ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

6.3.4 Materialtilgang Per i dag er det kun to små produsenter av massivtreprodukter i Norge, samt tre større utenlandske aktører som har representanter i Norge. Funn viser at flere massivtreprodusenter tidligere har etablert seg her, men har lagt ned eller gått konkurs grunnet lav lønnsomhet. Av utfordringer trekkes det frem mangel på etterspørsel av repeterbare løsninger. Aktørene oppgir også at de må bruke mye ressurser på innsalg av tre som material, samtidig som de ofte opplever at tre velges bort i siste omgang grunnet usikkerhet og/ eller økonomi. Videre oppgis det at man ofte kommer for sent inn i prosjekter, og derfor må konvertere et bygg beregnet for stål/ betong til tre. Produsentene ender da ofte opp med å gjøre mer prosjekteringsarbeid enn planlagt, ofte uten å få fullt ut kompensert for dette. Bidrag fra offentlige myndigheter Som tidligere nevnt kan økt etterspørsel, samt det å støtte industrialisering av produsentleddet gjennom klyngetankegang avhjelpe de utfordringene som er nevnt her. Se avsnitt 6.1 og 6.3.1. 6.3.5 Tekniske krav Det er ingen lovmessige hindringer for bruk av tre i større bygg. Av tekniske krav, er det brannkrav som tradisjonelt har blitt sett som den største utfordringen. Gjennom en rekke utredninger, har bærende konstruksjoner vist seg å være godt egnet med tanke på brannbestandighet. Grunnen er at treet forkulles på utsiden, men bevarer bæreevnen gitt riktig dimensjonering. Samtidig er ikke tre en preakseptert løsning da det er et brennbart material. I praksis har det derfor vist seg at dette kan være en mental sperre både for byggherre og øvrige aktører i byggeprosjektet. Videre er det strengere dokumentasjonskrav til løsninger som ikke er preaksepterte. Dette medfører både økte kostnader, men også økt tidsbruk. Dette kan bidra til at tre velges bort. Det må også gjøres brannhemmende tiltak, som brannmaling og sprinkling, noe som også må gjøres for bygg i andre materialer. Med tanke på sprinkling, må det nevnes at stadig flere bygg får krav om sprinkling, noe som utjevner forskjellen mellom tre og øvrige materialer. Øvrige tekniske krav ivaretas på lik linje som for andre materialer. Men også her er det viktig å understreke at treet må brukes på treets premisser. 6.3.6 Kompetanse I Norge har vi god kompetanse på bruk av tre i småhusbebyggelse, men ikke på bruk av tre i større bygg. Hele verdikjeden i byggebransjen har langt større kompetanse på betong/ stål enn på tre i større bygg. Dette begrunnes med utviklingen av oljebransjen og dennes behov for avanserte løsninger i plasstøpt betong. Det er behov for økt kompetanse både knyttet til treets tekniske og estetiske egenskaper, men også til prosjekt- og prosessledelse, der treprosjekter fordrer større grad av tverrfaglighet tidlig i prosessen og større grad av detaljprosjektering før byggestart enn hva man tradisjonelt er vandt med. I Norge er det gjennomført en rekke studier som både viser mulighetsrommet og avklarer tekniske krav og tilpasninger. Utfordringen nå er å gjøre disse kjent. Utdanningstilbudet og tilfang av nye studenter er økt betydelig det siste tiåret gjennom rettet satsing, med en tjuedobling av masteroppgaver som omhandler bruk av tre fra 90-tallet til neste tiår. Samtidig må det understrekes at disse studentene fremdeles utgjør et klart mindretall av totalt antall studenter. Det vil også ta tid før disse studentene er ute i arbeidslivet og kommer i posisjoner der de kan ta og/ eller påvirke beslutninger. Følgelig er det behov for kompetanseoppbygging blant eksisterende aktører. Blant annet Tresenteret har utarbeidet konsepter for seminarer og etterutdanning av arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører som blir stadig mer etterspurt av de store aktørene i bransjen. Det må samtidig påpekes at kurs og seminarer ikke er nok – kunnskapen må også anvendes i praksis gjennom prosjekter. 44
