ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

1.3 Metode For å besvare oppdraget, er det innledningsvis gjennomført dokumentstudier av tidligere gjennomførte undersøkelser på området, samt øvrig relevant bakgrunnsinformasjon. Datainnsamlingen er gjennomført ved intervjuer med representanter for ulike aktører involvert i utbygging av offentlige bygg, samt representanter for treleverandører. Intervjuene er gjennomført som semistrukturerte intervjuer. Det innebærer at en intervjuguide legges til grunn for intervjuene, slik at en sikrer at alle ønskelige tema dekkes underveis. Intervjuguiden er ikke en direkte mal for intervjueren, men skal heller fungere som en rettesnor. Informantene står derfor fritt til å utdype viktige tema og ta opp andre tema etter ønske og/ eller som følge av svar gitt av den som blir intervjuet. Representanter for følgende aktører er intervjuet: Statsbygg o Gruppeintervju der representanter fra arkitekter, bygg, tekniske fag og forvaltning, drift og vedlikehold var representert o To intervju på ledernivå Forsvarsbygg Trondheim kommune Bergen og Omegn boligbyggelag (BOB) Innovasjon Norge Ansvarlig for prosjektet Tre og Samferdsel Trefokus Tredriverne Treteknisk institutt Tresenteret ved NTNU NTNU UMB o Utdanningssiden o Deltaker i utbygging av Campus Ås der det bygges med tre Eidskog Stangeskovene Norsk trevare (bransjeforening for norske trevare- og innredningsprodusenter) Splitkon Treteknisk institutt Norsk Massivtre AS Moelven massivtre (nå nedlagt) Sweco Rambøll Generelt har intervjuobjektene stilt velvillig opp og bidradd med sin kunnskap. Samtidig har det vært tilfeller der kontaktede intervjuobjekter har ønsket betalt for bidrag og/ eller ikke ønsket å stille til intervju. Det understrekes at det kun er et fåtall tilfeller. Dette kan også ses i sammenheng med at miljøet er lite, og det er noen aktører som stadig blir kontaktet for å bidra på dette området, noe som kan føre til slitasje. 1.4 Leserveiledning I kapittel 2 beskriver vi funn fra dokumentstudier som er gjennomført. Dette er både funn fra relevante rapporter, men også innhentet statistikk. I kapittel 3, 4 og 5 gjengis funn fra de kvalitative intervjuene som er gjennomført i denne undersøkelsen. Hvert emne er oppsummert i egne tekstbokser der hovedfunnene gjengis. Funnene fra både dokumentstudien og de kvalitative intervjuene vil oppsummeres og analyseres i kapittel 6, der vi også vil gi våre anbefalinger til videre arbeid. 6
2. KORT OM TIDLIGERE BRUK AV TRE I NORGE I dette kapittelet vil vi beskrive funnene fra dokumentstudiene som er gjennomført i dette oppdraget. 2.1 Kort om bruk av tre i bebyggelse i Norge Tre har vært kanskje det viktigste byggemateriale historisk sett i Norge. Vi har lang tradisjon for å bruke tre til boliger, men også offentlige bygg. Tre har også vist seg som et bestandig material om det brukes på treets premisser og tilpasses natur og klima bygget reises i. Stavkirkene er et godt eksempel på dette. I en rapport Rambøll utarbeidet på vegne av Riksantikvaren 2 , kommer det frem at både tilgang på trær og klima har virket inn på bygningsutforming. For eksempel var det god tilgang til trær i innlandsstrøkene i Oppland. Her ble derfor lafteteknikken tatt i bruk. Langs Mørekysten var det langt dårligere tilgang på trær, og man kunne derfor ikke bruke hele stokker og lafte hus. Klimaet her var også langt mer værhardt. Trærne brukt til ulike fasader ble derfor plukket ut for å tåle ulike forhold. For eksempel var det forskjell på kvaliteten brukt på nord- og sørsiden av bygget. Kunnskapen om tilpasning av materialer er bevart i mindre miljøer, men det er i stor grad en kunnskap som har gått tapt blant dagens håndverkere. Den bevisste utvelgelse av materialer og kvaliteter til ulike fasader og værforhold er også