Patetra #3 - 2020

Mammarollen
Tekst: Anette Røst Pedersen intervjuet av Anne Beate Melheim. Foto: Anette Røst Pedersen.
I forrige Patetra møtte vi Anette som fortalte om det å være gravid og bli mamma etter en
ryggmargsskade. I denne utgaven fortsetter vi intervjuet med fokus på utfordringer og gleder
som utfolder seg når ungene blir eldre. Anette fikk sin ryggmargsskade i 2008 da hun var 26
år, i dag 12 år etter har hun fått tre unger som nå ha blitt 9 år, 7 år og 2 år.
fanget til mamma. Dette gjorde til at ungene mine
fikk veldig god balanse veldig tidlig og lå litt foran
unger som blir båret på «den normale måten». Selv
om jeg holdt rundt dem ble balansen deres utfordret
på en annen måte, og samspillet mellom meg og
ungene ble veldig enkelt. Når ungene etter hvert ble
trygge på å sitte på fanget i bevegelse, brukte jeg et
bredt skjerf som jeg knyttet rundt meg og ungen.
Dette gjorde jeg når jeg for eksempel skulle ha dem
med meg ut i bilen, på butikken og andre plasser jeg
måtte bruke begge armene. Skjerfet gikk fra under
armene og ned over hele magen, så der satt de trygt
og godt.
Unger blir jo mer aktive etter hvert og vil ikke sitte
på fanget hele tiden, da trengs det nye løsninger.
lle vi som bruker rullestol vet at det er
Aenklest å komme seg rundt når en har to
armer ledige. Det er likevel ikke alltid mulig
når ungene er så små at de må ha hjelp til å komme
seg rundt.
Unger tilpasser seg det som er det normale for dem,
og det som er normalt for mine unger er å sitte på
Smårolling-perioden er egentlig den verste alderen
for meg. Nå har jeg Marlon, som er to år, og han er så
nysgjerrig og er ikke redd for noe. Han skjønner ikke
enda hva som kan være farlig og når han bør være
forsiktig. Jeg kan jo ikke springe etter han overalt, så
vi har funnet løsninger som gjør at jeg har kontroll.
Spesielt ute må en være ekstra påpasselig slik at det
forts. neste side
er sikkert og trygt. Løsningen jeg har funnet som den
beste er å bruke bånd i den alderen. Jeg vet jo at
«mammapolitiet» har ulike meninger om det, men
sikkerhet er viktigere enn deres mening og må
komme først. Jeg har brukt vognseler som en får
kjøpt på vanlige barnebutikker, og så har jeg kjøpt
hundebånd som jeg fester i selen. En må rett og slett
prøve seg frem, jeg har jo tre unger nå, så jeg har fått
prøvd meg litt. På begynnelsen var jeg ikke ute med
ungene alene, men så fant jeg løsninger som
fungerte og gjorde det trygt. Og ungene er jo også
forskjellige, mine to eldste var mye mer forsiktige,
sjenerte og ville være nært meg i denne perioden,
mens min yngste er mye mer uredd og har lyst å
utforske mer selv.
Det å finne gode løsninger som fungerer i
hverdagen er noe vi alle må, det finnes ikke smarte
hjelpemidler for alt og da må en være kreativ selv.
Jeg har en Permobil som jeg bruker til å komme meg
rundt ute, men den var ikke så ideell når jeg skulle ha
med meg ungene. Jeg fikk derfor en nabo til å sveise
18
pa tetra | 3/2020