"A woman left lonely" her - KoRus Bergen

More documents

Recommendations

Info

Hva kjennetegner kvinner med rusproblemer? Er det noen forskjeller mellom menn og kvinner med hensyn til slike problemer? På sett og vis er det misvisende å snakke om spesifikke kjennetegn ved kvinner som gruppe, som har rusproblemer, og særlig i en klinisk sammenheng. Kvinner med rusproblemer er ingen ensartet gruppe, og det er svært avgjørende at en klarer å møte den enkelte kvinne der hun er, med de utfordringene hun selv identifiserer som mest påtrengende, og som hun selv definerer behov for hjelp til. Om vi likevel skal si noe på gruppenivå, i forhold til større statistiske materialer, er det noen kjennetegn som er fremtredende. I boken ”Kvinner og alkohol” (6), oppsummerer Edle Ravndal i kapittel 2, forskning og forståelse av kvinners alkoholbruk i et historisk perspektiv. Ravndal beskriver at vi har mye å takke kvinnebevegelsens fremvekst for fra begynnelsen av 70-tallet, og etter hvert bidro denne også til at en satte fokus på kvinners avvik, deriblant deres forhold til alkohol. Via behandlingsstudier er det gjennomført befolkningsstudier som har avdekket spesifikt hvordan kvinners forhold til alkohol er (7). Undersøkelser viser at kvinner i de fleste industrialiserte land i dag drikker mer alkohol enn tidligere, men fremdeles mindre enn menn i tilsvarende alderskategorier. Bakgrunnen for dette kan være et økt konsum i befolkningen som helhet (altså både kvinner og menn), at færre voksne praktiserer totalavhold, og at kvinner har nærmet seg menn også på andre områder, slik som i forhold aktivitet i yrkeslivet og at de tjener penger selv (7). Kvinner står i dag økonomisk og sosialt mye friere enn tidligere, og de drikker mer. Der kvinnerollen tidligere var en beskyttelse mot alkoholforbruk, er det i dag mer akseptabelt at kvinner, til liks med menn, i langt større grad bruker alkohol. Utvikling av tilstandsbilder – kjønnsforskjeller - ”teleskopeffekten” Helt frem til begynnelsen av 1990-tallet var den internasjonale forskningslitteraturen knyttet til avhengighet basert på mannlige utvalg, eller blandete utvalg uten et spesielt fokus på kjønnsforskjellene i materialet (4). Kvinnene med rusproblemer var i mange tilfeller ekskludert fra de fleste studier, med bakgrunn i deres potensial for å være/bli gravid. Dette forsinket nok utviklingen av gode behandlingstilbud for kvinner med rusproblemer (4). 9
10 Et av de statistisk sett mest robuste funnene med hensyn til rusbruk og rusproblemer hos kvinner, er den økte sårbarheten kvinner har (jfr. menn) for å utvikle uønskede medisinske og sosiale konsekvenser av rusbruk, misbruk og avhengighet (8). Det ser ut til at kvinner i større tempo forserer de ulike stadiene i en problemutvikling, og at de på kortere tid går fra vanlig bruk til den første behandlingsepisoden (9). Med hensyn til deres problemomfang på det tidspunkt de oppsøker behandling, ser det ut til at de innhenter menn, tiltross for at disse gjerne har hatt et større forbruk over lengre tid, enn det kvinnene har hatt (9). I 1999 gjennomførte Randall og kollega (10) en større studie der de utforsket den såkalte ”teleskopeffekten”. Teleskopeffekten refererer til kvinners hurtigere utvikling av avhengighet enn menn. Studien tok utgangspunkt i deltakerne fra det såkalte Project MATCH 1 , og utvalget bestod av pasienter både fra poliklinikk- og fra ettervern etter døgnbehandling. Funnene tydet på at kvinnene i utvalget på et seinere tidspunkt i livet begynte å drikke seg jevnlig beruset, erfarte de første problemene med drikkingen, og opplevde kontrolltap knyttet til drikkingen, sammenlignet med mennene. Disse kjønnsforskjellene var imidlertid mest uttalt blant de eldste deltakerne og mindre blant de yngre. Resultatene fra undersøkelsen gjorde at man konkluderte med at kvinner hurtigere enn menn