Realopsjoner i Forsvarets økonomistyring - Concept - NTNU

Realopsjoner i Forsvarets økonomistyringForhold som påvirker Forsvarets investeringerprosjektene. I artikkelen hevdes det at endret informasjon om nytte og kostnader i etprosjekt i liten grad påvirker beslutningene i prosjektene og at valgene som foretas iprosjektene og prosjektporteføljen ofte er påvirket av sektorinteressenter som ikkenødvendigvis er sammenfallende med samfunnets optimale nytte av prosjektet.I en kronikk fra Diesen (2005) kan det synes som om dette også er tilfellet i Forsvaret.Diesen hevder i denne kronikken at Forsvaret er preget av intern rivalisering og uenighet,og at både beslutninger og beslutningsprosessen i mange tilfeller utsettes for omfattendelobbyvirksomhet fra sektorinteresser. Distriktspolitiske vedtak som går på tvers avmilitærfaglige anbefalninger kan være eksempler på slike investeringer. Et eksempel påslike hensyn kan være bestillingen av nye missiltorpedobåter (MTB), som ifølgespekulasjoner i NRK (2005) ble lagt til Norge for å sikre arbeidsplasser i norsk forsvarsogverftsindustri.Det kan også være interessentkonflikter knyttet til det enkelte prosjekt. Olsson (2004)hevder i en undersøkelse av store statlige investeringer, at prosjektenes interessenter hardivergerende interesser med hensyn til endringer i prosjektene. Eiere og brukere avprosjektet er ofte positiv til endringer og utvidelser fordi dette kan føre til bedre ytelseeller måloppnåelse. Prosjektleder og leverandører er ofte mer kritisk til endringer fordidette bidrar til å redusere prosjektets indre effektivitet. Dette kan bidra til å redusereendringsfleksibiliteten i prosjektene.Manglende tilpasninger i tidligfaseJohnson (2002) hevder at prosjektoppstarten ofte er preget av vage eller ufullstendige kraveller av krav som peker mot helt bestemte løsninger. I Forsvarets nye konsept forfremskaffelse av materielle kapasiteter (avsnitt 2.3, Forsvarets nye konsept forfremskaffelse av materielle kapasiteter) forsøker en å møte dette problemet gjennom øktressursinnsats i prosjektenes innledende faser, som skal forebygge kostnadsdrivendeendringer og som skal ivaretar behovet for endringer så tidlig som mulig. Dette er ioverensstemmelse med blant annet Eikeland (2001) som hevder at kostnadene forbundetmed endringer i prosjekter øker etter hvert som prosjektet nærmer seg slutten.Johnson (2002) hevder imidlertid at en ikke kan planlegge prosjekter fullstendig itidligfase, og at en derfor må bli flinkere til å planlegge for en uventet fremtid, gjennom åforme prosjektene slik at de kan tilpasses når usikkerheten om fremtiden reduseres. I følgeJohnson innebærer dette blant annet prosjekter av mindre omfang, raskerekapasitetsutvikling som bidrar til å få kapasitetene ut til brukeren på kortere tid. Detteforutsetter tidlig brukerinvolvering og en god, nærmest kontinuerlig kommunikasjonmellom aktørene i prosjektene slik at en både får synliggjort behov, krav og prioriteten avdisse.15