"A woman left lonely" her - KoRus Bergen
"A woman left lonely" her - KoRus Bergen
"A woman left lonely" her - KoRus Bergen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Det er hyggelig å ha barna, men de savner deg, og skjønner nok ikke helt hvorfor de ikke kan<br />
være mer hjemme hos deg”. ”Bare noen uker til”, hadde Ida svart, enda det virket helt urealistisk<br />
når hun tenkte på det. Ida føler at alle oppgaver bare tårner seg opp for henne. Snart<br />
går sykemeldingen hennes ut, og hun skjønner ikke hvordan hun skal klare å få ”klort” en ny<br />
sykemelding ut av legen, å gå tilbake til jobb slik hun nå har det, er helt uaktuelt. I tillegg har<br />
arbeidsplassen bedt om et møte, sammen med NAV, og Ida orker ikke tanken på å organisere<br />
det, eller snakke med noen av partene. Alle disse bekymringene surrer rundt i hodet til Ida,<br />
der hun sitter på venteværelse og venter på å komme inn til behandleren. Ida har allerede<br />
”screenet” rommet for kjente, og hun har oppdaget at folkene <strong>her</strong>, ligner veldig mye på de som<br />
sitter på venteværelset hos legen – ”ikke akkurat en annen rase nei”, tenker Ida, i det hun blir<br />
ropt inn til behandleren.<br />
4) Stimulering – stabilisering<br />
Relasjonen mellom terapeut og klient vil alltid innebære et rom som skal tilrettelegge for forandring,<br />
der terapeutens oppgave er å stimulere til endring innenfor pasientens ”tålegrense”. Terapeuten må<br />
derfor stimulere til gunstige endringer, samtidig som det i behandlingen tas hensyn til klientens frykt<br />
for forandring og behov for stabilitet. For tidlige og for omfattende endringer kan komme til å virke<br />
negativt, fordi pasienten lett kan kjenne seg forstrekt.<br />
I alle grupperinger står en i fare for en viss overkategorisering i forhold til fellesnevnere mellom de<br />
individuelle deltakerne i gruppen. Slik er det også med alkoholavhengige kvinner. De er like på mange<br />
måter, men forskjellige på flere. Det blir derfor viktig å finne den enkelte kvinnes balanse i forhold til<br />
stimulering og stabilisering. Mange kvinner som tar pause fra rusen, gjenvinner mange av ressursene<br />
sine så fort at en kan komme til å overvurdere både kreftene deres, og deres aspirasjonsnivå 25 (hva<br />
er et godt liv?), og undervurdere deres behov for å spare på kreftene sine, og stabiliseres. Forskning<br />
omkring tilbakefall viser at det er enkelte tilstander og situasjoner som gjør kvinner særlig sårbar<br />
for tilbakefall(48, 70, 72). Mange rusavhengige kvinner har temaet grensesetting i sin livshistorie (74).<br />
Erfaringer med uklare grenser omkring egen kropp (74) eller rettigheter, gjør at de lett kan rives med<br />
av andres forventninger og begeistring over mål en har nådd eller bestemt seg for. En fornøyd terapeut<br />
som ser bedring, kan lett få for høye ambisjoner på pasientens vegne. Og det er særlig når tempoet<br />
i livet blir for høyt, når kravene fra omgivelsene blir vanskelig å forstå eller tilfredsstille, og når<br />
ensomheten og opplevelsen av å stå aleine i stormen, blir for påtrengende, at faren for tilbakefall er<br />
størst. Det er terapeuten sin oppgave å være den viktige påminneren om å skynde seg langsomt, samtidig<br />
som terapeuten skal bidra og stimulere til positiv endring. Det viktigste terapeutiske verktøyet<br />
i denne balansekunsten er å lytte til symptomer på at livet igjen begynner å løpe fra kvinnen, og så<br />
bidra til å gjenfinne balansen.<br />
25 Aspirasjonsnivå, det målet en person setter for sine egne prestasjoner før løsningen av en oppgave. Aspirasjonsnivået kan bestemmes bl.a. av<br />
tidligere prestasjoner på samme område – Jfr www.caplex.no<br />
41