ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

kan utfordringer med overføring av lyd mellom boliger løses ved å bygge moduler der hver bolig blir en egen lydboks. Det er også informanter som trekker frem at tre har en dempende virkning med tanke på romklang. Alle disse forholdene kan også gjelde øvrige materialer. Hovedpoenget er at man må bruke materialer på riktig måte, og eventuelt gjøre tilpasninger gitt utfordringene de ulike materialene medfører. Med tanke på interiør, vil drift og vedlikehold være viktige for beslutning av materialvalg. Dette er også omtalt i avsnitt 4.1. For eksempel krever ulike overflater ulike renholdsmetoder. Feil rengjøring kan skade materialene. Blanding av materialer vil også medføre økte driftskostnader for eksempel ved at man må skifte rengjøringsmetoder ulike gulvbelegg i mellom. Type belastning vil også være førende for type gulvbelegg. For eksempel trekker flere informanter frem at parkett egner seg dårlig til arealer som brukes til servering. For det første er det stor sannsynlighet for søl og dermed at gulvbelegget utsettes for fukt som kan gi skader i treverk. Videre medfører skraping av stoler stor slitasje rundt bord. Dette krever slik sett et hardt gulvbelegg som tåler denne type belastning. I denne sammenheng kan det vises til et pågående forskningsprosjekt ved Gardermoen i regi av det tidligere omtalte prosjektet Tre og samferdsel, se avsnitt 2.3.3. Her har man på utenlandsterminalen prøvd ut en rekke ulike parketter for å undersøke slitasje fra både bruk og renholdsmetoder. Hensikten er å finne både leggemønster og type parkett som tåler den harde bruken gulvet på en stor flyplass er utsatt for. For forvalter av bygg, vil fleksibilitet med tanke på omdisponering og ombygging av arealer være viktig i valg av materialer. Dette gjelder alle materialer. Dersom man for eksempel legger parkett rundt skillevegger, kan man risikere å måtte skifte hele gulvet dersom man endrer rominndeling. Dette gitt at man ikke kan skifte ut deler av belegget. I hovedsak må denne type hensyn tas i planleggingen av bygget. Nevnte utfordringer skyldes slik sett i prinsippet dårlig planlegging, men i praksis kan det ende med at materialet ”får skylden”. I mange sammenhenger fremheves Vennesla bibliotek som innovativ og estetisk spennende bruk av bærende konstruksjoner, der de bærende konstruksjonene ender i integrerte bokhyller. Denne innovative bruken av de bærende konstruksjoner setter samtidig begrensninger for fleksibiliteten i bygget med tanke på ominnredning og/ eller ombygging. Slik sett er dette et eksempel på at beslutninger tatt på investeringstidspunktet, som har kvaliteter i form av innovasjon og estetikk, legger begrensninger på fremtidige endringer av bygget og bruken. Oppsummering kvalitet I hovedsak er det ikke forskjeller i kvalitet i bærende konstruksjoner av tre og øvrige materialer o Bærende konstruksjoner er som regel skjulte – om de ikke er skjulte kan det være forskjellige estetiske kvaliteter Det at tre har lav egenvekt gjør det velegnet for påbygg på eksisterende bygg Treets fleksibilitet gjør også at det kommer bedre ut i jordskjelvtester Brukt som fasade, ligger hovedforskjellene i estetisk uttrykk, men tre, som alle andre materialer, må brukes på riktig måte for å unngå råte/ slitasje Det er lite forskning knyttet til inneklima og bruk av tre, men kvalitative studier tyder på at tre kan ha positiv innvirkning på brukerne av bygget Øvrige forskjeller knyttet til inneklima er ivaretatt av forskrifter og gir små utslag Type belastning og renholdsmetoder må hensyntas når material brukt til interiør velges Også behov/ mulighet for ombygging/ omdisponering av arealer må hensyntas i utforming av interiørløsninger o Beslutninger tatt på investeringstidspunktet kan begrense fremtidig fleksibilitet ved for eksempel å bruke deler av bærende konstruksjoner som del av interiøret, eller legge gulv rundt lettvegger i stedet for under 28
