Realopsjoner i Forsvarets økonomistyring - Concept - NTNU

Realopsjoner i Forsvarets økonomistyringRealopsjonsteorien og dagens prosjektstyringspraksismetoden for beregning av realopsjonsverdier. Klakegg (1993) beskriver en metodikk forutarbeidelse av subjektive usikkerhetsvurderinger, og hevder samtidig at det er varierendepresisjon i slike anslag, som også reduserer presisjonen i anslaget av fleksibilitetsverdier.Usikkerhetsanslaget vil derfor være utsatt for vesentlig usikkerhet i seg selv. Både Klakegg(1993) og Ford et al. (2004) skriver imidlertid at denne presisjonen kan bedres gjennomtrening og erfaring med bruk av slike usikkerhetsvurderinger. Metodene fører imidlertid tilat en ikke har en objektiv verdifastsettelse, basert på priser som er observerbare imarkedet.Mangelen av en objektiv verdifastsettelse er problematisk fordi det gir mulighet for åmanipulere opsjonens underliggende (investeringsobjektet) og dermed også verdien avrealopsjonen, slik at det er mulig å underbygge eller å legge til rette for egne ønskedebeslutninger (Mun, 2002; Copeland og Antikarov, 2003; Leslie og Michaels, 1997).Borison (2003), som har vurdert ulike realopsjonstilnærminger, har derfor kritisertmodeller basert på subjektive usikkerhetsestimater, fordi bruk av subjektive data for alleinngangsverdier (med unntak av kapitalkostnaden) betyr at det kan værearbitrasjemuligheter 46 mellom realinvesteringen og andre potensielle markedsinvesteringerinnenfor samme bransje, selv om beregningene er internt konsistente.Risikonøytrale sannsynlighetsberegningerDet er ikke alltid mulig å forutse hvordan nye uventede hendelser (for eksempel politiskehastevedtak) eller oppdagelser (for eksempel ny teknologi) påvirker den økonomiske risikosom er forbundet med en investering.Volatilitetsestimatet for mange av realinvesteringene er derfor mer usikkert enn tilsvarendeestimat for finansielle investeringer (som er basert på markedets prising av opsjonensunderliggende, uavhengig av faktorene som inngår i denne prisingen). Nårvolatilitetsestimatet ikke tar utgangspunkt i markedsprisingen, er det en fare for at viktigefaktorer er feilanslått eller mangler i realopsjonens usikkerhetsestimat (ukjenteusikkerhetsfaktorer). Usikkerhetsestimatet vil i så tilfelle, kun være en representasjon ogikke et fullstendig bilde av virkeligheten.Spesielt i komplekse prosjekter og prosjektkontekster vil det da være fare for at viktigefaktorer glemmes eller utelates i modellen. Resultatene som kommer ut av modellen vilvære svært avhengig av den forståelsen som ligger til grunn for modellen og denspresisjonsnivå mht virkeligheten. I så tilfellet vil også opsjonsverdiberegningene kunne blifeil eller unøyaktige.46 Arbitrasje beskriver en handel der samme vare handles til ulik pris, dvs. at en kjøperbillig og selger dyrt. Den samme framtidige posisjonen har da to ulike priser, og en kanuten risiko tjene på å selge den dyre og kjøpe den billige.71