ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

More documents

Recommendations

Info

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kjøpergruppe Kubikkmeter (2011) %-andel Alle grupper 8 506 294 100 % Sagbruk og trevareindustri 4 001 521 47 % Tremass- og celluloseindustri 2 995 607 35 % Trefiber- og sponplateindustri 203 990 2 % Andre norske kjøpere 663 588 8 % Utenlandske kjøpere 641 588 8 % Kilde: SSB 11 Den historiske utviklingen for antall kubikkmeter solgt til de ulike kjøpergruppene er som følger: 5 000 000 4 500 000 4 000 000 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 Sagbruk og trevareindustri Tremasse- og celluloseindustri Trefiber- og sponplateindustri Andre norske kjøpere Utenlandske kjøpere Kilde: Tabell basert på statistikk fra SSB 12 Ifølge Treindustrien 13 , så kjøper trelastindustrien om lag 50 prosent av den norske salgsavvirkningen av tømmer. Sagtømmeret utgjør da den kvalitativt beste og mest kostbare delen. Dette utgjør om lag 70 prosent av skogeiernes tømmerinntekter. For at skogbruket skal kunne drives lønnsomt, er man samtidig avhengig av å få avsetning også på tømmeret treindustrien ikke kan anvende. Treindustrien er på den andre siden avhengig av avsetning for alle produkter og biprodukter som følger av deres produksjon. Hovedproduktene er konstruksjonstre, annet byggtre og halvfabrikata til annen tremekanisk industri, og disse går i hovedsak til bygg og anlegg. Treforedlingsindustrien bruker om lag 55 prosent av biproduktene. Resterende 45 prosent er ikke egnet for papir- og masseproduksjon, og kan hovedsakelig benyttes i spon- og fiberplateindustrien, samt råvarer til pellets- og brikettproduksjon. Vi har også sett på hvor hogstmoden 14 skogen er, og utviklingen over tid har vi vist i figuren under der volumet er vist i produktivt skogareal (1000 hektar) og måleperioden er oppgitt i intervaller over ulike perioder: 11 http://www.ssb.no/skogav/arkiv/tab-2012-09-11-02.html 12 Tabell 03908 13 http://www.treindustrien.no/fullstory.aspxm=313 14 Hogstklasse I: snau skogsmark som skal forynges enten gjennom planting, såing eller naturlig forynging, Hogstklasse II: Ungskog, nyetablert skog med tilfredsstillende tetthet (minst 150 planter per daa), høyden er opp til 10-12 meter, Hogstklasse III: Yngre produksjonsskog, skogen er blitt så stor at den gir nyttbare dimensjoner – tilveksten er høy og økende, Hogstklasse IV: Eldre produksjonsskog – tilveksten er høy og det er aktuelt med tynning, Hogstklasse V: Gammel hogstmoden skog – lav tilvekst. 14
1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1957-1964 1964-1976 1982-1984 1986-1992 1994-1998 1998-2002 1999-2003 2000-2004 2001-2005 2002-2006 2003-2007 2004-2008 2005-2009 2006-2010 2007-2011 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Hogstklasse I Hogstklasse II Hogstklasse III Hogstklasse IV Hogstklasse V Kilde: Beregninger basert på statistikk fra SSB 15 Det interessante med denne figuren, er at skogarealet klassifisert i hogstklasse V, det vil si gammel hogstmoden skog med lav tilvekst, har økt betydelig over tid. Potensialet for avvirkning øker med andre ord. Vi har derfor videre undersøkt avvirking av skog sammenlignet med årlig tilvekst, se figuren under. 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 Årlig tilvekst Avvirking for salg 5 000 000 0 Kilde: Egne beregninger basert på statistikk fra SSB 16 Figuren viser årlig tilvekst, der den årlige tilveksten er målt i m 3 og i intervaller på 4-5 år. (Det var ikke oppgitt tall for 2001). Dette er sammenlignet med avvirkning for salg for alle treslag. Til slutt har vi sett på import og eksport av treprodukter (tresifret SITC) oppgitt i 1.000 kroner, se figuren under. 1800000 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 0 Rundtømmer eller grovt tilhogd tømmer 4000000 3500000 3000000 2500000 2000000 Import 1500000 Eksport 1000000 500000 0 Skåret eller høvlet trelast og jernbanesviller av tre Import Eksport Kilde: Egne beregninger basert på statistikk fra SSB 17 15 Tabell 06286 16 Tabell 06291 og tabell 03908 15
Page 1: Beregnet til Statsbygg Dokument typ
Page 4 and 5: 6.3.1 Økonomi 42 6.3.2 Kvalitet 43
Page 6 and 7: 1.3 Metode For å besvare oppdraget
Page 8 and 9: Av hovedfunn vil vi trekke frem fø
Page 10 and 11: Figuren over viser at det er i forp
Page 12 and 13: Av figuren over, ser vi at avvirket
Page 16 and 17: Som vi ser av figurene over, er imp
Page 18 and 19: offentlige aktører for å trigge b
Page 20 and 21: yggeledere, som er hovedaktørene i
Page 22 and 23: ialvalg, vil bransjen derfor tradis
Page 24 and 25: 4. HINDRINGER FOR BRUK AV TRE I OFF
Page 26 and 27: 4.1.2 Forvaltnings-, drift og vedli
Page 28 and 29: kan utfordringer med overføring av
Page 30 and 31: Sverige og Østerrike. Det er fremd
Page 32 and 33: 4.6 Kompetanse Overordnet viser de
Page 34 and 35: Et kompetansehull som er påpekt i
Page 36 and 37: ygger opp erfaring med monteringen,
Page 38 and 39: I utgangspunktet fikk ikke BOB stø
Page 40 and 41: NHO, i samarbeid med KS, 27 kjører
Page 42 and 43: ne og tidligere undersøkelser at a
Page 44 and 45: 6.3.4 Materialtilgang Per i dag er
Page 46: Videre kan det offentlige bidra ved

ANALYSE AV DAGENS OFFENTLIGE BYGG I NORGE - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?