ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

ygger opp erfaring med monteringen, samt at modulene kan fremstilles industrielt. Videre vil trebruken og formene opprinnelig brukt på Gardermoen tas opp i modulbyggene på etter hvert alle flyplasser i Norge. Slik sett vil man også få en gjenkjenningseffekt som del av merkevaren Avinor. Bruk av tre inngår også i Avinors strategiske arbeid for å bli klimanøytrale. Gitt det store drivstofforbruket ved flyplassene, er det nødvendig å gjøre drastiske tiltak for å nå et slikt ambisiøst mål. Utstrakt bruk av tre i all bygningsmasse vil være et stort bidrag i dette regnestykket. En type bygg der massivtre opplyses å egne seg godt, er skolebygg og barnehager. Dette er bygg som er utsatt for hard bruk med høy slitasje. Driftsmessig har massivtreet vist seg mer bestandig enn gipsvegger som oftere må lappes eller skiftes ut grunnet hard bruk. Da det bygges mange skoler og barnehager over hele landet, ville dette også være et område som egner seg meget godt for å utvikle repeterbare konsepter for å få opp volum, etterspørsel, kompetanse, erfaring og følgelig stordriftsfordeler. Erfaringene som er bygget opp i konseptutviklingen for verdens høyeste trehus, peker også på et mulighetsrom for boligblokker bygget i moduler á fem etasjer. Boligblokken i 14. etasjer er satt sammen av tre moduler med fem og fem etasjer. De tre modulene holdes sammen av limtredragere. Om man kun valgte én modul, ville man sluppet limtredragerne, noe som hadde gjort konstruksjonen langt enklere og også billigere. Slik sett er dette også et konsept som lar seg industrialisere. Ved å bygge modulbasert, blir også hver leilighet en egen lydboks, og slik sett vil utfordringer knyttet til lyd møtes på en god måte. Oppsummering – hvor egner tre seg best Tre, som alle andre materialer, må brukes på treets premisser i områder med klimamessige forhold som egner seg for trebruk o Overdreven og dårlig bruk av tre kan ende opp med å bli treets verste fiende ved at skeptikerne ”får rett” i sine antakelser om at tre er dårlig egnet o Trebygg bør bygges på fundament av betong og treet må trekkes 30 cm opp fra bakken for å hindre fuktvandring fra grunnen For å øke volumet av trebruk, er rehabilitering og påbygg av eksisterende bygningsmasse et viktig segment o Trekledning for etterisolering av bygg har et stort potensial o Grunnet treets lave egenvekt er det godt egnet for påbygg på eksisterende bygg og bygg på tomter med dårlige grunnforhold Massivtre egner seg godt for bygg med hard bruk, som skoler og barnehager, og dette er også bygg som egner seg å utvikle repeterbare konsepter for da det bygges mange av denne type bygg over hele landet Boligbygg med moduler i fem etasjer har vist seg som et konsept som lar seg repetere og industrialisere der modulene bærer seg selv 36
5. MULIGE TILTAK FRA <strong>OFFENTLIGE</strong> MYNDIGHETER FOR Å UNDERSTØTTE MER BRUK <strong>AV</strong> TRE I dette kapittelet vil vi beskrive mulig tiltak fra offentlige myndigheter for å understøtte mer bruk av tre. Også i dette kapittelet er informasjonen som fremkommer basert på de tilbakemeldinger og innspill som er gitt i de gjennomførte intervjuene. 5.1 Bidra til å skape et marked Som vist, viser tilbakemeldinger fra informantene i denne undersøkelsen at markedet for bruk av tre er et umodent marked. Det er flere produsenter spesielt av massivtreprodukter som har gått konkurs. Grunnen oppgis å være ustabil tilgang på ordre og at det i stor grad er bygget foregangsbygg som i liten grad lar seg repetere. Offentlige aktører kan bidra til å skape et mer stabilt marked for trebaserte produkter ved i større grad å etterspørre treprodukter. Det er flere aktører som påpeker at det kan være uheldig å etterspørre tre direkte. I prinsippet har man lov til å etterspørre tre direkte i offentlige anbud, men flere offentlige aktører oppgir at de i sine retningslinjer skal være nøytrale til materialvalg. Det er andre parametre, som at man ikke skal bruke materialer som ikke