Prop. 110 S - Statsbudsjettet

76 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Vedlegg 3Finansielle indikatorerOmtalen av den økonomiske situasjonen i kommuneneog fylkeskommunene er basert på foreløpigeKOSTRA-tall fra 2011, publisert av Statistisksentralbyrå (SSB) 15. mars 2012. Regnskapstallenebygger på rapporter fra i alt 384 kommunerog 18 fylkeskommuner.Brutto driftsinntekter for kommunesektorensamlet var på drøye 320 mrd. kroner i 2011,hvorav fylkeskommunens andel (eksklusive Oslo)var på drøye 62 mrd. kroner. Ingen av fylkeskommunenehadde et negativt netto driftsresultat. I2010 var det 71 kommuner med negativt nettodriftsresultat, mens det i 2011 var 93 kommuner.Det har vært en avdempning i gjeldsveksten og ibruk av lån til investeringer i 2011.Følgende indikatorer er brukt for å beskriveden økonomiske situasjonen:– Netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene– Disposisjonsfond + mindreforbruk i pst. avdriftsinntektene– Merforbruk i pst. av driftsinntektene– Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i pst.av driftsinntektene– Netto lånegjeld i pst. av driftsinntektene– Bruk av lån til investeringer i pst. av bruttoinvesteringsutgiftDefinisjoner av indikatoreneNetto driftsresultat viser hva kommunen/fylkeskommunensitter igjen med av løpende inntekteretter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg tilinntekter og utgifter knyttet til den ordinære drifteninngår også finansinntekter (renteinntekter,mottatt utbytte og eventuelle kursgevinster påfinansielle omløpsmidler) og finansutgifter (renteutgifter,avdrag på lån og eventuelle kurstap påfinansielle omløpsmidler). Avskrivninger er derimotholdt utenom.Netto driftsresultat kan benyttes til finansieringav investeringer eller avsettes til senere brukog gir dermed en indikasjon på kommunens/fylkeskommunensøkonomiske handlefrihet. Dettekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunaløkonomi (TBU) anser at et driftsresultatpå om lag tre pst. for sektoren samlet ernødvendig over tid for å sitte igjen med tilstrekkeligemidler til investeringer og for å ha en sunnøkonomi på sikt.Disposisjonsfond er oppsparte midler som frittkan benyttes til finansiering i drifts- eller investeringsutgifter.Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk erbunnlinjen i kommuneregnskapet. Det består avårets netto driftsresultat tillagt årets bruk av fond,fratrukket årets avsetninger til fond og årets overføringav driftsinntekter til investeringsbudsjettet.Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlenesom er til overs etter at netto driftsresultat erdisponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak.Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatetikke er disponert fullt ut. Disposisjonsfondog mindreforbuk er her slått sammen til énindikator for å vise hvor mye kommunene reeltsett har til disposisjon. Indikatoren sier noe omhvor stor økonomisk buffer kommunen eller fylkeskommunenhar for sin løpende drift.Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen/fylkeskommunenhar overskredet detvedtatte, balanserte budsjettet. Et merforbrukskal dekkes inn i løpet av to år. Dette kan entenskje gjennom bruk av fond eller ved å disponere etpositivt netto driftsresultat til formålet. Indikatorensom brukes her er akkumulert merforbruk.Den viser ikke bare årets merforbruk, men kommunenes/fylkeskommunenestotale merforbruksom må dekkes inn.Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukketkortsiktig gjeld (inklusiv premieavvik).Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes ogfylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evnetil å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller.Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer(aksjer, sertifikater og liknende) ogkortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån,sertifikatlån og leverandørgjeld. Premieavvik erregnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld,men er i realiteten bare en periodiseringspost.Premieavviket er derfor trukket fra iindikatoren for arbeidskapital for å få et bedre målpå likviditeten. Utviklingen i arbeidskapitalbestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og