ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

Et kompetansehull som er påpekt i et intervju er at treets dynamiske egenskaper ikke tas godt opp i de beregningsmodellene man i dag har utviklet. Slik sett påpekes det at det kan være vanskelig å si om tre er bedre eller dårligere enn andre materialer for eksempel med tanke på energiberegninger. En informant påpeker at massivtrekonstruksjoner blir behandlet som bindingsverkskonstruksjoner når man skal beregne materialenes evne til varmemagasinering. Dette blir feil da massivtre har helt andre egenskaper enn bindingsverkkonstruksjoner. Det er også diskusjoner om hvordan treets evner til å binde CO2, fra planting, via vekst, avvirking og tilvirking av byggematerial, skal vises i klimagassregnskapet. Sistnevnte er samtidig en diskusjon som er litt på siden av det definerte kompetansebehovet i byggebransjen. Det er også et behov for å utvikle standarder for ulike treprodukter. I dette inngår også utvikling av konsepter som er repeterbare og industrialiserbare. Treteknisk institutt er en av aktørene som bidrar inn i standardiseringsarbeidet på europeisk nivå. Slik sett har vi i Norge kompetansemiljøer som ligger lengst fremme i dette arbeidet. Neste steg må være å gjøre denne informasjonen både tilgjengelig og ikke minst kjent blant de aktuelle aktørene. Utdanningstilbudet Avsnittene foran peker i hovedsak på kompetansebehov blant aktører som er på markedet i dag, det vil si ferdigutdannede med mer eller mindre erfaring. Samtidig er det også et behov for å øke kompetansen blant nyutdannede. De siste årene er det tatt flere grep for å øke kompetansen om bruk av tre ved de største relevante utdanningsinstitusjonene. Tidligere nevnte Tresenteret ved NTNU, se avsnitt 2.3.3, har arbeidet aktivt med å øke fokuset på tre i utdanningsinstitusjonene. Da de ble etablert for 12 år siden, undersøkte de både studietilbudet og hvor mange som benyttet seg av det. De fant at fagene som omhandlet tre, både for arkitekt- og ingeniørstudiet, var dårlig besøkt. På 90-tallet var det kun fem masteroppgaver som omhandlet bruk av tre for de tekniske fagene. Det ble gjort grep for å forbedre tilbudet og øke antall studenter som valgte å spesialisere seg innen tre. Fra 2000-2010 var antall masteroppgaver som omhandlet bruk av tre økt til 100 – det vil si en 20 dobling fra forrige tiår. I tillegg har man nå 16-20 doktorgrader som omhandler bruk av tre. Slik sett kan man si at man har lyktes. Samtidig må det påpekes at til tross for økningen, utgjør studenter som spesialiserer seg på tre et klart mindretall. På arkitektsiden har man også økt fokus på bruk av tre, både grunnet de miljømessige egenskapene, men ikke minst grunnet de utformingsmessige fordelene tre kan ha. På NTNU har man nå innført et konsept der alle arkitektstudentene starter med et treprosjekt når de starter sin utdannelse. De skal da både planlegge, prosjektere og bygge i tre. Dette er gjort både for å øke sannsynligheten for at de velger trefag ved senere spesialisering, samt at alle har en grunnleggende kompetanse på tre når de er ferdigutdannede. I tillegg til tilbudet til studenter, der det tross alt vil ta tid før studentene er ferdigutdannet og kommer i beslutningsposisjoner, har Tresenteret også utviklet seminarkonsepter for ulike aktører i byggebransjen. De har tilpassede seminarer for arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører. Tilbakemeldinger fra intervjuene tyder på at interessen var størst blant arkitekter, men at både rådgivende ingeniører entreprenører viser økt interesse. Dette kompetansehevingstilbudet kan ses som et svar på det kompetansebehovet som er omtalt tidligere i dette avsnittet. Kompetansebehov Det er et stort kompetansebehov blant de ulike aktørene knyttet til o Treets egenskaper, både teknisk og estetisk o Prosjekt- og prosessledelse, der treprosjekter fordrer større grad av tverrfaglighet tidlig i prosessen og større grad av detaljprosjektering før byggestart Det er gjennomført en rekke studier som både viser mulighetsrommet og avklarer tekniske krav og tilpasninger – utfordringen er å gjøre disse kjent Utdanningstilbudet og tilfang av nye studenter er økt betydelig det siste tiåret gjennom rettet satsing, med en tjuedobling masteroppgaver som omhandler bruk av tre, men disse studentene utgjør fremdeles et klart mindretall av totalt antall studenter Det er også utarbeidet konsept for seminarer og etterutdanning av arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører som blir stadig mer etterspurt av de store aktørene 34 i bransjen