utvikler alvorlige rustilstander knyttet til bruk av alkohol, altså ”teleskopeffekten” (10). Dersom en ser på prevalensen 2 av rustilstander blant kvinner vs. menn er kvinnene i mindre grad representert i behandling, jfr det omfanget disse problemene har i den kvinnelige delen av befolkningen. I 1991 var forholdstallet mellom menn og kvinner i rusbehandling 3,3:1 mens prevalensen i befolkningen var 2,7:1. Kvinnene tar nå ”innpå” mennene med hensyn til prevalens, og i 2005 publiserte Brady og Ashley (11)at forholdet nå var 1,9:1 med hensyn til alkoholavhengighet. Det vil si at utviklingen på godt og vel 10 år har endret slik at der det før gikk mer enn tre menn pr. alkoholavhengige kvinne, er det nå i underkant av to menn pr. kvinne. Dette kan medføre en alvorlig helsetrussel for kvinner. På ti år er stadig flere norske kvinner blitt innlagde på sykehus med skrumplever og alkoholisk leverskade. I 1998 var tallet vel 170 kvinner, ti år seinere 360. For kvinner under 50 år er økningen 62 prosent i perioden 1998–2008. For de mellom 50 og 66 år er den hele 125 prosent 3 . Dersom en ser på begge kjønn i denne perioden (1998–2008) har det totale antallet sykehusinnleggelser på grunn av skrumplever og alkoholisk leversykdom gått opp med hele 92 prosent. Blant menn er tallet doblet. 1 Project MATCH var et klinisk forsøk som testet en serie a priori hypoteser om hvordan pasient-behandling-interaksjonen var knyttet til utfallet av behandlingen. To uavhengige, men parallelle matchende studier ble gjennomført, en med pasienter rekruttert fra en poliklinisk populasjon, og den andre med pasienter som fikk oppfølging etter endt døgnbehandling. Pasientene ble randomisert til såkalt Tolv-trinns behandling, Kognitiv-Atferdsterapi, eller Motivational Interviewing (Motiverende samtale). Pasientene ble fulgt opp i 3-måneders intervaller 1 år etter at de hadde fullført de ulike behandlingsvarientene, og de ble vurdert i forhold til endringer av drikkevaner, funksjonell status / livskvalitet, og evne til å gjøre seg nytte av behandlingstilbudet. Project MATCH ble utviklet for å gi en grundig test av nytten av behandling opp mot hvordan dette passet med ulike typer av kjennetegn ved pasientenes problemer (Project MATCH Research Group, 1993, s. 1130). 2 Utbredelsen- Prevalens brukes i medisinsk statistikk for å beskrive hvor mange individer i en bestemt gruppe som har en gitt tilstand eller sykdom, gjerne på et gitt tidspunkt. Prevalens oppgis vanligvis i prosent av befolkningen eller som antall av en begrenset gruppe, som “1 av 1000”.
Page 1 and 2: Sonja Mellingen A woman left lonely
Page 4 and 5: Innhold side 4 Forord side 7 Innled
Page 8: Innledning Poliklinisk behandling e
Page 13 and 14: 12 Angst og depresjon Kvinner ramme
Page 15 and 16: 14 Andre psykiske lidelser og betyd
Page 17 and 18: 16 3) psykiske lidelser utvikler se
Page 19 and 20: 18 Kjønnsdelt rusbehandling - rela
Page 21 and 22: 20 av betydning. Kvinner med kun gr
Page 24 and 25: Hvordan forstå og forklare avHengi
Page 26 and 27: 1) r e f l e k s er det enkleste ni
Page 28 and 29: og sultne når de kommer hjem. Ida
Page 30 and 31: kan likevel veltes av de følelsesm
Page 32 and 33: Identitet, selv-bevissthet og selvd
Page 34 and 35: Avhengighet er enten aktiviteter so
Page 36: 5) Det å bevege mennesker inn mot
Page 39 and 40: 38 men Ida vil ikke være krevende,
Page 41 and 42: 40 I mange tilfeller har rusmiljøe
Page 43 and 44: 42 Ida har nå gått til flere samt
Page 45 and 46: 44 For å oppsummere polaritetene o
Page 48 and 49: oppsummerende refleksjoner Å vurde
Page 50 and 51: usmidler vil kunne innebære et for
Page 52 and 53: Det har nå gått fem år siden Ida
Page 54 and 55: 23. Hudson JI, Hiripi E, Pope HG, K
Page 56: 75. Wilsnack RW, wilsnack SC. Gende

"A woman left lonely" her - KoRus Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?