Realopsjoner i Forsvarets økonomistyring - Concept - NTNU

Realopsjonsteorien og dagens prosjektstyringspraksisRealopsjoner i Forsvarets økonomistyringav at det dukker opp nye investeringsalternativ. Dette ser i liten grad ut til å være tilfellefor mange av Forsvarets investeringer, som ofte gjennomføres i markeder som preges avhandelsblokkeringer og skjerming av sensitiv informasjon. Markedet kjennetegnesdessuten av at det ofte er få kunder (1 kunde pr land) samtidig som det er begrensedemengder, eller ofte ingen, historiske data som beskriver markedets forventninger til verdiog verdiutvikling på investeringsobjektet.Davis (2003) og French Defence Ministry (2004) har sett nærmere på bruk av realopsjoneri forsvarsinvesteringer, for eksempel i IT-investeringer eller ved leie av transportfly (hvormarkedsdata kan hentes fra ”sivil sektor”). I de fleste materiellinvesteringene i Forsvareteksisterer det imidlertid ikke slike markedsdata. En vil derfor mangle det nødvendigebeslutningsunderlaget, som til enhver tid viser hva markedet er villig til å betale forprosjektet (i motsetning til for eksempel strøm eller råvaremarkedet).Alternativt kunne en forsøke å undersøke hva skattebetalerne (samlet) er villig til å betalefor ulike prosjekter og for sektoren totalt. I tillegg til at en slik datainnsamling vil være altfor resurskrevende ville en slik datainnsamling, som en følge av at finansieringen avForsvar tradisjonelt har vært et statlig ansvar, være utsatt for feilmålinger som følge av deten innenfor økonomien betegner som the free-rider problem 45 .Mangelen av fritt tilgjengelige markedsdata vanskeliggjør anslag av volatilitetsmålet forinvesteringer i forsvarsmateriell. Dessuten kjennetegnes Forsvarsinvesteringer ofte av atde er førstegangsinvesteringer hvor kjøper ofte har svært begrenset kvantitativtbeslutningsgrunnlag, dvs unøyaktige nyttevurderinger.Housel (2004) har imidlertid utviklet et rammeverk som kanskje kan hjelpe Forsvaret meddette problemet. Housel, som mener at realopsjonsmetodikken kan bidra til å frigjørefleksibilitetsverdier i Forsvarets økonomistyring, hevder at mangelen av finansiellemarkedsdata i mange av forsvarsprosjektene, stiller krav til andre typer beslutningsdata.Housel (2004) har derfor utviklet et helt nytt rammeverk som samler dissebeslutningsdataene. Dette rammeverket innfører og bruker ”Knowledge Value-Added”(KVA) data, isteden for tradisjonelle kontantstrømmer, for å beskrive effekten av alledelprosessene i prosjektet gjennom en felles måleenhet. Dette muliggjør, i følge Housel,bruk av kvantitative analyser fra finansteorien under planleggingen av nye kapasiteterinnenfor Forsvarssektoren.Denne samt modeller fra Mun (2002), Copeland and Antikarov (2003) og Razgaitis (2003)tar utgangspunkt i subjektive volatilitetsestimater som muliggjør bruk av binomialtre45 Fordi den enkelte skattebetaler utgjør så liten andel av samfunnet/nasjonen somhelheten, vil en ikke oppfatte at den totale Forsvarsevnen blitt redusert dersom enenkeltperson ikke ønsket å betale for Forsvaret. Alle skattebetalere vil imidlertid nyte godtav Forsvarsinvesteringen. Dette medfører at den enkelte skattebetaler har et incentiv for åoppgi en betalingsvilje som er høyere enn hans egentlige betalingsvilje.70