ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

4.6 Kompetanse Overordnet viser de gjennomgående tilbakemeldingene at det er et stort behov for økt kompetanse i hele verdikjeden. 4.6.1 Aktører med behov for økt kompetanse Som vist i avsnitt 3.2, får man aldri et godt trebygg dersom man ikke planlegger for tre fra starten. Bevisstgjøring blant utbygger/ beslutningstaker i en tidligfase vil derfor være avgjørende for å få til gode prosjekter. Det er videre rådgiverne i tidligfase som ofte utarbeider en skisseprosjektrapport. I hovedsak er det arkitekter og prosjektledere fra rådgivende ingeniørfirmaer som utarbeider rapportene. Tilbakemeldingene fra intervjuene er at begge fagområder har behov for mer kompetanse, men at arkitekter anses å ha kommet noe lengre i å ta i bruk tre. I tidligfase er kompetanse om treets egenskaper, betydning for kostnader og fremdrift, samt kunnskap om prosessledelse av et trebasert prosjekt sammenlignet med mer tradisjonelle materialer viktig. Når bygget er planlagt og tegnet, kommer de ulike prosjekteringsfagene ved rådgivende ingeniører inn. Også her er det stort behov for kompetanse. Erfaringer viser at man har kommet et stykke når det gjelder kompetanse blant rådgivende ingeniører bygg (RIB). Flere informanter påpeker at det i prinsippet ikke er store forskjeller på å prosjektere bygg i tre sammenlignet med øvrige materialer, men det er erfaringen som mangler. Og uten erfaringen øker også usikkerheten og dermed behov for å gjøre flere beregninger og kvalitetssikringer for trebygg enn for bygg av materialer man har lang erfaring med. I gjennomføringsfasen er det entreprenørene og utførende håndverkere som er hovedaktørene. Hovedinntrykket fra intervjuene vi har gjennomført i denne undersøkelsen tyder på at det er blant disse to fagområdene at kompetansehullet er størst. Som nevnt tidligere medfører dette for det første økt pris ved økt risikopåslag for å bygge i tre. For det andre øker byggefeilene på byggeplass, noe som potensielt kan gi mye høyere kostnader gjennom behov for utbedringer, ombygging, økt drift og vedlikehold, etc. En faggruppe som i utgangspunktet har god kunnskap om tre som material, er byggmestre og snekkerfirma som fører opp småhusbebyggelse. Dette er tradisjonelt bygg i to til maks tre etasjer. Ved å øke denne gruppens kompetanse slik at de kan føre opp boliger i fire etasjer, vil dette kunne bidra til å øke volumet for bruk av tre, samt utvide kundegruppen til leverandører av treprodukter. Gitt deres grunnleggende kunnskap om bruk av tre, vil dette kunne være en ressurseffektiv måte å spre kompetanse på. 4.6.2 Kompetansebehov Kompetansebehovene kan deles i kunnskap om tre som material og kunnskap om prosjekt- og prosessledelse i trebyggeri. Kunnskap om treets egenskaper og bruk av tre Kunnskap om materialet er viktig for alle ledd i byggenæringen. Estetisk har tre et eget uttrykk. Gitt at man benytter ubehandlet tre, vil aldringen også endre utseendet på bygget gjennom påvirkning fra vind, vær og lysforhold. Brukes materialene feil, kan også problemer som svertesopp og lignende forringe utseende på materialene. Gitt at materialene overflatebehandles, vil man som for andre materialer holde uttrykket mer konstant. For utbygger/ bestiller av et bygg er det viktig å bli informert om hvordan byggets utseende vil endre seg med tiden. Det er i hovedsak arkitekt som bør være ansvarlig for å inneha denne kompetansen og videreformidle den til oppdragsgiver. Kunnskap om materialenes bæreevne og bestandighet er noe både arkitekter og rådgivende ingeniører må ha inngående kjennskap til. Dette for å kunne prosjektere bygget og gjøre tiltak for eksempel for å tilpasse bygget til gjeldende brannkrav og øvrige tekniske krav. Videre er kunnskap om kjemi, i betydning at tre kan reagere ulikt i kombinasjon med ulike materialer/ metaller, også viktig. Feil bruk og feil kombinasjon av ulike materialer kan føre til råte eller sopproblemer. 32
Samtidig kan også det at tre er et ”levende” material ha fordeler. Et eksempel som ble gitt i et intervju var at Mattilsynet besluttet at alle fiskemottak skulle ha betonggulv. Tregulv måtte følgelig byttes ut, da dette ble ansett å være vanskeligere å renholde og dermed bidro til å øke bakteriefloraen i mottaket. Erfaringer viser at det stikk motsatte skjedde. Grunnen er at bakterier i tregulvet stabiliserte den øvrige bakteriefloraen og bidro faktisk til å redusere forekomsten av uønskede bakterier. Når det gjelder kompetanse i utførerleddet, går dette både på hvordan materialene må tildekkes og settes sammen på byggeplass. I Norge er man generelt dårlige til å dekke til byggeplass og byggematerialer. Når