Realopsjoner i Forsvarets økonomistyring - Concept - NTNU

Realopsjoner i Forsvarets økonomistyringRealopsjonsteorien og dagens prosjektstyringspraksis9 Realopsjonsteorien og dagensprosjektstyringspraksisEn opsjon er en rett, men ingen forpliktelse, til en gitt aksjon, til en gitt kostnad, i et gitttidsrom – opsjonens levetid. På samme måte som det også finnes en rekkeopsjonsmuligheter på aksjer, vil det finnes omfattende opsjonsmuligheter igjennomføringen av realinvesteringsprosjekter. Slike opsjoner vil imidlertid ha svært ulikeverdipotensial. I det enkelte prosjekt vil det derfor, ifølge Mun (2002), bare være etbegrenset antall av disse opsjonsmulighetene som kan tilføre prosjektet så storefleksibilitetsverdier at de kan påvirke de beslutninger som gjøres i disse prosjektene.Bruk av realopsjonsteorien i styringen av materiellinvesteringene dreier seg derfor om åidentifisere de mest verdifulle opsjonene og å bruke disse for å tilføre fleksibilitet mht deusikkerhetsfaktorene som truer prosjektet og prosjektresultatet. Dette betinger imidlertidkjennskap til usikkerhetsfaktorene som truer prosjektet og forutsetningene som prosjektetbygger på. Dette er i overensstemmelse med Forsvarets økende fokus på tidligfase ogøkende bruk av usikkerhetsvurderinger i planlegging og gjennomføringen avmateriellinvesteringer.Casegjennomgangen, i avsnitt 8 Realopsjonsberegninger, viste dessuten at et avprosjektene (Norsk Sjømålsmissil) gjennomføres med en stegvis tilnærming. En slikoppdeling av prosjektet (med utviklingsfasen før anskaffelsesfasen) er fullstendig i samsvarmed realopsjonsteorien, da det bidrar til å redusere den teknologiske risikoen som erknyttet til gjennomføringen av utviklingsprosjekter. Den stegvise tilnærmingen girbeslutningstager mulighet til avslutte utviklingsprosjekter som ikke er vellykket, samtidigsom det frigjør ressurser som kan brukes på andre, mer verdifulle, prosjekter.Resultatene fra beregningene viste blandede resultater med hensyn til størrelsen påopsjonsverdiene. Utvidelsesopsjonen hadde en opsjonsverdi på 333MNOK mens bådebytteopsjonen (17 MNOK) og den sekvensielle opsjonen (126 MNOK) hadde litenøkonomisk verdi sett i forhold til investeringenes omfang. Dette kan forklares gjennominngangsverdiene som er brukt i beregningene (som for øvrig var forsøkt satt realistisk iforhold til den reelle prosjektgjennomføringen):• Den sekvensielle opsjonen hadde kun en varighet på to år, med begrenset størrelsepå volatilitetsparameteren.• Bytteopsjonen hadde forholdsvis liten forskjell mellom volatilitetsparameteren til deto vurderte alternativene, samtidig som byttekostnaden var forholdsvis lav.67