4.7 Hvor egner tre seg best I undersøkelsen har vi bedt informantene om innspill til hvor tre egner seg best. Bakgrunnen er at feil bruk av tre i prinsippet kan bli treets verste fiende. Gitt at det enn så lenge er lav kompetanse og til dels skepsis til å bruke tre fra ulike aktører i byggebransjen, kan feilslåtte trebygg føre til ytterligere skepsis. Overordnet sett må det understrekes at treet må brukes på treets premisser med utgangspunkt i treets egenskaper. Men dette gjelder for alle materialer. En god teglfasade kan stå i 100 år, men en dårlig kan sprekke etter få år. Det er en rekke betongbygg som sliter med fuktproblemer, mugg og sopp. Det samme gjelder for tre. Det finnes trehus som har stått i over 100 år, mens trehus oppført for noen tiår siden råtner. Dette skyldes både materialkvalitet og kunnskap om byggeteknikker. Vi vil også igjen gjenta at man aldri får et godt trebygg dersom man kun konverterer et bygg som er planlagt for andre materialer. Både arkitektur og tekniske løsninger må tilpasses materialet. Estetiske egenskaper, som endring i uttrykk over tid, er beskrevet tidligere. En annen tilpasning er takutstikk. Uten takutstikk vil fukt lett trekke inn i treverket og medføre skader. Tilsvarende gjelder for avstand mellom treverket og bakken. Tidligere var det standard at treverket var trukket minimum 30 cm opp fra grunnene for å slippe fuktsmitte fra bakken. I dag er det vist til flere tilfeller der treverket føres tilnærmet helt ned til grunnen. Anbefalinger gitt i intervjuer vi har gjennomført, viser at man generelt bør føre opp trebygg på fundament av betong, der treet trekkes opp 30 cm fra grunn. Bruk av tre må tilpasses lokale værmessige forhold. I prinsippet kan man bygge i tre overalt, men nødvendige tilpasninger vil bli så kostbare at det i et samfunnsøkonomisk perspektiv vil være ulønnsomt å bruke tre der lokale forhold ikke tilsier det. Som nevnt tidligere er det utredet et 20 etasjeres trehus som skal tåle arktiske forhold, men det betyr ikke nødvendigvis at det bør bygges. Når man snakker økt bruk av tre i bygg, er det lett først å tenke nybygg med bærende konstruksjoner i tre. Men den klart største bygningsmassen er eksisterende bygg. Det å bruke tre i rehabilitering, øke isoleringen for å redusere energilekkasjer ved hjelp av trekledning og bygge tilbygg på eksisterende bygningsmasse kan også gi et stort volum. Et eksempel på bruk av tre for bedre isolering av bygg, er Skatteetatens bygg på Helsfyr. Her har man kledd bygget med trefasader som igjen er kledd med aluminium. Det at treet har lav egenvekt, gir store fordeler med tanke på fortetting og påbygg på eksisterende bygningsmasse. Dette er blant annet gjort med stor suksess i Sverige. Dette er også en god mulighet dersom man ønsker å øke bruken av tre i urbane strøk. Igjen grunnet treets lave egenvekt, egner tre seg også godt som material i områder med dårligere grunnforhold. Behovet for spunting kan da reduseres i gitte tilfeller, noe som kan gi store kostnadsbesparelser. Tre som material kommer også, som nevnt, godt ut med tanke på pålagte jordskjelvberegninger. Som en informant sa det: ”Tre er et mykt material som i større grad føyer seg om du rister på det. Om du rister på et betong- eller murbygg har dette lettere for å sprekke.” For å få opp bruken av tre på kort sikt, er det flere av informantene som påpeker at man bør ”høste de lavthengende fruktene først”. Bruk av tre i fasader for både eksisterende bygg og nybygg ses som en måte å nå dette. Videre påpekes det at man nå har nok foregangsbygg. For å få opp bruken er det nødvendig å utrede konsepter som er repeterbare og som kan fremstilles industrielt. Et eksempel på denne type konsepttankegang, er Avinors pilotprosjekt for påbygg av terminalbygget i Molde. Det er utviklet et konsept med buet tak. Man kan bruke én modul for mindre terminalbygg eller sette sammen to eller flere moduler for større terminalbygg. I Molde er man nå i ferd med å ferdigstille montasjen av modulbygget på taket av eksisterende bygg. Gitt at dette er vellykket, planlegger Avinor å rulle ut konseptet på alle flyplassene i Norge som har behov for utbygging. Gitt at flytrafikken stadig øker i Norge, kan det fort bety utrulling på alle Avinors flyplasser. Ved å velge dette konseptet, antar man at man vil oppnå stordriftsfordeler når man 35
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 6 and 7: 1.3 Metode For å besvare oppdraget
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 10 and 11: Figuren over viser at det er i forp
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 14 and 15: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 18 and 19: offentlige aktører for å trigge b
Page 20 and 21: yggeledere, som er hovedaktørene i
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 24 and 25: 4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFF
Page 26 and 27: 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedli
Page 28 and 29: kan utfordringer med overføring av
Page 30 and 31: Sverige og Østerrike. Det er fremd
Page 32 and 33: 4.6 Kompetanse Overordnet viser de
Page 36 and 37: ygger opp erfaring med monteringen,
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 40 and 41: NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 44 and 45: 6.3.4 Materialtilgang Per i dag er
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?