"A woman left lonely" her - KoRus Bergen

More documents

Recommendations

Info

14,2% som også hadde en rusmiddelavhengighet. De fleste (9,5%) hadde alkohol som sitt foretrukne rusmiddel, mens et mindretall (4,7%) brukte i hovedsak narkotiske stoffer når de ruste seg. I den siste gruppen, var det en overvekt av mannlige pasienter. Denne gruppen var mer voldelig både mot seg selv og andre, og hadde også mer problemer med loven med bakgrunn kriminelle handlinger. I den totale gruppen av pasienter, fant en at de kvinnelige pasientene i større grad hadde vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten (34). I en undersøkelse fra 2009 (36) fant en at det særlig var pasienter med borderline/ustabil personlighetsforstyrrelse som var sårbare for stadige tilbakefall til rusmidler, etter behandling, og at denne sårbarhet var markant i forhold til andre typer av personlighetsforstyrrelser. Trull et al (37) fant at prevalensen for borderline/ustabil personlighetsforstyrrelse varierte mellom ulike typer av rusmiddelavhengighet, og var 18,5% for opiatavhengige, 16,8% for kokainavhengige, 27,4% uspesifikk rusavhengighet og 14,3% for alkoholavhengige. Selv når de erfarte bedring i sin psykiske tilstand, viste de sårbarhet for nye tilbakefall til rusmidler, og Walter og kollega antyder derfor i sin studie, at det kan være noe av de samme mekanismene som ligger til grunn både for borderline/ustabil personlighetsforstyrrelse og rusmiddelavhengighet (36). I forhold til borderline/ustabil personlighetsforstyrrelse er psykoterapi regnet som en egnet behandlingsform, og da i hovedsak fire ulike typer av psykoterapi; mentaliseringsbasert behandling (mentalizationbased treatment) (se fotnote under kapittelet om avhengighet) og overføringsfokusert terapi (transference-focused psychotherapy), som begge er psykodynamisk 5 orientert, samt dialektisk atferds-terapi (dialectical behavioral therapy) og skjemafokusert terapi (schema-focused therapy) som er kognitiv atferdsterapi 6 . Ved Bergensklinikkene gjennomføres det i disse dager et pilotprosjekt hvor en prøver ut mentaliseringsbasert behandling på rusmiddelavhengige kvinner med ustabil personlighetsforstyrrelse. Dette skjer under supervisjon av bl.a. Sigmund Karterud 7 og Anthony Bateman 8 Demetrovics (38) har foreslått noen hypoteser knyttet til sammenhengen mellom rusavhengighet og personlighetsforstyrrelser; 1) rusavhengighet/rusbruk kan tolkes som et symptom på en annen psykisk lidelse; 2) rusavhengighet utvikles for å mestre/håndtere den psykiske lidelsen (selv-medisinering); 5 Psykodynamisk terapi legger vekt på å avdekke destruktive samspillmønstre pasienten har i relasjoner til andre mennesker og finne ut når og hvordan disse mønstrene oppsto, og hvordan man kan endre de. Kilde: www.forskning.no 6 I kognitiv atferdsterapi gjøres personen oppmerksom på virkningen av angstfremkallende, urimelig selvkritiske eller pessimistiske tankemønstre. Terapeut og pasient drøfter muligheten for ulike alternative tenke- og handlemåter. Selv om rollene er forskjellige, dreier det seg om et gjensidig samarbeid mellom terapeut og pasient, hovedsakelig rettet inn mot problemene slik de fremtrer i pasientens hverdag, og det er pasientens opplevelse av sin situasjon som står i sentrum. Terapeuten må hele tiden sikre seg at alliansen med pasienten er til stede, og at terapeut og pasient har en felles forståelse av hvilke problemer de arbeider med å løse. Kilde: www.kognitiv.no 7 Sigmund Karterud er professor i psykiatri, medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo, avdelingsoverlege og forskningsleder ved Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus, Kirekveien og tilknyttet Stiftelsen Bergensklinikkene. Kilde: www.mentalisering.no 8 Anthony Bateman som er psykiater ved Halliwick Unit, St. Ann’s Hospital, London og gjesteprofessor ved University College London. Kilde: www. bergensklinikkene.no. Han er også forfatter av boken; Mentalization-based Treatment for Borderline Personality Disorder - A Practical Guide, sammen med sin kollega Peter Fonagy. 15
