ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

Sverige og Østerrike. Det er fremdeles produsenter av limtrekonstruksjoner, men også her er det et begrenset antall leverandører. Av de norske produsentene som både har vært og er på markedet, opplyses det om at man har ventet på gjennombruddet i markedet for massivtreprodukter i mange år nå. Utfordringen ved det at man i Norge har bygget mange prestisjebygg som ikke er repeterbare, trekkes frem som en grunn til manglende lønnsomhet og kanskje også manglende gjennombrudd for massivtre. Det vises også til at produsentene i mange tilfeller må gjøre en stor salgsinnsats for å få inn bruk av massivtre, for så ofte å oppleve at byggherre trekker seg like før kontraktssignering. Sammenfallende er også tendensen til at leverandører får et bygg prosjektert for andre materialer enn tre, og derfor også må gjøre store deler av prosjekteringen på nytt, uten alltid å få fullt ut kompensert for dette arbeidet. Mangel på industrialisert produksjon er også et element som trekkes frem som grunn for manglende lønnsomhet, lavere effektivitet og lavere lønnsomhet. Som beskrevet i avsnitt 4.1, er det nødvendig å bygge opp et marked og en etterspørsel for at materialleverandører både kan overleve og utvide produktspekteret sitt. Enn så lenge påpeker informantene i vår undersøkelse at man i stor grad må basere seg på import for bygg i tre. En av hovedårsakene oppgis å være at man mangler industrileddet mellom sagbruk og byggenæringen. Det produseres plank, men ikke konsepter eller elementer/ moduler i Norge. Giitt at man klarer å bygge opp en etterspørsel og et marked der det lønner seg å satse på tre, ser man potensialet for at produsenter i Norge utvider til også å inkludere industrialiserte produkter og/ eller at utenlandske aktører etablerer seg i Norge. Mer grunnleggende er det også informanter som påpeker at tre, gitt at man snakker om store bygg, fremdeles har en begrenset tilgang av konsepter som kan konkurrere med andre materialer. Det er stål og betong som er hovedkonkurrenten for bærende konstruksjoner, og det er disse produktene treprodukter må kunne konkurrere med – både på kvalitet og pris. Samtidig er det en betydelig produktutvikling innen tre. Det kommer stadig nye eller forbedrede konsepter innen massivtre, støtte- og dragerkonstruksjoner eller kombinasjonsløsninger der tre brukes i kombinasjon med andre materialer. Videre er det også en utvikling innen interiørløsninger og isolasjonsmaterial der man har et stort potensial for å øke trebruken. Oppsummering materialtilgang Basert på vår undersøkelse, kommer det frem at det kun er to mindre leverandører av massivtreprodukter i Norge, samt at det er tre utenlandske leverandører som har etablert seg med representanter i Norge I intervjuene vises det til at tidligere norske produsenter av massivtreprodukter har blitt lagt ned grunnet dårlig lønnsomhet, som blant annet skyldes o Gjennombruddet i markedet har latt vente på seg for massivtre o Liten grad av repeterbarhet i de bygg der massivtre er brukt o Leverandørene må bruke mye ressurser på innsalg, uten nødvendigvis å få kontrakten, og omprosjektering da bygg prosjektert for andre materialer konverteres til tre uten å få fullt ut kompensert for det o Mangel på industrialisering i fremstilling av massivtreprodukter i Norge Tre er fremdeles et nytt material i bærende konstruksjoner og store bygg, og til tross for store fremskritt innen produktutvikling de siste årene, er det fremdeles begrenset tilgang på konsepter som fullt ut kan konkurrere med andre materialer med tanke på kvalitet og pris 4.5 Tekniske krav Når det gjelder tekniske krav, finnes det ingen lovmessige hindringer for bruk av tre. Det finnes løsninger som møter alle krav. Men tre er samtidig ikke en preakseptert løsning i alle tilfeller, og det er derfor behov for utredninger og analyser for at tre skal kunne brukes. Den største utfordringen man tradisjonelt har pekt på, er brannkrav. Gitt at tre er et brennbart material, er det ikke en preakseptert løsning i flerbruksbygg. Det må derfor gjøres egne brannut- 30
