ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFFENTLIGE BYGG I dette kapittelet vil vi beskrive hindringer for bruk av tre i offentlige bygg. Det kan være reelle hindringer, men det kan også være myter som fører til at tre blir valgt bort på bakgrunn av feil oppfatninger og/ eller for liten kunnskap. Informasjonen som fremkommer er tilbakemeldinger gitt av informanter. 4.1 Økonomi Når det gjelder økonomi, er dette en todelt problemstilling. For det første må man vurdere forskjeller i investeringskostnader. For det andre må man vurdere forvaltnings-, drifts og vedlikeholdskostnadene (FDV-kostnader) for bygget i byggets levetid. Begge typer kostnader avhenger av materialvalg og tekniske løsninger. Generelt sett kan man si at økte investeringskostnader til for eksempel bedre isolering, vil redusere driftskostnader, i nevnte tilfelle til energi. Hvorvidt en økt investering er lønnsom, vil avhenge av hvor store de årlige/ sekvensielle besparelsene er sett i forhold til byggets levetid. 4.1.1 Investeringskostnader Funn i denne, og også andre, undersøkelser viser at tre enn så lenge medfører høyere investeringskostnader enn stål/ betong. Det gis flere forklaringer på hvorfor denne differansen oppstår. Grunnet mangel på kompetanse og erfaring med å bygge i tre i byggebransjen generelt, medfører dette at de ulike aktørene legger på et risikopåslag for å bygge i tre fremfor i stål/ betong. Dette fordi de ulike aktørene bruker mer tid på materialer de har lite erfaring med sammenlignet med materialer de har mye erfaring med. Også risiko for feil, og følgelig erstatningsplikt, fører til økt risikopåslag. I Norge har man kommet kort når det gjelder å industrialisere byggeprosessen for bygg i tre, men vi har en rekke gode eksempler på foregangsbygg med spesialtilpassede løsninger i tre. Utfordringen er at de spesialtilpassede løsningene i liten grad kan gjenbrukes. Uten gjenbruk vil ikke kostnadene reduseres grunnet stordriftsfordeler knyttet til økt kompetanse og effektivisering av fremstillingsprosessen. I intervjuer er det gitt eksempler på at leverandører til prestisjebygg har gått konkurs i etterkant av ferdigstillelse av byggene. Som en av informantene sa det: ”Man har ikke lykkes dersom leverandørene til et prestisjebygg går konkurs måneden etterpå.” Erfaringen og kompetansen som er bygget opp i gjennomføringen av prosjektet går tapt ved en konkurs. Ved å industrialisere fremstillinger av moduler og elementer som kan benyttes i ulike type bygg, vil man oppnå stordriftsfordeler. Dette kan bidra til å redusere byggekostnadene, og dermed gjøre tre konkurransedyktige på pris sammenlignet med materialer som stål og betong. Informanter som har brukt massivtre i flere bygg, melder at de opplever en gradvis reduksjon i prisene for massivtre sammenlignet med øvrige materialer, og man ser for seg at man over tid vil kunne konkurrere også på pris. Det må her presiseres at massivtreprodukter som benyttes i Norge hovedsakelig importeres fra Østerrike, Tyskland og Sverige. I intervjuer er det nevnt at Østerrike er til dels hardt rammet av finanskrisen. Som følge av dette har prisene blitt presset ned, noe som gjør østerrikske produkter billigere. Dette har til dels også hatt noe innvirkning på prisnivået til de øvrige produsentene. Et forhold som kan bidra til å redusere investeringskostnadene ved å bygge i tre, er reduksjon i byggetid. Dette fordrer bruk av elementer og moduler som i hovedsak kun monteres på byggeplass. For eksempel oppgis det at verdens høyeste trehus som Bergen og Omegn boligbyggelag skal oppføre, vil klare å få tett bygg på kun et halvt år. Dette er et hus i 14 etasjer med limtredragere som går i femten etasjer. Ved å redusere byggetiden betraktelig, vil kostnadene for rigg og drift av byggeplass reduseres tilsvarende. Samtidig fremheves problemet med å holde byggematerialene tørre i byggeperioden. Om vi går tilbake til eksempelet med verdens høyeste trehus, faller det en betydelig mengde nedbør i Bergen på seks måneder. Det blir derfor nødvendig å bygge under telt for å holde materialene tørre. Dette medfører økte kostnader. Det at man må bygge under telt kan også være en praktisk ut- 24
