Prop. 110 S - Statsbudsjettet

6 Prop. 110 S 2011–2012Kommuneproposisjonen 2013Rundt 22 000 av de nye årsverkene har kommetinnen pleie- og omsorgssektoren. Lege- ogfysioterapidekningen på sykehjemmene har blittbedre, og flere av beboerne har fått enerom. Kvaliteteni tilbudet til beboerne er derfor forbedret.Barnehageutbyggingen har vært et satsingsområdefor regjeringen i hele perioden. I løpet avde siste seks årene har i alt 59 200 flere barn fåttplass i barnehage. Det tilsvarer 27 nye plasserhver eneste dag. Foreldre som ønsker at barnaskal gå i barnehage, får nå tilbud om det. I 2011hadde 9 av 10 barn i alderen 1–5 år plass i barnehage.Barnevernstjenesten har de siste årene økt iomfang, og utviklingen fortsatte i 2011. Flere familierog barn som trenger støtte fra barnevernet,får den hjelpen de trenger. I løpet av 2011 ble det500 flere årsverk, og antall undersøkelser ogantall barn som tar i mot hjelp fra barnevernet hargått opp.1.1 Norsk kommunesektor i uroligeøkonomiske tiderNorske kommuner står i en særstilling sammenliknetmed kommuner i de fleste europeiske land.Kontrasten til andre land i Europa er stor. Mangeland sliter med voksende offentlig gjeld, store kutti offentlige budsjetter og lav økonomisk vekst.I euroområdet er hver tiende arbeidstakeruten arbeid, og de unge er spesielt hardt rammet.I aldersgruppen 16–24 år er hver femte arbeidstakeruten arbeid, og i noen land er ledighetenenda høyere. Dette er et stort problem, både fordem som rammes og for landene det gjelder.Mange unge investerer i utdanning, men oppleverat samfunnet ikke har bruk for deres kompetanse.Arbeidsledighet, spesielt blant ungdom, har storemenneskelige og sosiale kostnader. Arbeidsledigheter sløsing med ressurser. Det kan også føre tilsosial uro og mistillit til samfunnet.Norge har klart seg godt gjennom det sterkeinternasjonale tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen.Vi har høy aktivitet i økonomien, lavarbeidsledighet og overskudd på statsbudsjettet.Flere forhold har bidratt til dette. Høy aktivitet ipetroleumsvirksomheten har hatt positive ringvirkningerpå fastlandet. Lave renter, høy vekst iinntektene til personer og familier og utsikter tilytterligere oppgang i petroleumsinvesteringene,kan tilsi at veksten vil holde seg oppe framover.Vi er imidlertid ikke upåvirket av utviklingenute. Norge er et lite land med tette økonomiskebånd til resten av verden. Vi har sett hvor fort uroi finansmarkedene kan spre seg mellom land.Norsk økonomi kan påvirkes på flere måter. Mensresten av norsk økonomi går godt, sliter flere tradisjonelleeksportnæringer. Eksporten av tradisjonellevarer falt betydelig mot slutten av fjoråret, ogfor året sett under ett var nivået i underkant avresultatet for 2010.Når veksten hos våre handelspartnere gårned, kan etterspørselen etter varer og tjenester franorske eksportvirksomheter reduseres. Det vilbety lavere aktivitet i Norge. For enkelte lokalsamfunnmed eksportrettede hjørnesteinsbedrifterkan virkningen bli særlig merkbar.Også norske husholdninger og bedrifter kanbli påvirket av dårlige nyheter utenfra og reduseresin etterspørsel. Lavere forbruk og investeringergir lavere økonomisk vekst.Langvarig vekst i Kina og andre framvoksendeøkonomier har bidratt til å løfte oljeprisen til ethøyt nivå. Dersom den økonomiske utviklingen iAsia og andre vekstområder får en knekk, kan prisenpå råolje falle. Dette kan slå ut i lavere etterspørselfra oljevirksomheten.Selv om Norge ikke kan skjerme seg mot kriseni internasjonal økonomi, kan vi forberede osspå virkningene. Det viktigste er god styring avegen økonomi. I gode tider må vi bygge opp reserversom kan benyttes til å dempe nedturer i økonomien.Vi må bruke petroleumsinntektene på enmåte som demper svingninger i økonomien, samtidigsom vi bygger opp reserver for kommendegenerasjoner.Hensynet til eksportbedriftene er særlig viktig.Arbeidsledigheten kan øke i deler av norskøkonomi og i kommuner med mye eksportrettetvirksomhet. Derfor er det viktig å føre en budsjettpolitikksom støtter opp under pengepolitikken ogbidrar til en stabil utvikling i norsk økonomi.Regjeringen prioriterer kommunesektoren.For 2013 legges det opp til en realvekst i kommunesektorenssamlede inntekter på mellom 5¼ og 6mrd. kroner. Av dette er mellom 4¾ og 5 mrd. kronerfrie inntekter. Regjeringens ambisjon er envekst i frie inntekter opp mot 5 mrd. kroner. I tillegger inntektsnivået i 2012 oppjustert i hovedsaksom følge av at anslaget på kommunesektorensskatteinntekter er økt med 2,3 mrd. kroner. Denforeslåtte inntektsveksten i 2013 regnes fra detoppjusterte inntektsnivået.De foreslåtte inntektsrammene legger til rettefor at kommunesektoren kan bygge ut tjenestetilbudeti takt med befolkningsveksten. I tillegg vildet være noe rom til ytterligere utbygging av tjenesteneutover det som kreves for å holde trittmed befolkningsutviklingen.