16 3) psykiske lidelser utvikler seg som en konsekvens av rusavhengighet; og 4) både den psykiske lidelsen og rusavhengigheten kommer som et resultat av felles etiologiske faktorer, som en parallell prosess. Sammenhengene her er enda ikke fastlagt gjennom forskning, men i tillegg til at disse lidelsene har noen felles nevrobiologiske risikofaktorer kan begge lidelsene utvikle seg først, og øke risikoen for utviklingen av den andre lidelsen (38). Som nevnt ser det ut til at kvinner i større grad oppsøker psykisk helsevern med sine problemer, mens menn oppsøker rusbehandling, til tross for at lidelsene deres kanskje ikke er så ulike. Kvinner ser ut til å være mer tilbakeholden med å oppsøke behandling enn menn, i hvert fall i forhold til ruslidelser (39). Denne forskjellen mellom kjønnene, ser ut til først å oppstå etter ca. 8 år med rusproblemer, og kun for dem med moderate problemer. Kvinner og menn med rusproblemer som har 8 år eller mindre fartstid, oppsøker behandling i like stor grad, mens det utvikler seg en kjønnsforskjell med hensyn til å oppsøke behandling for moderate problemer, når disse har vart mer enn 8 år. Det er derimot ingen slik kjønnsforskjell blant dem med svært alvorlige rustilstander (39). Det arbeides i Norge med å finne det beste behandlingstilbudet til pasienter med såkalte dobbeltdiagnoser eller komorbide tilstander mellom rus og psykiatri. Denne avklaringen både av hvilket behandlingstilbud om er mest nyttig for ulike tilstander, og hvor i hjelpeapparatet de ulike pasientene ”egentlig” hører hjemme, er på langt nær avsluttet. I en oversiktsartikkel av Horsfall et al fra 2009 (40), hvor fokus er disse dobbelt belastede pasientene, foreslår de at hjelpeapparatet i arbeidet med å avklare hvor pasientene hører hjemme, først må kartlegge pasientenes diagnostiske tilstand, og deretter tilby den behandlingen som er best egnet. De skisserer opp fire hovedkategorier av pasientgrupper som kan behøve dobbelt kompetanse i behandlingsapparatet; 1) pasienter som er svært belastet av både rus og psykiatri, som trenger en koordinert og integrert tilnærming både av spesialisthelsetjeneste for rus og psykisk helsevern. 2) pasienter med alvorlig psykisk sykdom, som også er negativt påvirket av problematisk rusbruk, men som i hovedsak trenger behandling innen psykisk helsevern. 3) pasienter med en alvorlig rustilstand kombinert med ”lettere” psykiske problemer, som trenger behandling innen spesialisthelsetjeneste for rus. 4) pasienter med mildere tilstander av begge kategorier som kan behandles i primærhelsetjenesten, men som i perioder vil trenge behandling fra psykisk helsevern eller spesialisthelsetjeneste for rus. Det er tre ulike måter å behandle komorbide tilstander på; 1) sekvensiell behandling - personen behandles først for den ene lidelsen, så den andre. 2) parallell behandling - personen behandles parallelt for begge lidelser, i hvert sitt behandlingstilbud. 3) integrert behandling - personen mottar et integrert tilbud om behandling, enten gjennom koordinert samarbeid mellom ulike helsetjenester, eller gjennom et felles team som ivaretar begge kompetanseområder. I begge de to førstnevnte metodene, oppstår det ofte komplikasjoner knyttet til samarbeid på tvers av de ulike spesialiserte helsetjenestene. Dette reduserer ofte kvaliteten på behandlingen, og innebærer gjerne dårligere behandlingsresultater (40). Mye av det kompetansehevende arbeidet som i dag foregår i både psykisk helsevern og spesialisthelsetjeneste for rus, vil gjøre behandlingen bedre egnet for
Page 1 and 2: Sonja Mellingen A woman left lonely
Page 4 and 5: Innhold side 4 Forord side 7 Innled
Page 8: Innledning Poliklinisk behandling e
Page 11 and 12: 10 Et av de statistisk sett mest ro
Page 13 and 14: 12 Angst og depresjon Kvinner ramme
Page 15: 14 Andre psykiske lidelser og betyd
Page 19 and 20: 18 Kjønnsdelt rusbehandling - rela
Page 21 and 22: 20 av betydning. Kvinner med kun gr
Page 24 and 25: Hvordan forstå og forklare avHengi
Page 26 and 27: 1) r e f l e k s er det enkleste ni
Page 28 and 29: og sultne når de kommer hjem. Ida
Page 30 and 31: kan likevel veltes av de følelsesm
Page 32 and 33: Identitet, selv-bevissthet og selvd
Page 34 and 35: Avhengighet er enten aktiviteter so
Page 36: 5) Det å bevege mennesker inn mot
Page 39 and 40: 38 men Ida vil ikke være krevende,
Page 41 and 42: 40 I mange tilfeller har rusmiljøe
Page 43 and 44: 42 Ida har nå gått til flere samt
Page 45 and 46: 44 For å oppsummere polaritetene o
Page 48 and 49: oppsummerende refleksjoner Å vurde
Page 50 and 51: usmidler vil kunne innebære et for
Page 52 and 53: Det har nå gått fem år siden Ida
Page 54 and 55: 23. Hudson JI, Hiripi E, Pope HG, K
Page 56: 75. Wilsnack RW, wilsnack SC. Gende

"A woman left lonely" her - KoRus Bergen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?