ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedlikeholdskostnader (FDV) Over et byggs levetid vil ofte FDV-kostandene klart overstige investeringskostnadene akkumulert sett. Det å hensynta forskjeller i FDV-kostnader i planleggingen av bygget vil derfor være essensielt for å kunne ta riktig investeringsbeslutning. Det er i siste instans bruker av bygget som må betale både kapitalkostnadene og FDV-kostnadene gjennom salgspris eller leiepris. Intervjuene vi har gjennomført viser at det ikke kan påvises store forskjeller i FDV-kostnader mellom tre og øvrige materialer. En tommelfingerregel for fasader av tre er at disse bør ha et utskiftningsintervall på 15 år eller mer. Om ikke vil vedlikeholdskostnadene sannsynligvis være høyere for trefasader enn for eksempel teglfasader. Et eksempel på det motsatte, var et prosjekt der en byggherre vurderte å benytte trefasader. Investeringskostnadene var lavest ved å velge trepanel. Alternativet var forblendet mur. Da driftsavdelingen skulle vurdere kostandene til vedlikehold, viste det seg at bare kostnadene knyttet til stillas gjorde at LCC-kostnadene for trefasaden ble høyere enn for alternativet. Av andre erfaringer som trekkes frem, er at massivtre kan egne seg godt i bygninger som utsettes for hard bruk, som skolebygg. En driftssjef ved en skole bygget i massivtre meldte om mindre skader og følgelig lavere behov for utskiftninger i en skole med massivtre vurdert opp mot andre materialer som gjerne er kledd med gipsplater innvendig. Erfaringsmessig var det behov for utskifting eller lapping av gipsplater. Med massivtre kan man bruke vann for å rette ut bulker i veggen. Videre kan man bruke sandpapir for å pusse ned øvrige skader. 4.1.3 Inntekter Enn så lenge viser erfaringene fra informantene at man ikke kan ta inn økte investeringskostnader grunnet bruk av tre i økte salgspriser på bolig- og leiemarkedet. Når det gjelder privatmarkedet for boliger, oppgir informanter at de ikke ser hensikten med for eksempel å utarbeide klimagassregnskap eller BREAM-sertifisering av bygget. Som en av informantene sa det: ”Vi har vurdert å BREAM-sertifiserte bygget, men for oss blir det i prinsippet å kaste én million kroner rett ut av vinduet”. Dette fordi man på salgssiden ikke kan hente inn kostnadene ved sertifiseringen. I fremtiden kan det hende at dette kan være et markedsføringsverktøy, men det er ikke situasjonen enn så lenge. Oppsummering økonomi Investeringskostnadene for å bruke tre er enn så lenge høyere enn alternativer i stål/ betong o Fokus må flyttes fra pilot-/ prestisjebygg til bygg som er repeterbare o Bruk av moduler og elementer som monteres på byggeplass bidrar til å redusere byggetiden og følgelig kostnader til rigg/ drift av byggeplass o Det må etableres et marked for bruk av tre slik at leverandørsiden har en jevn etterspørsel som bidrar til at de kan drive produktutvikling og oppnå stordriftsfordeler o Økt erfaring og kompetanse på bruk av tre i hele verdikjeden vil redusere behovet for risikopåslag, noe som igjen senker prisene for bruk av tre Totaløkonomien blir vesentlig dårligere dersom man ikke planlegger for tre fra starten, men i stedet konverterer bygg planlagt for andre materialer til trebygg Økte investeringskostnader kan oppveies av lavere FDV-kostnader over byggets levetid Funn tyder ikke på at det er store forskjeller i FDV-kostnader mellom tre og øvrige materialer, men trefasader bør ha utskiftingsintervaller på 15 år eller mer for å være konkurransedyktige Enn så lenge kan ikke økte kostnader ved bruk av tre tas inn gjennom økte salgseller leiepriser på det kommersielle markedet På sikt må tre være konkurransedyktig på pris sammenlignet med tilsvarende materialer – enten ved like kostnader eller økte inntekter 26
4.2 Kvalitet Ulike materialer har ulike egenskaper og kvaliteter. For å ta gode beslutninger, er det viktig å være klar over både hvordan de ulike materialene skal brukes og hvilke kvaliteter de har. I dette avsnittet omtaler vi forskjeller i kvalitet på bærende konstruksjoner i bygningskroppen, inneklima og interiør. 