ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

offentlige aktører for å trigge bruken av tre. Nettverket møtes nasjonalt kvartalsvis for å dele kunnskap på tvers av regioner, utvikle kompetanse og arbeide i team. Videre er Tre og landbruk et prosjekt med mål om å øke bruken av tre i nye landbruksbygg. 23 Prosjektet startet opp i 2009 og skal være ferdigstilt i 2012. Det administreres av Tretorget AS med innleid prosjektleder Ola Øien. Så langt har prosjektet resultert i fem ulike innovative leverandørkonsepter i tre som alle er repetert. I tillegg er det utviklet fem leverandørkjeder. Pilotbygg er spredt over store deler av landet, og bruk av tre i nye landbruksbygg begynner å få rotfeste. Tre og landbruk har også støttet mye dokumentasjon relatert til byggtekniske og branntekniske krav i trebygg. Prosjektet har en egen nettside i regi av Norsk landbruksrådgiving. Tre og samferdsel er et tilsvarende prosjekt med mål om å motivere til økt bruk av tre og innovative løsninger innenfor samferdsel i vid utstrekning. 24 Det administreres av NHO Innlandet. Prosjektperioden er fra 2011 til 2013. Viktige samarbeidspartnere i prosjektet er blant andre Statens vegvesen, Jernbaneverket/ ROM Eiendom, Avinor og Kystverket. I tillegg er også næringsliv og offentlige og private rådgivere viktige samarbeidspartnere. Et av prosjektene i regi av Tre og samferdsel er et samarbeidsprosjekt med Avinor. I dette prosjektet har man utviklet et modulbygg i tre som nå pilottestes i Molde for utbyggingen av flyplassen der. Dersom prosjektet lykkes, er målet å benytte dette modulbygget i utvidelser, ombygginger eller nybygde flyplasser i hele landet. Dette vil både være i tråd med Avinors klimamål, men også bidra til gjenkjennelse ved at deler av linjene og det arkitektoniske uttrykket fra Gardermoen er tatt opp i de nye modulene, og dermed bidrar til gjenkjennelse over hele landet. I tillegg til disse prosjektene, skal det fra januar 2013 starte opp et nytt prosjekt som skal arbeide for mer bruk av tre i urbane strøk. Utover nevnte satsinger, har Innovasjon Norge gjennom Trebasert Innovasjonsprogram også gitt støtte til en rekke frittstående prosjekter. Søkere kan få støtte til forprosjekt og utviklingsprosjekt som finner nye bruksområder for tre. Også bedriftsutvikling, samarbeidsprosjekter og produktutvikling i bedrifter som arbeider med tre kan få støtte. En siste målgruppe er kompetanseutvikling for ny bruk av tre. Et eksempel på et prosjekt som bidrar til kompetanseutvikling, er støtte gitt til utviklingen av verdens høyeste trehus i Bergen, som vi også omtaler senere i denne rapporten. Her ble det blant annet gitt støtte til utarbeidelse av dokumentasjon knyttet til statikk, da dette er nybrottsarbeid for trehus i denne høyden. I tillegg til de beskrevne aktørene, finnes det også andre aktører og bransjeforeninger som arbeider for å fremme bruk av tre. Grunnet begrensninger i dette prosjektets omfang, har vi ikke kunnet utarbeide en fullstendig oversikt over alle aktuelle aktører og har derfor kun beskrevet et utvalg. 23 http://innovasjonnorge.no/Landbruk/Tjenester/Tre/Tre-og-landbruk/ 24 http://innovasjonnorge.no/Landbruk/Tjenester/Tre/Tre-og-samferdsel/ 18
3. BESLUTNINGHIERARKI FOR MATERIALVALG I dette kapittelet vil vi beskrive funnene fra intervjuene vi har gjennomført i denne undersøkelsen knyttet til beslutningen om materialvalg. Informasjonen som fremkommer er tilbakemeldinger gitt av informanter. Vi beskriver hva som påvirker beslutningen om materialvalg i ulike byggtyper og for ulike byggherrer. En hypotese er at valg av materialer ikke alltid er et bevisst valg, men i større grad tas ut fra hva de ulike aktørene er vandt til å bruke. Videre omtaler vi kort hvilke aktører som må endre sine beslutninger for å oppnå større bruk av tre. 3.1 Faser i et byggeprosjekt For å vite når man bør legge til rette for bruk av tre, er det viktig å kjenne til hvordan et byggeprosjekt planlegges og gjennomføres. Første steg er å gjøre en behovsanalyse. For eksempel for et kontorbygg må man vite hvor mange medarbeidere det skal være plass til, om det skal være åpen kontorløsning eller cellekontorer, behov for møterom og fellesrom, med mer, for så å beregne hvor mange kvadratmeter man må bygge. Dersom man skal