Prop. 110 S - Statsbudsjettet

2011–2012 Prop. 110 S 39Kommuneproposisjonen 20137 Utviklingen i kommuneøkonomien til og med 20117.1 Den økonomiske situasjonen ikommunesektorenI perioden 2005–2011 var realveksten i kommunesektorensinntekter om lag 54 mrd. kroner. Det tilsvareren årlig realvekst i inntektene på 2,8 pst. Iperioden 1990–2005 var til sammenligning gjennomsnittligårlig realinntektsvekst 2,2 pst. Vekstende siste årene har satt kommunene i stand tilå bygge ut kommunale tjenester, og det var enkraftig aktivitetsvekst i sektoren. I gjennomsnittøkte aktiviteten i kommunesektoren med 2,8 pst.hvert år fra 2005 til 2011, mot en årlig vekst på 2,2pst. i perioden 1990–2005. I alt 53 500 nye årsverkkom til, og investeringene lå på et historisk setthøyt nivå. Samtidig har den økonomiske balansenvært god. Netto driftsresultat de siste seks årenevar i snitt på 2,9 pst., og antallet kommuner iRegister om betinget godkjenning og kontroll(ROBEK) har gått ned i perioden.I 2011 ble realveksten i kommunesektorensinntekter 2,4 pst., mens veksten i de frie inntekteneble 1,1 pst. Både veksten i samlede og frieinntekter ble høyere enn anslått i budsjettoppleggetfor 2011, noe som først og fremst hadde sammenhengmed god skatteinngang. Veksten i samledeinntekter i 2011 ble om lag som i 2010, mensveksten i frie inntekter ble lavere i 2011 enn i2010.Gjeldsnivået i kommunesektoren har økt kraftigde senere årene. Hovedårsaken til denne utviklingener et høyt investeringsnivå og lånefinansieringknyttet til dette. Et lavt rentenivå gjør gjeldenlettere å bære, men gjeldsoppbyggingen gjørkommunesektorens økonomi mer sårbar for framtidigerenteøkninger. Det er viktig at kommunenetenker nøye gjennom hvordan de bruker pengenesine og om de kan tåle høyere gjeld og en høyererente, og tar høyde for dette i sine budsjetter ogøkonomiplaner.Økonomiforvaltning i kommunene ogfylkeskommuneneKommunesektoren forvalter en stor del av fellesskapetsressurser, og har et ansvar for mangestore og viktige velferdstjenester. For å sikre innbyggernehøy grad av velferd og fortsatt oppslutningom det kommunale selvstyret, må kommunesektorenyte tjenester av god kvalitet. Til tross forde siste års styrking av kommuneøkonomien vilmange kommuner fortsatt kunne oppleve inntektsrammenesom begrensede. God økonomistyringer avgjørende for at den enkelte kommunekan yte et godt og stabilt tjenestetilbud over tid,og det styrker kommunenes omdømme og legitimitetog tillit i befolkningen. En sunn økonomi girøkt politisk handlingsrom og bedre kontroll overressursbruken, og det gjør det lettere å tilpasseressursene når rammevilkårene endres.Staten skal gi kommunesektoren gode og forutsigbarerammebetingelser, men fylkeskommunerog kommuner har selv ansvaret for denløpende driften og investeringene i egen kommuneog må ta ansvar for egen situasjon.En rekke samfunnstrender vil påvirke behovetfor kommunale tjenester. Demografisk utvikling,endring i bosettingsmønsteret, teknologisk utviklingog den private velstandsutviklingen vil ha storbetydning for sammensetningen og nivået på tjenestene.Kommuner med god økonomistyringkartlegger hva behovet vil være i framtiden. Desetter seg konkrete mål og er tidlig ute med nødvendigeomstillinger. Endringene blir mindre dramatiskefordi debatten og tilpasningene blir tatt iforkant. Økonomistyring er en kontinuerlig ogsyklisk prosess, og styringsdokumentene kommuneplan,økonomiplan, årsbudsjett og årsregnskapbør være tett koblet til hverandre.Sunn økonomiforvaltning krever et godt samarbeidmellom de folkevalgte og administrasjonen.Respekt for vedtatt budsjett må forankres påalle nivåer i kommunen. Kommunens utgifter eret resultat av politiske og administrative avgjørelser.De lokale folkevalgte må ivareta sitt overordnedeansvar for kommunens økonomi. I sine vedtakmå de folkevalgte alltid ta stilling til de økonomiskekonsekvensene. Administrasjonen har detoperative ansvaret for å utrede og iverksette depolitiske vedtakene. Den skal løpende følge oppøkonomien og har et selvstendig ansvar for åvarsle de folkevalgte når det er fare for budsjett-