Realopsjoner i Forsvarets økonomistyring - Concept - NTNU

Realopsjoner i Forsvarets økonomistyringRealopsjonsberegningerMNOK. Legg merke til at 470 MNOK er verdien av den langsiktige opsjonen. Verdien iførste node 126 MNOK, fremkommer gjennom å diskontere verdien av opsjonen tilbaketil steg. Beregningene er basert på en risikofri rente på 2 %. Den kombinerteopsjonsanalysen fra forestående beregninger, viser at verdien av opsjonen gitt optimaløkonomisk opsjonsutøvelse gir en samlet opsjonsverdi på 126 MNOK (vedlegg D).Mun (2002), Setter og Tishler (2005) og Copeland og Antikarov (2003) gir utfyllendebeskrivelser av hvordan teknologisk usikkerhet og stegvis gjennomføring kan tilførefleksibilitetsverdier til forskning og utviklingsprosjekter.8.4 Systemintegrasjonsprosjekt – Kortholdsmissiler oghjelmbasert siktesystemProsjektbeskrivelse og rammefaktorerDette prosjektet består i å anskaffe nye kortholdsmissiler og et hjelmbasert siktesystem tilF-16. Prosjektet ble startet fordi Luftforsvaret anså at eksisterende beholdning avkortholdsmissiler ville nå slutten av sin operative levetid omkring 2007. Forsvaret anså detderfor ikke som operativt hensiktsmessig eller kostnadseffektivt å forlenge missileneslevetid ut over dette. De eksisterende missilene tilfredsstilte dessuten ikke operative kravsom stilles ved deltakelse i flernasjonale operasjoner. Prosjektet ble derfor vedtattgjennomført i Stortingsinnstilling nr.7 (2001–2002). Missiler og hjelmsikter skulle leveres iperioden 2004–2008. Det er derfor antatt at prosjektet har en varighet på 4 år. Prosjektetskostnadsramme er 1 394 MNOK (Holteprosjekt, 2001).UsikkerhetsfaktorerDet fremgår av prosjektets usikkerhetsrapport (HolteProsjekt 2001) at en i prosjektet skalvelge mellom 2 missiler og 2 hjelmsikter. Kostnaden og usikkerheten er i prosjektet er ihovedsak knyttet til omfang, integrasjon og teknologisk utvikling.Produktene som skal anskaffes er fortsatt under utvikling. Det ene missilet er delvis basertpå gjenbruk av eksisterende teknologi, mens det andre produktet er et nyutviklet missil,basert på nyere teknologi. Det er derfor ulike usikkerhetsestimater knyttet til de ulikealternativene.Usikkerhetsrapporten (HolteProsjekt, 2001) reiser spørsmål ved usikkerhetsvurderingensgrunnlagsdata. Dette fordi det ikke finnes noen overordnet fremdriftsplan med oversiktover de viktige aktiviteter, milepæler, nødvendige beslutninger, kontraktsinngåelser ellerviktige grensesnitt som inngår i prosjektet. I følge HolteProsjekt (2001) er det gjortforholdsvis lite for å forberede prosjektgjennomføringen. Holdningen til prosjektleder harvært at man først må se om prosjektet blir godkjent og deretter starte planleggingen.63