rehabilitere og/ eller bygge ut eksisterende bygg, må man gjøre en tilstandsanalyse av eksisterende bygg med tanke på hvor mye som kan gjenbrukes og hvilke tiltak man eventuelt må gjøre for å gjenbruke og/ eller tilpasse eksisterende bygg til nybygg/ påbygg. I tillegg må man også gjøre tilsvarende behovsanalyse for å beregne plassbehovet. Behovsanalysen/ tilstandsanalysen er grunnlaget for utarbeidelsen av et romprogram som da viser hvilke funksjoner bygget skal ivareta. Det skal for eksempel være x antall kvadratmeter cellekontorer og x antall kvadratmeter åpen kontorløsning. For boligbygg kan romprogrammet si noe om størrelsen på ulike leiligheter og standarden på disse. Romprogrammet utarbeides av byggherre. Om det er byggherre selv eller en rådgiver/ arkitekt som utarbeider det på vegne av byggherre, avhenger av byggherres kompetanse. Romprogrammet er grunnlaget for neste fase, som er utarbeidelsen av et skisseprosjekt. Skisseprosjektet er beslutningsgrunnlaget til byggherre for hvorvidt man skal gå videre med utbygging eller ikke. For det første skal man i skisseprosjektet omsette romprogrammet til tegninger som viser utforming av bygg utvendig og innvendig. I skisseprosjektfasen har man også gjerne definert tomten hvor bygget skal ligge. Videre skal man utarbeide grove kalkyler for hvor mye bygget vil koste. Basert på beslutningsgrunnlaget i form av et skisseprosjekt, sier byggherre ja eller nei til å gå videre med bygget. Det er i skisseprosjektet arkitekt engasjeres for å tegne ut bygget. Det er noe ulike praksis for hvorvidt man engasjerer prosjektleder, som da gjerne er rådgivende ingeniør, før eller etter man har engasjert arkitekt. Man begynner ikke selve prosjekteringen av bygget i denne fasen. Neste fase er forprosjekt. Det er i denne fasen man detaljerer materialvalg innvendig og utvendig. Det er også i denne fasen man starter prosjekteringen av bygget. Forprosjektrapporten er gjerne grunnlaget for å hente inn tilbud på en totalentreprise der entreprenørene priser de ulike valgte materialene i det omfang som er beskrevet. Videre går prosjektet inn i detaljprosjektet. I denne fasen gjennomføres detaljprosjekteringen av bygget, og bygget oppføres. Dersom prosjektet gjennomføres som hovedentreprise eller byggherrestyrte delentrepriser, er det byggherre, eventuelt med innleid team av arkitekt og/ eller rådgivende ingeniører, som er ansvarlige for utarbeidelsen av detaljprosjektet. Byggherre vil i de tilfeller ha stor innflytelse på detaljeringen av prosjektet og følgelig materialvalg. Dersom prosjektet gjennomføres som en totalentreprise, er det i hovedsak entreprenør som er ansvarlig for å utarbeide detaljprosjektet. Til tross for at føringer for materialvalg er gitt i forprosjektet, viser erfaringer at det ofte gjøres tilpasninger av materialer i detaljprosjektet. I intervjuene vi har gjennomført, vises det for eksempel til at entreprenører priser betong-/ stålkonstruksjoner langt lavere enn tilsvarende i tre, noe som kan gjøre at byggherre snur med tanke på materialvalg. Siste fase i byggeprosjekt er selve byggfasen der bygget føres opp. Det er entreprenør med egne og/ eller innleide fagarbeidere (tømrere, murere, etc), og eventuelt innleide prosjektleder og 19
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 6 and 7: 1.3 Metode For å besvare oppdraget
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 10 and 11: Figuren over viser at det er i forp
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 14 and 15: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 20 and 21: yggeledere, som er hovedaktørene i
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 24 and 25: 4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFF
Page 26 and 27: 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedli
Page 28 and 29: kan utfordringer med overføring av
Page 30 and 31: Sverige og Østerrike. Det er fremd
Page 32 and 33: 4.6 Kompetanse Overordnet viser de
Page 34 and 35: Et kompetansehull som er påpekt i
Page 36 and 37: ygger opp erfaring med monteringen,
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 40 and 41: NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 44 and 45: 6.3.4 Materialtilgang Per i dag er
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?