4.2.1 Bygningskropp I hovedsak viser tilbakemeldingene fra informantene at det ikke er store forskjeller i kvaliteter på bærende konstruksjoner i tre versus øvrige materialer. De bærende konstruksjonene er i hovedsak skjulte. Gitt at de bærende konstruksjonene er synlige, kan det være forskjeller i estetisk uttrykk. Et eksempel er Gardermoen der limtredragerne er synlige og dermed en del av det estetiske og særegne uttrykket. En forskjell som kan få stor betydning, er treets egenvekt. Denne er langt lavere enn betong og stål. I intervjuene vi har gjennomført, har det blitt påpekt at tre derfor egner seg godt ved påbygg på eksisterende bygningsmasse. Spesielt med tanke på fortetting av by, kan det å utvide et eksisterende betongbygg med en eller to etasjer i tre være et godt alternativ, gitt at fundamenteringen i det eksisterende bygget tåler et slikt påbygg. Erfaringer viser at dette som regel er tilfelle for betongbygg med flere etasjer. Videre er det nå påbudt å gjennomføre jordskjelvtester for nye, fleretasjes bygg. Tester viser at trebygg kommer langt bedre ut enn tilsvarende bygg i betong. Grunnen er fleksibiliteten til treet. Betong sprekker derimot opp ved langt lavere rystelser. Dette vil dog være en fordel som er langt større i jordskjelvutsatte strøk enn her i Norge. Når det gjelder fasader, vil de allerede omtalte forskjeller i vedlikeholdsbehov være kvalitetsforskjeller, se avsnitt 4.1. Kvaliteten er i stor grad avhengig av rett bruk av materialene, rett utførelse på byggeplass, men også rett sammensetning av byggematerialer. Denne type feil kan medføre råte, sopp og følgelig større vedlikeholds- og utskiftingsbehov. Øvrige kvalitetsforskjeller i fasader går i hovedsak på estetisk uttrykk. Dersom man velger ubehandlede trefasader, vil aldringen av materialet medføre endring i utseende. I så tilfelle er det viktig å informere beslutningstaker om dette slik at det ikke kommer som en overraskelse. Dersom man ønsker likt estetisk uttrykk over tid, må man behandle overflatene. Men også her vil fordelen ved at tre er et lett material, der det også er enkelt å skifte ut deler av fasaden ved eventuelle skader, gjelde. 4.2.2 Inneklima og interiør Når det gjelder inneklima, styres dette i stor grad av tekniske forskrifter. Det stilles krav til lyd, utskifting av luft, temperaturer og lignende. Dette vil slik sett gjøre at forskjellene de ulike materialene minimeres. Tilbakemeldinger gitt i intervjuer viser samtidig at det i liten grad er forsket på området, selv om det er gjort noen undersøkelser. Et forskningsprosjekt som pågår, i et samarbeid mellom Treteknisk institutt og Norsk astma- og allergiforbund, undersøkes det hvorvidt tre kan virke positivt på luftkvalitet. Det er også gjennomført forskningsprosjekt for å undersøke virkning av trefasader på brukere av bygg. I intervjuer er det henvist til et prosjekt gjennomført i Tyskland som viste at hjertefrekvensen blant barn i skolebygg av tre var lavere sammenlignet med elever i andre typer skolebygg. Vi har ikke funnet referanser som kan vise til denne studien. Videre ble det også vist til en studie i Norge der nyoppussede lokaler med bjørkepanel syntes å virke positivt på trivselen til innlagte pasienter ved Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus. Denne studien er omtalt i en reportasje i Tidskrift for Den norske legeforening 25 , men vi har ikke funnet den publiserte undersøkelsen. Det understrekes at dette i stor grad er kvalitative funn, og at man trenger flere undersøkelser for å konstatere sammenhengen. Et annet moment knyttet til inneklima er lyd. En utfordring knyttet til tre er trinnlyd. Informanter vi har snakket med oppgir at denne utfordringen kan løses ved tilpasninger i bygget. I boligbygg 25 http://tidsskriftet.no/article/945330/ 27
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 6 and 7: 1.3 Metode For å besvare oppdraget
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 10 and 11: Figuren over viser at det er i forp
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 14 and 15: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 18 and 19: offentlige aktører for å trigge b
Page 20 and 21: yggeledere, som er hovedaktørene i
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 24 and 25: 4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFF
Page 28 and 29: kan utfordringer med overføring av
Page 30 and 31: Sverige og Østerrike. Det er fremd
Page 32 and 33: 4.6 Kompetanse Overordnet viser de
Page 34 and 35: Et kompetansehull som er påpekt i
Page 36 and 37: ygger opp erfaring med monteringen,
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 40 and 41: NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 44 and 45: 6.3.4 Materialtilgang Per i dag er
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?