edninger for trebygg. Informanter har påpekt at dette kan virke preventivt for bruk av tre. For det første kan uerfarne byggherrer få inntrykk av at det er større risiko knyttet til bruk av tre ettersom det ikke er et preakseptert material. Dette til tross for at tre kan være vel så brannsikkert som øvrige materialer gitt tiltak. For det andre vil denne type utredninger medføre økte kostnader i planleggingsfasen. Dette fordi man dokumentasjonen må utarbeides av rådgivende ingeniører. Ved begrenset kompetanse og/ eller tilgang på denne type rådgivere, kan dette også gi økte priser og/ eller økt tidsbruk i utarbeidelsen av nødvendig dokumentasjon. Dette kan igjen medføre forsinkleser i prosjektet. For øvrig har forskning vist at massivtre faktisk har større bæreevne enn tilsvarende stål- og betongløsninger. Grunnen er at overflaten bare forkulles på massivtre 26 , og gitt rett dimensjonering vil konstruksjonene beholde sin bæreevne ved brann. Videre er det stadig flere bygningstyper som omfattes av kravet om sprinkling. En tommelfingerregel er at alle nybygg med heis, i prinsippet alle bygg over tre etasjer, skal sprinkles uavhengig av materialvalg. Ulempen med krav om sprinkling av trebygg vil derfor reduseres. Samtidig er sprinkling en økt kvalitet i seg selv. En informant illustrerte dette ved å vise til at det i USA over tid har vært krav om sprinkling av flerbruksbygg. Som følge av dette har man knapt hatt dødsbranner, spesielt om man ser det relativt til befolkningsgrunnlaget. Øvrige tekniske krav, som krav til utskifting av luft, lyd og lignende, ivaretas på lik linje i trebygg som øvrige type bygg. En utfordring som har blitt tatt opp er TEK 10s krav til tett bygg. Dersom man ”pakker trebygget inn i plast”, som en informant uttrykte det, risikerer man å få en perforering i plasten. Man vil da få et fuktpunkt som kan medføre råteproblemer. Dersom man ikke tetter bygget på denne måten, vil man få en mer naturlig fuktvandring i treet. Treet er slik sett et pustende material som kan håndtere ulik fuktighet gitt at man ikke får denne type fuktpunkter. Fuktvandringsegenskapene vil ytterlige forbedres dersom man også isolerer med produkter av trevirke, som spon/ flis. Som nevnt tidligere, er det nå også krav til at det skal gjennomføres jordskjelvberegninger for større nybygg. Her har tester vist at tre kommer bedre ut enn betong, da treets fleksibilitet bedre justerer for rystelser enn stive betongbygg. Der betongbygg sprekker, har trebygg vist seg bestandige. Denne fordelen vil selvsagt øke jo mer jordskjelvutsatt et område er. I intervjuer er det vist til at man i Italia og Japan, som har stor risiko for jordskjelv, har startet forskningsprosjekt for å vurdere treets egenskaper i disse områdene. Oppsummering tekniske krav Det finnes ingen lovmessige hindringer for bruk av tre o Tre er ikke preakseptert løsning ihht alle krav, og medfører økt dokumentasjonskrav, noe som igjen kan medføre økte kostnader og forsinkelser grunnet økt tidsbruk, eventuelt økte priser og mangel på nødvendig kompetanse Da tre er et brennbart material, er det ikke preakseptert løsning for større bygg o Dette kan være en mental sperre og virke negativt inn på trebruk o Samtidig er det dokumentert at bærende konstruksjoner i tre i større grad bevarer bæreevnen enn stål/ betong da konstruksjonene bare forkulles på utsiden o Det er stadig flere bygg som må sprinkles, uavhengig av material, og ulempen ved trebygg som må sprinkles reduseres Øvrige tekniske krav ivaretas på lik linje om man bruker tre eller andre materialer Tre har vist seg mer bestandig med tanke på jordskjelv enn det betong har, noe som gjør at tre kommer bedre ut i de pålagte jordskjelvtestene som nå skal gjennomføres for større nybygg 26 Treteknisk institutt, Brannbeskyttet trevirke (Fokus 31), http://www.treteknisk.no/fullstory.aspxm=1571&amid=15462 31
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 6 and 7: 1.3 Metode For å besvare oppdraget
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 10 and 11: Figuren over viser at det er i forp
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 14 and 15: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 18 and 19: offentlige aktører for å trigge b
Page 20 and 21: yggeledere, som er hovedaktørene i
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 24 and 25: 4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFF
Page 26 and 27: 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedli
Page 28 and 29: kan utfordringer med overføring av
Page 32 and 33: 4.6 Kompetanse Overordnet viser de
Page 34 and 35: Et kompetansehull som er påpekt i
Page 36 and 37: ygger opp erfaring med monteringen,
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 40 and 41: NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 44 and 45: 6.3.4 Materialtilgang Per i dag er
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?