ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører nå et nasjonalt program for å øke innovasjonen gjennom offentlige anskaffelser. Det vises spesielt til Handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser, St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge og St.meld. nr. 36 (2008-2009) Det god innkjøp med tanke på å bruke offentlige anskaffelser for å fremme mer forskning og innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. I programbeskrivelsen heter det: ”Leverandørutvikling kan forstås som et samspill mellom det offentlige og leverandører, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosesser som utfordrer og utvikler leverandørenes innovasjons- og konkurranseevne, slik at de er i stand til å dekke oppdragsgiveres fremtidige behov og dermed sikrer bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.” En slik modell kan være nyttig i utvikling av konsepter for bruk av tre i bygg. Ved å utvikle denne type samarbeid, gjerne på tvers av ulike leverandører i treleverandørbransjen, byggenæringen og offentlige innkjøpere, vil man kunne utvikle fremtidsrettede konsepter som kan gjenbrukes. Et eksempel som er nevnt før er skolebygg. Dette er en type bygg det stadig er behov for i hele landet. Ved å utvikle konsepter som kan gjenbrukes og skaleres i forhold til størrelse, vil man både bidra til å skape et marked, men også redusere kostnadene for de enkelte kommunene ved at de kan dra nytte av industrialiserte konsept og slippe å finne opp hjulet på nytt hver gang en ny skole skal tegnes og prosjekteres. Gitt at man utvikler et konsept som tilgjengeliggjøres for leverandørene på markedet, kan man i prinsippet etablere rammekontrakter der de ulike leverandørene får kontrakter på å levere et gitt konsept som kan skaleres i forhold til behov og også etableres på ulike geografiske lokasjoner. En slik tilnærming til offentlige anskaffelser vil kunne bety betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, gitt at man klarer å opprettholde konkurranse enten mellom flere leverandører av én type material eller konkurranse mellom materialtyper. Ved å skape en slik type volum, vil sannsynligvis også andre aktører i markedet, som betongprodusenter, vurdere om deres kunnskap også kan anvendes på tre, eventuelt om de skal utvide produktspekteret til å inkludere tre. Da vil også ”konflikten” mellom materialer dempes, og man vil få en jevnere innovasjonsgrad materialene i mellom. Oppsummering tiltak fra offentlige aktører Bidra til å skape et marked o Etterspørre bygg i tre og/ eller stille strengere miljøkrav som vil favorisere bruk av tre o Bidra i utviklingsarbeid ved å ta den høyere investeringskostnaden før bransjen har fått tilstrekkelig erfaring/ utviklet kostnadseffektive konsepter eller støtte utrednings-/ utviklingsarbeid direkte o Etterspørre repeterbare løsninger, for eksempel konsept for skolebygg og barnehager Miljømål i statlige, fylkeskommunale og kommunale planer må omsettes i praksis ved o Å informere om at bruk i tre av bygg er en lite ressurskrevende måte å redusere CO2 utslipp på for kommuner/ fylkeskommuner/ statlige aktører o Å stille krav til materialbruk og/ eller miljøkrav i areal- og reguleringsplaner o Å gi føringer om bruk av tre/ miljøhensyn i tildelings-/ oppdragsbrev fra bestiller/ bruker av bygg o Å legge større vekt på miljøhensyn ved tildeling av kontrakter, og derigjennom gjøre det lønnsomt for aktørene i byggebransjen å satse på tre Bidra til/ videreføre satsing på kompetanseheving, både gjennom utdanningssystemet, ved kursing av aktører i bransjen og ved å øke antall prosjekter og derigjennom aktørenes erfaring med bruk av tre Understøtte opprettelse av klynger og konsepter ved å oppmuntre til samarbeid på tvers av verdikjeden for å avhjelpe situasjonen med en fragmentert bransje med mange små aktører Bidra til innovasjon og konseptutvikling gjennom offentlige anskaffelser slik at også små aktører kan nå opp i konkurransen om offentlige kontrakter 27 http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning/Innovasjon/Nasjonalt-program-for-leverandorutvikling/ 40
6. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER I dette kapittelet vil vi gi en oppsummering av de funn som er gjort, samt gi anbefalinger til videre arbeid. 6.1 Skog- og trevarebransjen Norge er nettoimportør av trevarer. Dette til tross for at andelen hogstmoden skog stadig stiger. Dersom skogen ikke avvirkes, vil store verdier bokstavlig talt råtne på rot. Av årsaker til lav avvirking pekes det på at prisen på trevirke stadig reduseres om man måler prisen i reelle kroner. I intervju er det påpekt at prisen for trevare påvirkes av det globale markedet, og at man ser en tendens til at denne konvergerer de ulike landene i mellom. Videre er det vist at skog- og trevarebransjen i Norge er fragmentert med mange, små aktører. Det er også et særnorsk fenomen at det er mange små skogeiere. Videre er sagbrukene tradisjonelt plassert nær skogen, mens industribedrifter som bruker tre som råmateriale er lagt ved kysten. Dette medfører store logistikkostnader – både med tanke på tid og penger. For å øke lønnsomheten i bransjen, er det nødvendig både å konsolidere de mange små aktørene, samt etablere klynger eller større anlegg der man kan utnytte alle delene av treet på ett sted – også biproduktene. Dette vil kunne redusere logistikkostnadene og gi stordriftsfordeler, og dermed øke lønnsomheten. Ved økt lønnsomhet, kan dette også bidra til å øke etterspørselen etter trevirke og dermed stimulere til økt avvirking av hogstmoden skog. Bidrag fra offentlige myndigheter Det offentlige kan bidra ved å gi støtte til etablering av klynger. Videre kan man også sette ulike aktører i kontakt med hverandre, og derigjennom skape grunnlag for samarbeid både horisontalt og vertikalt i verdikjeden – fra skog til ferdige produkter, og i dette tilfellet ferdige bygg. Da en av utfordringene til skog- og trevarebransjen er mange, små aktører, kan det være hensiktsmessig å understøtte en konsolidering og etablering av større aktører. 6.2 Beslutningshierarki for materialvalg Både denne og tidligere undersøkelser har vist at bortvalg av tre sjeldent er et bevisst valg. Grunnen er at bransjen generelt, fra byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniør til entreprenør, har mest erfaring med betong og stål. For å velge tre, må man derfor først og fremst bli oppmerksomme på at tre er et alternativ. Videre er det vist at dersom man ønsker å bruke tre, er det viktig at man allerede fra starten planlegger bygget med tanke på bruk av tre. Man får aldri et godt trebygg dersom man konverterer et bygg planlagt for andre materialer. Fasemessig i et byggeprosjekt bør man derfor allerede i skisseprosjektet, der man gir grove kalkyler på forventet kostnadsnivå, utrede tre som alternativ – enten som det eneste eller som ett av flere. For offentlige utbyggere påpekes det at finansiering og bevilgning av penger til et bygg som regel baserer seg på kalkylene gitt i skisseprosjektet. Det kan derfor være vanskelig å endre de økonomiske rammene for et prosjekt etter skisseprosjektet. Gitt at tre enn så lenge medfører noe høyere investeringskostnader, kan derfor kalkyler for et betong-/ stålbygg gitt i et skisseprosjekt bli en hindring for senere ønske om bruk av tre. I forprosjektet detaljeres beskrivelsen av bygget ytterligere. Som regel benyttes forprosjektet som grunnlag for å hente inn tilbud fra entreprenører, spesielt om man velger totalentreprise. Dersom det ikke gis krav og/ eller føringer om bruk av tre i forprosjektet, viser erfaringer at entreprenører så å si alltid velger stål-/ betong fremfor tre da de har mest erfaring med disse materialene. Av aktører med innvirkning på materialvalg, er byggherre selvfølgelig viktig. Dersom byggherre ønsker å bygge i tre, er det enklere å planlegge et trebygg fra starten, samt hente inn rådgivere med kompetanse på tre. Dersom byggherre ikke har et spesielt ønske om bruk av tre, viser den- 41
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 6 and 7: 1.3 Metode For å besvare oppdraget
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 10 and 11: Figuren over viser at det er i forp
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 14 and 15: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 18 and 19: offentlige aktører for å trigge b
Page 20 and 21: yggeledere, som er hovedaktørene i
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 24 and 25: 4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFF
Page 26 and 27: 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedli
Page 28 and 29: kan utfordringer med overføring av
Page 30 and 31: Sverige og Østerrike. Det er fremd
Page 32 and 33: 4.6 Kompetanse Overordnet viser de
Page 34 and 35: Et kompetansehull som er påpekt i
Page 36 and 37: ygger opp erfaring med monteringen,
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 44 and 45: 6.3.4 Materialtilgang Per i dag er
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?