"A woman left lonely" her - KoRus Bergen

28
med sin kveldsvane, er det fordi den følelsesmessige belastningen blir for stor å kunne bære, uten å
velge den lindringen alkoholen kan gi.
4) Det fjerde nivået i motivasjonshierarkiet er e va l u e r i n g e r. Mennesker fremstiller eller organiserer
verden i egne overbevisninger. Dette er bevisste mentale forestillinger som vi kan fremstille mer eller
mindre overbevisende eller sikre for oss selv og/eller andre. Som et ledd i å utvikle slike overbevisninger,
vurderer vi verden på ulike måter. Vi skiller mellom godt og vondt, riktig og galt, etisk og uetisk,
funksjonelt og uhensiktsmessig osv. De ulike vurderingene krever ulik type av kompetanse. Kvinner er
eksempelvis opptatt av relasjonell kompetanse (47, 48), og vil gjerne holde tilbake egen aggresjon, fordi
hun tenker at den kan få betydning for relasjonene hennes, og hun hemmer derfor trangen til å uttrykke
sinne (Miller, 1983, i Kaplan, 1986) (47). I henhold til West sin teori, påvirker ikke evalueringer
atferd direkte, men bare indirekte gjennom motiver, eller følelsesmessige tilstander som skapes som
resultat av vurderingene.
Evalueringer har både en positiv og en negativ dimensjon, og sammenfattes fra en rekke kilder. Resultatet
av evalueringer nås gjennom en prosess hvor vi generaliserer og trekker slutninger. Evalueringer
påvirker motiver gjennom en direkte og en indirekte rute. Den direkte ruten går via en opplevelse av
forpliktelse, hvor vi har forpliktet oss på en bestemt måte, for eksempel ved å ha tatt et standpunkt i
forhold til bestemte atferder (eks: ”jeg har sluttet å drikke vin i ukedagene”), eller gjennom at vi
definerer vår identitet på en bestemt måte (”nå er jeg gravid, og da drikker jeg ikke alkohol”, ”jeg synes
ikke det å være småbarnsmor er forenelig med alkohol i ukedagene”). Forpliktelser kan også oppstå
gjennom at vi definerer det som et ledd i en oppgave, for eksempel at jeg som mor til tenåringer
definerer det som min oppgave å holde meg unna alkohol på høytids- og helligdager.
Den indirekte ruten går via emosjonelle tilstander, som gjerne består av elementene belønning og
straff. Et eksempel vil være en situasjon hvor vi føler oss urettferdig behandlet, og hvor vi blir sint.
Vi får da kanskje lyst til å mislike eller straffe personen som har vært urettferdig i våre øyne. Noen
ganger vil vi oppleve konkurrerende vurderinger av samme objekt, og det vil da oppstå en dissonans
som får oss til å enten undertrykke et av dem, endre dem eller legge til nye overbevisninger
(Jfr. Leon Festinger – Kognitiv dissonans Note17). Eks: En kvinne som har bestemt seg for å holde seg
unna alkohol i tre måneder, for å ”ta en pause”, men belønner seg med et glass øl, en gang i uken.
Vi velger oftest det som er lettest og som skaper minst mulig konflikt i oss. Dersom en overbevisning
kan endres, uten å skape konflikt, vil vi som oftest velge det. Om ikke det går, vil vi undertrykke den
ene vurderingen av objektet. Slik som kvinnen på selvpålagt ”vannvogn” som kan tenke: ”Det er ingen
som blir alkoholavhengig av ett glass øl i uken. Jeg synes jeg er flink nok som jeg er”.
I noen tilfeller vil det ikke være mulig å løse konflikten mellom de to evalueringene, og en velger da
gjerne å analytisk vurdere fordeler og ulemper ved de ulike alternativene, eller en gjør en konsekvensanalyse
av det mest sannsynlige resultatet ved de ulike valgene. Selv klare og opplagte rasjonelle valg