ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

I utgangspunktet fikk ikke BOB støtte til konseptutviklingen. De betalte derfor selv skisseprosjektrapporten.
Da de tok beslutning om at prosjektet lot seg gjennomføre, basert på skisseprosjektet,
søkte de utviklingsstøtte fra Innovasjon Norge for å gjøre nødvendig utredninger med tanke
på statikk, bæreevne, vind og lignende. Det understrekes at støtten var viktig for å utføre denne
type nybrottsarbeid, men det fremheves at man aldri vil lykkes med et prosjekt dersom man utvikler
det for å få offentlig støtte i utviklingsfasen. Det må ligge et økonomisk rasjonale bak i utgangspunktet.
Videre opplyses det også at bygget ville vært billigere i stål og betong da dette er
et utviklingsprosjekt. Samtidig ville ikke BOB fått lov til å bygge så høyt dersom man ikke hadde
brukt tre, og slik sett er det lønnsomt å bygge i tre da utnyttelsen av tomten øker betraktelig.
Å ta miljømålene på alvor i byggeprosjekt utført av offentlige etater, er også en måte å øke bruk
av tre i offentlige bygg. I dag viser funn at oppdragsgiver/ den som finansierer bygget ikke legger
sterke føringer som resulterer i økt bruk av tre. Gitt at minimumskravene til funksjon og miljøkrav,
gjerne vist gjennom klimagassregnskap, oppfylles er det i hovedsak billigste løsning som
velges. For å øke bruk av tre, vil en løsning være å belønne miljøvennlige løsninger i større grad
når alternativer skal vurderes opp mot hverandre. For at dette skal oppnås i praksis, viser funn i
denne undersøkelsen at de offentlige utbyggerne aktivt må måles på miljømålene som stilles,
samt at det gis klare føringer om dette i henholdsvis oppdragsbrev og tildelingsbrev. Dette for at
utbygger faktisk har et mandat til å vektlegge miljøhensyn høyere enn kostnader i valget mellom
to alternativer. Som en informant sa det: ”Vi gjør det vi blir bedt om – verken mer eller mindre”.
Det å belønne miljøvennlige løsninger, gjennom å legge større vekt på miljø vurdert opp mot
kostnad, vil også bidra til å gjøre det lønnsomt for de ulike aktørene i byggebransjen å satse på
tre da en slik satsing øker sannsynligheten for å vinne anbud. Ved å understøtte et marked på
denne måten, vil bransjen opparbeide erfaring og også jobbe for å finne smartere løsninger som
gjør at nettopp deres løsning velges fremfor konkurrentens. På sikt vil følgelig prisene sannsynligvis
reduseres og/ eller kvaliteten øke. Gjennom å ta miljømålene på alvor vil man slik sett understøtte
utviklingen av et marked, som beskrevet over.
5.3 Kompetanseheving
Som vist er det et stort behov for kompetanseheving om bruk av tre i hele verdikjeden.
For det første er det behov for å øke kompetansen gjennom grunnutdanningen. Vi snakker da
helt fra videregående skole ved yrkesfag, til ingeniørutdanningen og arkitektutdanningen. Men en
slik endring tar tid. Det tar også tid før studentene kommer ut i arbeid og engasjeres i prosjekter.
Det er derfor også behov for etterutdanning og kursing av dagens aktører i markedet. Tiltak som
er gjort på utdanningssiden er omtalt i avsnitt 4.6.2.
Samtidig er det viktig å understreke at den viktigste læringen skjer i konkrete byggeprosjekt. Det
hjelper ikke å gjennomføre et kurs dersom du ikke jevnlig får anvendt kunnskapen i praksis.
Kompetanseheving og det å skape et marked henger derfor tett sammen.
Også det å spre informasjon om bruk av tre er en viktig del av kompetansehevingen. Her inngår
for eksempel informasjon mot utbyggere/ byggherre og øvrige beslutningstakere, som politisk og
administrativ ledelse i kommuner, fylkeskommuner og stat. Et tiltak som har fått gode tilbakemeldinger
er de regionale tredriverne, se også avsnitt 2.3.3. Dette er et program initiert gjennom
Innovasjon Norges satsing på trebasert innovasjon. Programmet har ti såkalte tredrivere i regionalt
drevne prosjekter. De regionale tredriverne finansieres av et spleiselag mellom Innovasjon
Norge, fylkesmenn i de ulike regionene og lokal skog- og trenæring. Tredriverne jobber både mot
treleverandørbransjen og mot beslutningstakere og aktører i byggenæringen. Mot treleverandørbransjen
søker de å understøtte innovasjon og rasjonalisering i produksjonsleddet for å utvikle
konkurransedyktige konsepter som kan gjenbrukes. Mot beslutningstakere og aktører i byggebransjen
jobber de med å synliggjøre treets mulighetsrom. Videre har de ti regionale tredriverne
også tett kontakt seg i mellom for å utveksle informasjon og kunnskap seg i mellom som kan bidra
til å dra utviklingen videre.
5.4 Utvikling av klynger og konsepter
Tilbakemeldingene gitt i gjennomførte intervjuer, viser at treleverandørbransjen i Norge er fragmentert.
For det første er det et særnorsk fenomen at skogen eies av en rekke små skogeiere. I
38