble i intervjuer hevdet at det anses
som dårlig økonomi i et prosjekt å ha rigg for flere hovedmaterialer
Arkitektene oppga å være langt mer positive til bruk av tre
o Miljøaspekt og utformingsmessige forhold trekkes frem som positivt
Større grad av industrialisering kan være en løsning på utfordringer knyttet til kvalitet,
kostnader, byggetid, mangel på fagarbeidere (tømrere), med mer
Rapporten beskrevet over, er del av et større forskningsprosjekt i regi av Treteknisk institutt i
samarbeid med SINTEF Byggforsk (prosjektledelse). Øvrige samarbeidspartnere er også NTNU,
Treindustrien, Skogeierforbundet og Treformidling Nord AS. Det overordnede prosjektet heter
”Materialvalg for større urbane byggverk” finansiert av Norges Forskningsråd. Det er publisert flere
artikler fra dette prosjektet, men det er også fremdeles artikler som er under arbeid og som
ikke ferdigstilt.
8