Bidrag fra offentlige myndigheter Det må satses videre på kompetanseheving, både gjennom utdanningssystemet og gjennom kursing og etterutdanning av etablerte aktører. Igjen vil økt etterspørsel også bidra til erfaringsoppbygging og anvendelse av kunnskap i praksis. 6.4 Offentlige støttetiltak Foruten nevnte bidrag fra offentlige myndigheter beskrevet i de ovenstående avsnittene, vil vi også trekke frem andre støttetiltak offentlige aktører kan bidra med for å understøtte mer bruk av tre. 6.4.1 Bidra til å skape et marked Dette er allerede beskrevet som et tiltak. Vi vil allikevel poengtere at offentlige aktører i praksis kan bidra ved å etterspørre bygg i tre og/ eller stille strengere miljøkrav som vil favorisere bruk av tre. Da tre er et ungt material med tanke på bruk i større bygg, er som vist investeringskostnadene høyere enn tilsvarende materialer. For å oppnå stordriftsfordeler og produktutvikling, må bransjen få økt erfaring. Offentlige aktører kan da bidra ved å ta den høyere investeringskostnaden i de tidlige prosjektene før bransjen har fått tilstrekkelig erfaring og/ eller har utviklet kostnadseffektive konsepter som gjør at investeringskostnadene for trebygg reduseres og utjevnes sammenlignet med andre materialer. Det understrekes at det da er viktig å etterspørre repeterbare løsninger som kan anvendes i mange prosjekter. Videre kan offentlige aktører også støtte utrednings- og utviklingsarbeid direkte. Dette er for eksempel gjort i utviklingen av verdens høyeste trehus i Bergen, der utbygger fikk støtte til nødvendige beregninger knyttet til statikk, vind med mer. 6.4.2 Miljømål må omsettes i praksis Miljømål om å redusere CO2 utslipp i statlige, fylkeskommunale og kommunale planer må omsettes i praksis. Det er ofte en tendens til at kommuner tenker på redusert bilbruk som beste måte å reduseres CO2-utslipp på. Dette krever omfattende og langsiktige tiltak. Ved å bruke tre i bygg, er dette en enkel måte å oppnå raske miljøgevinster. Dette gjelder både for nybygg, men ikke minst for rehabilitering og ombygging av eksisterende bygningsmasse. Det å informere om at bruk i tre av bygg er en lite ressurskrevende måte å redusere CO2 utslipp på for kommuner/ fylkeskommuner/ statlige aktører er i denne sammenheng et godt tiltak. Videre kan offentlige myndigheter stille krav til materialbruk og/ eller miljøkrav i areal- og reguleringsplaner. En mer positiv vikling kan være å gi økte muligheter dersom man bruker tre/ miljøvennlige løsninger. Dette er blant annet gjort for verdens høyeste trehus, se avsnitt 5.2, der utnyttelsesgraden på tomten ble økt dersom man bygget i tre. For at offentlige utbyggere skal kunne vektlegge miljøhensyn, og derigjennom bruk av tre, i større grad, må dette også presiseres i tildelings- eller oppdragsbrev fra bestiller/ bruker av bygget. Om det kun stilles minstekrav som flere typer materialer oppfyller, vil pris være avgjørende for materialvalget. Det å legge større vekt på miljøhensyn i tildeling av kontrakter vil også være et intensiv for bransjen til å utvikle løsninger i tre og gjøre det lønnsomt for disse å satse på tre. 6.4.3 Kompetanseheving og utvikling av støtteverktøy Også kompetanseheving er tidligere nevnt som tiltak det offentlige bør bidra med. Dette gjelder både gjennom utdanningssystemet, men også kursing og etterutdanning av eksisterende aktører. I tillegg er det også behov for generell informasjon om tre som et alternativt material i større bygg. Som nevnt har man tradisjonelt i Norge god kompetanse på bruk av tre i småhusbebyggelse. Aktørene i dette markedet kjenner derfor godt treets egenskaper. Ved å heve kompetansen til aktørene i dette segmentet, slik at de for eksempel kan bygge i fire-fem etasjer fremfor bare tre etasjer, kan dette være en ressurseffektiv måte å utnytte disse aktørenes kompetanse på treets egenskaper også i større bygg. 45
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 6 and 7: 1.3 Metode For å besvare oppdraget
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 10 and 11: Figuren over viser at det er i forp
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 14 and 15: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 18 and 19: offentlige aktører for å trigge b
Page 20 and 21: yggeledere, som er hovedaktørene i
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 24 and 25: 4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFF
Page 26 and 27: 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedli
Page 28 and 29: kan utfordringer med overføring av
Page 30 and 31: Sverige og Østerrike. Det er fremd
Page 32 and 33: 4.6 Kompetanse Overordnet viser de
Page 34 and 35: Et kompetansehull som er påpekt i
Page 36 and 37: ygger opp erfaring med monteringen,
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 40 and 41: NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?