ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

yggeledere, som er hovedaktørene i denne fasen, mens arkitektens bidrag fases gradvis ut ettersom bygget føres opp. Figuren under viser fasene i et byggeprosjekt og hovedaktørene i de ulike fasene. Behovsanalyse/ tilstandsanalyse Romprogram Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Byggefase Byggherre, Byggherre, Arkitekt, råd- Arkitekt, råd- Arkitekt, råd- Entreprenør, eventuelt råd- eventuelt ar- givende inge- givende inge- givende inge- rådgivende giver kitekt/ rådgi- niør (prosjekt- niør (alle fag) niør (alle fag), ingeniør (alle ver leder) entreprenør fag), arkitekt 3.2 Valg av materialer Som vist i avsnittet over, er det i forprosjektet de sterkeste føringene for valg av materialer tas. Dersom man ønsker å gi føringer for materialvalg må dette altså gjøres i skisseprosjektfasen eller senest innledningsvis i forprosjektet. Som vi vil komme tilbake til i avsnitt 4.1, oppfattes tre enn så lenge som et dyrere materialvalg enn bygg i betong/ stål. Da skisseprosjektet er et beslutningsgrunnlag, der grove kalkyler inngår, bør et godt beslutningsgrunnlag følgelig vise fordeler og ulemper, inkludert forskjeller i pris, mellom tre og alternative materialer. Dette utredes normalt ikke dersom ikke utbygger ber om det. Kalkylene vil følgelig basere seg på erfaringspriser fra tilsvarende bygg, noe som i alle fall for større bygg betyr stål/ betong her i Norge. I praksis vil også arkitekt i stor grad være førende for materialvalg. Ulike materialer har ulike visuelle uttrykk, og vil slik sett være en viktig del av arkitekturen. Et bygg som er tegnet som et betong-/ stålbygg vil derfor vanskelig få samme uttrykk dersom man endrer for eksempel fasader til tre. Formen på bygget vil også ha betydning for hvor godt tre egner seg som material på fasader. Takutstikk for å hindre at vann trekker inn i treets lengderetning er et moment som er trukket frem som viktig. Et bygg tegnet med flatt tak vil følgelig i mindre grad egne seg for tre. Samtidig vil endring i takets form ha stor betydning for byggets uttrykk og estetikk. Videre er det også påpekt at bruk av massivtre ofte øker dimensjonen/ tykkelsen på vegger og bærende konstruksjoner. Et moment er brannkrav. Et eksempel som er gitt i intervju er at dersom man har beregnet at man har behov for en dimensjon på 10 cm bredde og en halvmeter høyde, må man legge på fem cm i hver retning for å beholde bæreevnen ved brann. Men denne overdimensjoneringen vil da stjele areal. Det er også påpekt i intervju at mangel på erfaring og kompetanse med tanke på dimensjonering av trekonstruksjoner og brannkrav, gjør at man ofte overdimensjonerer trekonstruksjonene. Med økt erfaring og kompetanse vil man kunne spare inn både på materialbruk og arealbruk, og dermed også redusere kostnadene. Et annet eksempel gitt i de gjennomførte intervjuene, er at man for å oppnå samme grad av isolasjon ved massivtre, må også dimensjonen på ytterveggenes tykkelse økes. Dersom man må holde bygget innen et gitt fotavtrykk, vil denne økte tykkelsen nødvendigvis stjele av innvendig areal sammenlignet med øvrige materialer. For offentlige byggherrer danner gjerne skisseprosjektet grunnlaget for finansieringen av et prosjekt. Gitt at investeringskostnadene for tre er høyere sammenlignet med andre materialer, men der den økte investeringskostnaden veies opp av andre fordeler, vil det være viktig å utrede tre som alternativ i skisseprosjektfasen. Dersom de økte investeringskostnadene ikke legges til grunn for innvilget finansiering, oppgir informantene vi har intervjuet at det vil være vanskelig å øke bevilgningen for et gitt byggeprosjekt i forprosjektfasen. Dette gjelder spesielt dersom den mer detaljerte kalkylen i forprosjektet viser at alternative materialer til tre er billigere. Fra brukersiden vil også livssykluskostnader (LCC) være av stor betydning. Det er bruker/ kjøper som gjennom husleie må betale for drift og vedlikehold av bygget. Et godt beslutningsgrunnlag 20