svært begrenset i dag. Overflatebehandling har i stor grad kompensert for mange av utfordringene som tidligere måtte håndteres gjennom valg av materialer, men vi ser samtidig at godt vedlikeholdte hus bygget etter gamle håndverkstradisjoner i mange tilfeller har mye lengre levetid og lavere vedlikeholdsbehov enn trehus bygget med mer moderne metoder. Både andre undersøkelser, samt tilbakemeldinger fra intervjuene vi har gjennomført i denne undersøkelsen, viser at tre i hovedsak har blitt brukt i småhusbebyggelse i Norge i ”moderne” tid. Dette er også tilfellet i dag. Av større prosjekter med mye bruk av tre, har dette i stor grad vært foregangsbygg og pilotprosjekter med løsninger som i liten grad lar seg repetere. Om man skal generalisere har norske arkitekter som bruker tre en høy status både her og utenlands. Men i Norge har man ikke industrialisert treproduksjonen som går til byggeprosjekter. I Sverige har man motsatt situasjon. Der har man satset på industrialiserte modulbygg som øker volumet på antall bygg, men da med mindre vekt på arkitektoniske særpreg. 2.2 Funn fra tidligere gjennomførte undersøkelser Omfanget av dette oppdraget legger ikke opp til en omfattende dokumentstudie. Vi vil allikevel trekke frem noen funn vi ser som meget relevante for dette oppdraget. I 2007 gjennomførte SINTEF Byggforsk et forprosjekt kalt ”Tre i by – Hvilke mekanismer styrer materialvalget for større urbane byggverk”. 3 Innledningsvis i denne rapporten pekes det på at nesten all nybygging i dag skjer i byer og tettbygde strøk. I denne type bebyggelse har tre en relativt liten markedsandel i byggenæringen, da tre i hovedsak brukes i småhusbebyggelse. Det oppgis videre at trebransjen hadde et mål om å øke treforbruket fra 0,55 m 3 per innbygger til 0,75 m 3 per innbygger på 10 år, da målt fra 2005. For å nå målsetningen, anses det som nødvendig å øke bruk av tre i urban bebyggelse. Av hovedvekst- og utviklingsområder for økt trebruk trekkes fleretasjes bygg, både boliger og næringsbygg, bruk av tre og massivtre i samferdsel (infrastruktur o.l.), samt markedet for rehabilitering og vedlikehold frem. Med dette som bakgrunn, undersøkte man hvorfor tre i liten grad benyttes i urban bebyggelse, samt hva som kan gjøres for å øke denne bruken. For å finne ut dette, var et sentralt undersøkelsesspørsmål hvilket stadium i plan- og prosjekteringsfasen konsept-, system- og matrialvalg gjøres, hvilke regler og forskrifter som har betydning, hvilke aktører som foretar disse valgene og hvilke kriterier som er førende for valgene. 2 Rambøll (2012), Utredning om økonomisk verdiskaping basert på kulturminner og kulturmiljøer 3 Denizou, K., Hveem, S. og Time, B. (2007), Tre i by – Hvilke mekanismer styrer materialvalget for større urbane byggverk KMBforprosjekt (NFR) ”Fellessatsing Tre” 7
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 10 and 11: Figuren over viser at det er i forp
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 14 and 15: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 18 and 19: offentlige aktører for å trigge b
Page 20 and 21: yggeledere, som er hovedaktørene i
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 24 and 25: 4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFF
Page 26 and 27: 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedli
Page 28 and 29: kan utfordringer med overføring av
Page 30 and 31: Sverige og Østerrike. Det er fremd
Page 32 and 33: 4.6 Kompetanse Overordnet viser de
Page 34 and 35: Et kompetansehull som er påpekt i
Page 36 and 37: ygger opp erfaring med monteringen,
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 40 and 41: NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 44 and 45: 6.3.4 Materialtilgang Per i dag er
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?