4.3 Miljøvurderinger Det er treets miljøegenskaper som er den største fordelen når man sammenligner tre med øvrige materialer. For det første er tre det eneste gjenvinnbare byggematerialet man benytter. Treets evne til å binde CO2, fremfor å forbruke CO2 i fremstilling av materialet, er slik sett unik. Dette fordrer selvfølgelig at man benytter tresorter som ikke bidrar til avskoging. Gitt at man i dag importerer mye av treet som benyttes, kan dette trekke ned miljøgevinsten. Importen kommer hovedsakelig fra Sverige, Finland og Mellom-Europa. Dersom man bruker klimaregnskap vil dette gi svar på hvor stor betydning transporten har på utslipp. Samtidig er det flere informanter som påpeker at man gjerne også importerer prefabrikkerte betongelementer fra Europa. Stål skipes gjerne fra Asia. Slik sett vil ikke disse alternativene komme bedre ut i et klimagassregnskap. Når det gjelder transport, har tre en fordel ved at det har lav egenvekt. Slik sett kan man frakte relativt flere treelementer enn betongelementer gitt vektbegrensninger på transportmiddelet. Et forhold som også bør hensyntas med tanke på transport, er bruken av interntransport på byggeplass. Om man bygger et trebygg som er modulbasert, vil det være lite behov for å hente eller supplere utstyr eller materialer som trengs på byggeplass. Kortere byggetid og behov for færre håndverkere er også med på å redusere interntransporten av lokale håndverkere til og fra byggeplass. Med tanke på overflatebehandling og lignende, kommer tre verken bedre eller dårligere ut enn andre materialer. Det er strenge miljøkrav til overflatebehandling, og miljøkravene ivaretas gjennom dette. En forbedring er at man ser en økende tendens til industriell overflatebehandling. HMS-messig er dette en fordel sammenlignet med manuelt utført arbeid. Arbeiderne slipper da avdamping fra maling og lim, selv om disse i dag er minimale gitt at miljøkravene følges. Oppsummering miljøvurderinger Tre er det klart mest miljøvennlige materialet o Det er det eneste fornybare materialet (gitt at man ikke bidrar til avskoging) o Tre binder CO2 i vekstfasen, som i prinsippet er fremstillingsfasen, mens man forbruker CO2 i fremstillingen av øvrige materialer Import av tre, og følgelig utslipp knyttet til transport, kan redusere miljøgevinsten o Importen kommer hovedsakelig fra Sverige og Mellom-Europa og kan slik sett regnes som nærmarked o Alternative materialer importeres også i stor grad, og følgelig utjevne reduksjonen i miljøgevinsten ved å bruke tre Ved bruk av moduler og elementer i trebyggeri, som forkorter byggetiden, kan man redusere behovet for interntransport til og fra byggeplass Overflatebehandling styres av overordnede miljøkrav og gjør at ulike materialer kommer så å si likt ut 4.4 Materialtilgang Funn fra denne undersøkelsen viser at leverandørmarkedet innen treprodukter er underutviklet i Norge. Som nevnt tidligere er det vist tilfeller der leverandører av massivtreprodukter er gått konkurs. Den største og mest kjente var nok Moelven massivtre som ble lagt ned for to år siden. Moelven massivtre startet produksjon allerede i 2004, noe som var tidlig også om man sammenligner med tilsvarende produksjon på kontinentet. Grunnen til nedleggelsen var mangel på lønnsomhet. Per i dag, viser funn fra intervjuene at det er to mindre norske produsenter av massivtreprodukter, mens det er tre utenlandske aktører som har representanter i Norge, men importerer fra hhv 29
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 6 and 7: 1.3 Metode For å besvare oppdraget
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 10 and 11: Figuren over viser at det er i forp
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 14 and 15: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 18 and 19: offentlige aktører for å trigge b
Page 20 and 21: yggeledere, som er hovedaktørene i
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 24 and 25: 4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFF
Page 26 and 27: 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedli
Page 30 and 31: Sverige og Østerrike. Det er fremd
Page 32 and 33: 4.6 Kompetanse Overordnet viser de
Page 34 and 35: Et kompetansehull som er påpekt i
Page 36 and 37: ygger opp erfaring med monteringen,
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 40 and 41: NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 44 and 45: 6.3.4 Materialtilgang Per i dag er
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?