fordring som gjør at man ikke kan bygge i tre. Det er gitt eksempler der lokale forhold forårsaker kastevinder som gjør det tilnærmet umulig å benytte telt og følgelig ikke gjør det mulig å bygge i tre. Det å bruke telt kan samtidig ses som en økt kvalitet som også kan, eller faktisk bør, benyttes i stål-/ betongbygg. Ved å bruke telt slipper man å tørke ut bygget, noe som både reduserer byggetid og bruk av byggestrøm til uttørking. Betong kan også ta skade av fukt under byggerperioden, men dette kommer ofte ikke frem før senere i byggets levetid, mens man i trebygg ser det med en gang. Et eksempel knyttet til bruk av telt som er gitt fra bygging av Nardo skole i Trondheim, viste at å bygge skolen i massivtre ble 10 millioner kroner dyrere enn å bygge i betong/ stål,. Dette økte prosjektkostnaden fra 175 millioner kroner til 185 millioner kroner. Av de 10 millioner kronene ekstra, ble det anslått at 6,5 millioner kroner var kostnader knyttet til å bygge under telt. Dette ble også ansett som en økt kvalitet. 3,5 millioner kroner av de ekstra kostnadene kan slik sett henføres til bruk av massivtre. Også når det gjelder investeringskostnader, understrekes det i tilbakemeldingene fra informantene at man aldri vil oppnå god økonomi i et trebygg dersom man konverterer et bygg planlagt for øvrige materialer til tre. Som en informant uttrykte det: ”Økonomien blir kjørt om man tilpasser trebyggeri til rammebetingelser som er laget for andre materialer, men om man fra starten tenker tre får man en helt annen totaløkonomi”. Entrepriseform kan også ha betydning for investeringskostnadene. Ved å velge en totalentreprise, har totalentreprenør insentiver til å velge løsninger de kjenner for å minimerer risiko og bygge mest mulig effektivt. Da har tre en tendens til å tape gitt at det ikke eksplisitt er bestilt tre eller stilt strenge krav, for eksempel til miljø, som gjør at treets egenskaper blir konkurransedyktig. Dette kan motvirkes ved å velge delte entrepriser, eller etablere prosjekter med formål om innovasjon og utvikling. En gjennomgående tilbakemelding fra informantene er at man må få opp et marked for å kunne redusere kostnadene ved bruk av tre. Selv om man har brukt tre i småhusbebyggelse i ”all tid”, er tre i større bygg et ungt material i Norge. Økt erfaring vil bidra til å finne smartere måter å bygge på med bedre og/ eller billigere materialer. Et nevnt konkret eksempel er at man kan spare inn på både dimensjoner og arealtap når man øker erfaringen og kompetansen på nødvendig dimensjonering av bærende konstruksjoner med tanke på brann. Med erfaringer og bedre beregningsverktøy, kan man kanskje spare den siste centimeteren man legger på for å være på den sikre siden, noe som reduserer både materialbruk og –kostnader, samt reduserer arealtap. Risikopåslag vil også reduseres med økt erfaring og kompetanse, og dermed bidra til å minske gapet mellom kostnader for å bygge i tre og kostnader for å bygge i stål/ betong. For å etablere et marked, påpekes det at det offentlige bør gå foran for å øke etterspørselen. Det understrekes at det må bygges opp en jevn etterspørsel av repeterbare løsninger slik at etablerte leverandører av treprodukter overlever og dermed kan beholde kompetansen og drive kontinuerlig forbedring av produktsiden. Videre er det viktig at rådgiversiden, som omfatter både arkitekter og rådgivende ingeniører, utvikler og vedlikeholder kompetansen slik at tre blir vurdert på lik linje med stål og betong når materialer skal velges. Sist, men ikke minst bør entreprenør- og håndverkersiden utvikle og forbedre kompetansen i utføringen av byggeprosjekt. Feil på byggeplass som fører til råte øker kostnadene til drift, vedlikehold og utskiftninger, men er også med på å ødelegge treets rykte som byggematerial. Dette omtales vider under avsnitt 4.6 som omhandler kompetanse. For at et marked skal være bæredyktig, må til syvende og sist kostnadene være konkurransedyktige i form av at de koster det samme eller at man kan ta igjen økte kostnader gjennom økte inntekter. Man kan over en periode forsvare at offentlige byggherrer bidrar til å skape et marked ved å betale noe høyere priser for et material som vurderes å ha andre kvaliteter. Men over tid må materialkostnadene være konkurransedyktige. Sistnevnte er essensielt for at man også skal få private utbyggere til å velge tre i sine bygg. Som en av informantene uttrykte det: ”Til syvende og sist er det pengene som rår”. 25
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 6 and 7: 1.3 Metode For å besvare oppdraget
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 10 and 11: Figuren over viser at det er i forp
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 14 and 15: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 18 and 19: offentlige aktører for å trigge b
Page 20 and 21: yggeledere, som er hovedaktørene i
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 26 and 27: 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedli
Page 28 and 29: kan utfordringer med overføring av
Page 30 and 31: Sverige og Østerrike. Det er fremd
Page 32 and 33: 4.6 Kompetanse Overordnet viser de
Page 34 and 35: Et kompetansehull som er påpekt i
Page 36 and 37: ygger opp erfaring med monteringen,
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 40 and 41: NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 44 and 45: 6.3.4 Materialtilgang Per i dag er
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?