Patetra #3 - 2020

RALLARVEIEN
LARS på sykkeltur langs Rallarveien.
Tekst: Terje Engeset Foto: Anders Nupen Hansen
AKTIVITET
Lørdag 1. august arrangerte LARS sykkeltur langs Rallarvegen. Mye snø i fjellet gjorde at veien bare var åpen til Finse, så
da ble det Haugastøl – Finse tur-retur, en tur på drøyt 5 mil.
Vi møttes på Bardøla hotell på Geilo kvelden før hvor det
var felles middag og som alltid på slike arrangementer gikk
praten løst med historier og latter. Det er alltid like kjekt å
treffe nye og gamle bekjentskaper på LARS sine
arrangementer. Dog et tankekors at vi ikke får med flere
yngre deltakere på slike arrangementer.
I forkant var det svært ustabilt vær med mye regn og vind
og til det siste var også værmeldingene svært usikre. Men
denne helgen skulle værgudene virkelig være med oss.
Skyfri himmel og perfekt temperatur for fysisk utfoldelse.
Lørdag morgen reiste vi til Haugastøl hvor siste klargjøring
av sykler og utstyr for øvrig ble gjort før et broket felt la i
vei. Her var det erfarne kraftkarer som hadde vært ute på
langturer før, til de nokså uerfarne. Det var både
håndsykler og 3-hjuls bensykler, samt en rullestol med
sykkelfront. Og også et kobbel med hjelperyttere på 2-
hjulinger.
Med Shaqir som kaptein i feltet ble det på forhånd gjort
klart at her var det lagarbeid som gjaldt og at vi skulle sykle
i samlet flokk. Det var mange stopp underveis slik at ingen
ble hengende etter.
Rallarvegen inn til Finse er lett-tråkket. Den går langs
jernbanen i slakt stigende terreng med få stigninger å
snakke om. Christine som stilte med rullestol med
sykkelfront, kom seg også greit inn til Finse etter å ha
sjarmert Harald til å melde seg frivillig som personlig
hjelperytter.
Rallarvegen går innover langs jernbanelinjen, nedenfor
Hallingskarvet, med flott utsikt innover Hardangervidda og
etter hvert mot Hardangerjøkulen med sin brekappe. Her
mangler det ikke på fotomotiver. Freddy var dronefotograf
og sammen med bilder han samlet inn fra oss andre har
han laget en filmsnutt som du kan finne på YouTube
(https://www.youtube.com/watch?v=Sj09ffmjAk8).
På Finse ble matpakkene fortært. I friluft, 1222 meter over
havet, i kortbukse og T-skjorte og med utsyn mot nevnte
Hardangerjøkulen. Virkelig storslagent. En opplevelse som
viser at det er mulig å oppleve høyfjellet på sitt aller beste
også for hjulbente.
Før vi ga oss i vei tilbake var det tid for batteriskifte for
flere av oss. Det var da vi oppdaget at to av syklene ikke
fungerte med ekstrabatteriene Anders hadde tatt med. Så
vi måtte legge av gårde med 2 sykler med lite
batterikapasitet igjen.
Da konkurranseinstinktet også satte inn slik at flere
syntes å tenke første-mann til Haugastøl og kaptein
Shaqirs formaning om at vi reiste i samlet flokk ble glemt,
ble det litt småkritisk i baktroppen. Jeg ble sendt fram for
å ta igjen utbrytergruppen, noe jeg etter hvert klarte, etter
også noe banning og sverting.
Harald som hadde vært forutseende og tatt med slepetau
ble sendt tilbake, samtidig som to-tre av de sprekeste ble
sendt som fortropp for å hente et par biler og møte oss ved
bommen for å ta med de som trengte skyss de siste
kilometerne.
Kari fikk slep av Shaqir og da gikk det til dels fortere i
svingene enn Kari satte pris på. Men etter å ha trimmet inn
teknikken og ha temmet Shaqirs behov for fysisk
utskeielse gikk det bedre.
Og med hjelperytter Haralds assistanse kom alle seg vel
tilbake til Haugastøl, noen lettere solbrente etter en lang
og fantastisk dag som etterlater minner vi lever godt på til
neste gang vi treffes.
Så tusen takk til Shaqir og alle dere andre som har bidratt
til å organisere turen. Til alle hjelperyttere som hjalp oss
når vi trengte det underveis. Og ikke minst til alle sammen
for det gode humøret som skaper denne fantastiske
atmosfæren av samhold og vennskap.
Sykkeltur langs Rarveien
forts. neste side
10
pa tetra | 3/2020