Prop. 110 S - Statsbudsjettet

2011–2012 Prop. 110 S 59Kommuneproposisjonen 2013Vedlegg 2Korrigerte frie inntekter i kommuner ogfylkeskommuner 20111 Frie inntekterI dette vedlegget presenteres kommunenes og fylkeskommunenesfrie inntekter for 2011, korrigertfor variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekterregnes her rammeoverføringer og skatt på inntektog formue fra personer. Det vises også tall for frieinntekter inkl. naturressursskatt og eiendomsskatt.Korrigerte frie inntekter i 2011 for kommuner ergruppert etter landsdel (tabell 2.1), etter fylke(tabell 2.2) og etter ulike kommunegrupper (tabell2.3). Tabell 2.4 inneholder tall for korrigerte frieinntekter for fylkeskommunene, mens i tabell 2.5presenteres tall for den enkelte kommune. I tabell2.5 vises også kommunenes inntekter fra utbyttesom andel av korrigerte frie inntekter.2 Frie inntekter korrigert forvariasjoner i utgiftsbehovDet er til dels store forskjeller mellom kommunenei befolkningssammensetning, geografi ogkommunestørrelse. Dette gir variasjoner i hvilketjenester innbyggerne har behov for og hvilkeutgifter kommunene har ved å gi disse tjenestene.Når man skal sammenligne inntektsnivåetmellom kommunene, er det derfor relevant å tahensyn til at kommunene har ulikt utgiftsbehov.En ser dermed på utgifts- og inntektssiden samlet.I tabellene som blir presentert i dette vedlegget ernivået på de frie inntektene korrigert for variasjoneri utgiftsbehovet.Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemetutjevnes forutsetningene kommunene har for åtilby et likeverdig tjenestetilbud. Det er imidlertidelementer i inntektssystemet og finansieringen avkommunesektoren som fører til ulikt inntektsnivåmellom kommuner også etter utgiftsutjevningen.Regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet ogskjønnstilskuddet er ulikt fordelt mellom kommuneneog fører til forskjeller i inntektsnivå. Samtidigkommer en betydelig andel av kommunesektorensinntekter gjennom skatteinntekter, og forskjelleri skattenivå utjevnes kun delvis i inntektssystemet.I beregningen tas det utgangspunkt i summenav rammetilskudd og skatteinntekter, somsammen utgjør frie inntekter. Den delen av de frieinntektene som inngår i utgiftsbehovet, blir korrigertved hjelp av kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.De resterende inntektene blir deretter lagttil i beregningen. Driftsutgifter til skole, pleie ogomsorg, helse og sosial og administrasjon inngår ikommunenes utgiftsbehov, og det er beregnetvariasjon i kostnadene til drift av disse tilbudenedet korrigeres for.Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov(«billige» å drive) vil få justert opp sine inntektermens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov(«dyre» å drive) vil få justert ned sine inntekter.Det er viktig å huske på at det er visse svakheterknyttet til å bruke utgiftskorrigerte frie inntekternår man sammenligner inntektsnivået mellomkommuner. Viktige inntektskomponenter somøremerkede tilskudd og gebyrer er ikke med iberegningene. Det er heller ikke tatt hensyn til atnoen kommuner har fordeler ved ordningen meddifferensiert arbeidsgiveravgift.En del kommuner har også inntekter frautbytte. I tabell 2.5 er det tatt med en kolonne somviser hvor mye utbytteinntekter utgjør for denenkelte kommune, målt i prosent av korrigertefrie inntekter. Merk at heller ikke utbytteinntekterinngår i de korrigerte frie inntektene. Dennekolonnen viser hvor mye kommunen har i inntekterfra utbytte sammenlignet med hvor mye kommunenhar i korrigerte frie inntekter.Utbyttekolonnen omfatter kun ordinærtutbytte (utbetaling av tidligere overskudd i selskapet),dvs. inntekter som kommunene og fylkeskommunenehar ført i driftsregnskapet. Ekstraordinærtutbytte (tilbakebetaling av innskutt kapital),som er ført i investeringsregnskapet, er ikketatt med. For Oslo er alle utbytteinntekter ført påOslo som kommune.