er fornybare eller etisk forsvarlige, eller på den andre siden favorisere miljøvennlige materialer, som bør vektlegges. I begge tilfeller kommer tre ut som et godt alternativ. Som vist tyder funn på at tre enn så lenge er dyrere enn tilsvarende konstruksjoner i stål/ betong. Private aktører har få insentiver til å betale denne ekstra kostnaden så lenge de ikke får noe igjen. Enn så lenge er det ikke betalingsvillighet til å betale ekstra for bygg i tre. For å bidra til å utvikle stordriftsfordeler og nødvendig erfaring, som igjen vil drive prisene for trebygg ned, må noen utbygger være villige til å betale denne utviklingskostnaden. Her kan offentlige aktører bidra både gjennom støtte til private utbygginger, men også ved å bestille bygg i tre. Offentlige aktører må også legge frem klimaregnskap for sine bygg, og her vil tre komme meget godt ut sammenlignet med øvrige materialer. Miljøhensyn kan derfor telle høyere for offentlige aktører enn private aktører der man enn så lenge ikke får økt betalingsvillighet grunnet miljøhensyn. For å utvikle et marked som er bærekraftig, er det viktig at de offentlige aktørene også etterspør konsepter som er repeterbare. Dette for å underbygge utviklingen av industrialisert tilvirkede treprodukter. Den entydige tilbakemeldingen fra de gjennomførte intervjuene er at en industrialisering er nødvendig for at tre skal bli konkurransedyktig på pris, men også på kvalitet, sammenlignet med stål og betong. 5.2 Miljømål må omsettes i praksis Tilnærmet alle offentlige aktører, fra statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, har miljømål i sine styringsdokumenter og planer. En typisk kommune har for eksempel mål om å redusere CO2-utslipp med en gitt prosent. De fleste kommuner tenker da gjerne først og fremst på å redusere bilbruk. Man kan like gjerne oppnå målet gjennom økt CO2-binding ved å bruke tre i nybygg eller rehabilitering av bygg. For å få til denne endringen i tankegang, må beslutningstakere, både på administrativt og politisk nivå, informeres om at bruk av tre er et effektivt tiltak som gir raske CO2-gevinster. Kommuner kan også påvirke gjennom å stille krav og/ eller gi økte muligheter ved bruk av tre i areal- og reguleringsplaner. Et eksempel på dette er Bergen og Omegns boligbygglag (BOB) som skal bygge verdens høyeste trehus. Det var gitt begrensninger i reguleringsplanen på byggehøyder og volum i området Damsgårdsundet som BOB skulle bygge ut. I området var det en tomt som egnet seg for et høyhus. Samtidig var bærekraft tema for utbyggingsområdet. BOB så da en mulighet til å få politikerne med på å bygge i høyden gitt at man bygde i tre. Prosjektet ville da være en pilot både med tanke på bærekraftig byutvikling og nybrottsarbeid for etablering av høyblokker i tre. Men det er viktig å understreke at det også var et økonomisk rasjonale bak avgjørelsen å gå for prosjektet. BOB er en kommersiell aktør som ikke ville realisert prosjektet dersom det ikke var lønnsomt. 37
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 6 and 7: 1.3 Metode For å besvare oppdraget
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 10 and 11: Figuren over viser at det er i forp
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 14 and 15: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 18 and 19: offentlige aktører for å trigge b
Page 20 and 21: yggeledere, som er hovedaktørene i
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 24 and 25: 4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFF
Page 26 and 27: 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedli
Page 28 and 29: kan utfordringer med overføring av
Page 30 and 31: Sverige og Østerrike. Det er fremd
Page 32 and 33: 4.6 Kompetanse Overordnet viser de
Page 34 and 35: Et kompetansehull som er påpekt i
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 40 and 41: NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 44 and 45: 6.3.4 Materialtilgang Per i dag er
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?