man bruker tre må for det første materialer som ligger ute dekkes til for å unngå at fukt trekker inn i materialene. Her feiles det, opplyser informantene vi har snakket med. Selve bygget bør også oppføres under telt for å hindre fuktskader ved oppføringen av bygget. Det å bygge under telt bør som tidligere nevnt anses som en økt kvalitet også for bygg i andre materialer da man slipper, eller reduserer, uttørking av tett bygg. Fukt- og lekkasjer er også en stor utfordring for betongbygg, og tildekking av materialer og bygging under telt kunne gitt en tilsvarende kvalitetsøkning for denne type bygg. Også i montering på byggeplass gjøres det en rekke feil. Denne utfordringen gjelder uavhengig av materialbruk, men gitt lite erfaring med tre er sannsynligheten for å gjøre feil enda større. En av informantene med erfaring fra Tyskland påpekte den store forskjellen mellom hvor mange byggefeil som godtas på byggplass i Norge sammenlignet med tilsvarende i Tyskland. Et eksempel som ble gitt i et annet intervju viste at det ble klaget på 1% av trematerialene som leveres til byggeplass, mens det mottas klager på 40% fra sluttkunder etter byggeperioden. Dette indikerer et stort forbedringspotensial og kompetansebehov i utførerleddet. En fordel med å bygge modulbasert i tre, der modulene er satt sammen i fabrikkhaller for siden å monteres på byggeplass, er at behovet for antall håndverkere reduseres, noe som gir færre feilkilder. Det at byggetiden reduseres betydelig kan også gi færre feil på byggeplass. Kunnskap om prosjekt- og prosessledelse En rekke informanter har påpekt at prosjekt- og prosessledelse må endres for trebygg sammenlignet med betong-/ stålbygg. Grunnen er at man i større grad må detaljprosjektere bygget før man går i gang med byggingen. Det er også stort behov for integrerte løsninger ulike fagområder i mellom, som brann, VVS, elektro, bygg, etc, enn i et tradisjonelt bygg. Før man starter et prosjekt, må man derfor kjenne til at et trebygg bør ledes på denne måten. Tradisjonelt sett prosjekteres det i stor grad sekvensielt byggeprosjekt i Norge i dag. Et fagområde prosjekterer ferdig sine løsninger før neste fag overtar. I prinsippet må da nestemann i rekken tilpasse seg de løsningen tidligere ledd har valgt. Et eksempel på dette er at arkitekt tegner et bygg i gitte høyder, RIB beregner bredde på dekker, og de tekniske fagene må så tilpasse seg høyden mellom etasjene for å få plass til de tekniske installasjonene. Ved lave høyder, blir dette stadig mer krevende. Slik sett vil en mer tverrfaglig tilnærming, der man fra starten sammen forsøker å finne de gode løsningene for alle fag, også være en fordel i tradisjonelle byggeprosjekt. Slik sett kan tradisjonelle byggeprosjekt ha noe å lære av hvordan trebaserte bygg ledes. Tilgang på kompetanse I løpet av de siste ti årene er det gjennomført en rekke mulighetsstudier og kompetanseutviklingsprosjekter. Det er for eksempel utredet et 20 etasjers trehus tilpasset arktiske strøk. Dette prosjektet skal enn så lenge ikke bygges, men det er gjennomført mulighetsstudie for å vise mulighetsrommet. I forbindelse med byggingen av verdens høyeste trehus i Bergen, er det også gjennomført utredninger for å kunne bygge i 14-15 etasjer. Det finnes derfor god dokumentasjon på hva som er mulig. Når det gjelder tekniske krav og brannkrav, er dette også nøye utredet. I trebransjen er det nå en generell oppfatning om at brannkrav ikke lenger er en utfordring, gitt at man dimensjonerer riktig, sprinkler og benytter brannhemmende tiltak, som brannmaling og lignende. Denne kunnskapen er også offentlig tilgjengelig, men bør spres. 33
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 6 and 7: 1.3 Metode For å besvare oppdraget
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 10 and 11: Figuren over viser at det er i forp
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 14 and 15: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 18 and 19: offentlige aktører for å trigge b
Page 20 and 21: yggeledere, som er hovedaktørene i
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 24 and 25: 4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFF
Page 26 and 27: 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedli
Page 28 and 29: kan utfordringer med overføring av
Page 30 and 31: Sverige og Østerrike. Det er fremd
Page 34 and 35: Et kompetansehull som er påpekt i
Page 36 and 37: ygger opp erfaring med monteringen,
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 40 and 41: NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 44 and 45: 6.3.4 Materialtilgang Per i dag er
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?