ør derfor synliggjøre ulikheter i byggets LCC. For eksempel i byggeprosjekt <strong>Statsbygg</strong> utfører, er forvaltningsavdelingens innspill en viktig del av beslutningsgrunnlaget når man vurderer ulike alternativer opp mot hverandre. Ved heller å sammenligne LCC for et bygg, fremfor investeringskostnader, vil man også få et riktigere kostnadsbilde av de samlede kostnadene for et bygg. Gitt at høyere investeringskostnader gir lavere forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader (FDVkostnader), kan de høyere investeringskostnadene lønne seg på sikt. Gitt at tre gir lavere FDVkostnader kan man slik sett forsvare høyere investeringskostnader. Med tanke på kostnader, vil også fremdrift og byggetid virke inn på kostnadsnivået. Ved raskere ferdigstillelse av et bygg, vil man tidligere får salgs- eller leieinntekter. Låneperioden for byggelån vil reduseres. Rigg på byggeplass er en stor kostnadsdriver på byggeplass. Dersom man kan redusere behovet for leie av riggplass, leie av brakkerigg, byggestrøm, etc, vil dette bidra til å redusere investeringskostnadene. Som vi vil komme tilbake til i avsnitt 4.1, viser erfaringer at bruk av moduler og/ eller elementer i tre som produseres på fabrikk og monteres på byggeplass kan redusere byggetiden betraktelig. Både forskjeller i areal, LCC-beregninger og forskjeller i byggetid er forhold som bør beskrives i et skisseprosjekt for både å gi et korrekt bilde av tilgjengelig areal og for å vise forskjeller i kostnader. Samtidig har tre også en rekke fordeler som bør beskrives tilsvarende. For eksempel vil treets egenskaper slå positivt ut i klimagassregnskap, og kan slik sett veie opp for ulemper. Et siste moment som understreker viktigheten av å utrede bruk av tre tidlig i et byggeprosjekt er at bruk av tre gir andre føringer for videre prosjektering enn øvrige materialer. Informanter vi har intervjuet påpeker at man i større grad må detaljprosjektere løsninger før man starter selve byggingen enn hva som er tilfellet for betong-/ stålbygg. Det er gitt tilbakemeldinger i gjennomførte intervjuer om at man har en tendens til å prosjektere et bygg sekvensielt. For bygg i tre bør man i større grad prosjektere tverrfaglig for å sikre at man får for eksempel får løsninger som både gir god ventilasjon, gode føringsveier for tekniske anlegg og god brannsikkerhet. Videre understrekes det i gjennomførte intervjuer at et bygg som er prosjektert for betong-/ stålkonstruksjoner aldri vil bli et godt trebygg. Det er nødvendig å planlegge for tre helt fra starten av – om ikke forringes kvaliteten og treløsningene blir dyrere. Oppsummering beslutningsprosess Bruk av tre bør utredes i skisseprosjektet for å gi byggherre et godt beslutningsgrunnlag o Forskjeller i investeringskostnader med tilhørende LCC-analyser bør utredes for både tre og øvrige materialer for å gi et godt beslutningsgrunnlag o Klimagassregnskap bør vises for både tre og øvrige materialer o Ulikheter i fremdrift bør synliggjøres o Øvrige kvalitative forskjeller ved bruk av tre og øvrige materialer bør også beskrives Et bygg i tre bør planlegges og utføres basert på treets premisser o Et bygg som er planlagt for stål/ betong vil aldri kunne omgjøres til et godt trebygg som utnytter treets gode egenskaper 3.3 Bortvalg av tre – et bevisst valg I vår undersøkelse har vi bedt informantene svare på hvorvidt bortvalg av tre nødvendigvis er et bevisst valg. Den entydige tilbakemeldingen er at bortvalget av tre i større bygninger i liten grad er bevisst. I Norge har man de siste tiårene bygget opp høy kompetanse på plasstøpt betong og øvrige betong-/ stålkonstruksjoner. Flere av informantene begrunner dette med oljeindustriens behov for plasstøpt betong og de avanserte løsningene og teknikkene som er utviklet i den sammenheng. Hele verdikjeden, fra byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniør, entreprenør og håndverkere, har derfor sin kjernekompetanse på denne type bygg. Dersom det ikke legges inn føringer om mate- 21
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 6 and 7: 1.3 Metode For å besvare oppdraget
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 10 and 11: Figuren over viser at det er i forp
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 14 and 15: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 18 and 19: offentlige aktører for å trigge b
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 24 and 25: 4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFF
Page 26 and 27: 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedli
Page 28 and 29: kan utfordringer med overføring av
Page 30 and 31: Sverige og Østerrike. Det er fremd
Page 32 and 33: 4.6 Kompetanse Overordnet viser de
Page 34 and 35: Et kompetansehull som er påpekt i
Page 36 and 37: ygger opp erfaring med monteringen,
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 40 and 41: NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 44 and 45: 6.3.4 Materialtilgang Per i dag er
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?