"A woman left lonely" her - KoRus Bergen

26
Ida har hatt en dårlig dag på jobben. Sjefen var misfornøyd med måten hun hadde løst noen
oppgaver på, og irettesatte henne. Dette fikk Ida til å kjenne seg mismodig og dum. Følelsen
ligger enda som en klump i magen når hun går inn på butikken for å handle middag. I det hun
passerer en six-pack skogsbærcider, får hun en utrolig trang til å drikke seg beruset. ”Det har
jeg faen meg fortjent etter DEN drittdagen”, tenker hun og tar pakken med seg i kassen.
I tilfeller hvor behovet er svakere, vil ytre stimuli fungere som en trigger, og slik tiltrekke oppmerksomhet
til følelsen. Dette kan for eksempel være en påminner i omgivelsene, om de gode ved det å
innta alkohol, sånn som å se alkohol i dagligvarebutikken, eller på vinmonopolet. Når behovet indre
sett er svakt, vil det være slike ytre triggere som er den dominerende faktoren i å fremkalle behovet,
eller behovstilstanden. Vår emosjonelle tilstand og våre forventninger kan produsere behov, og
forventninger kan også påvirke vår emosjonelle tilstand. I de tilfellene er det vår mentale forestilling/
vurdering som skaper følelsestilstanden.
For å illustrere:
”Når Ida tenker på at hun har fri fra barna til helgen, gleder hun seg, for da kan hun kanskje
unne seg litt vin på både fredags- og lørdagskvelden, uten å tenke på at hun skal stå opp med
barna om morgenen”, eller; ”Ida gruer seg til personal møtet på jobben i dag. Erfaringsmessig vet
hun at det ofte blir mange uavklarte saker som blir tatt opp, og som ender med mye ekstraarbeid
for henne på kontorsiden”.
Forventninger skaper et referansepunkt for det som oppleves, og dette referansepunktet påvirker
den emosjonelle tilstanden knyttet til disse erfaringene.
Fordi Ida har en erfaring med at personalmøtene gir henne mye ekstra-arbeid, er det vanskelig
for henne å fokusere på eventuelle positive ting som skjer der. Den negative erfaringen ”farger”
derfor hennes opplevelse og gjør det mye vanskeligere å ha en allright opplevelse i møtet.
Slike vurderinger henger sammen; Opplevelser som er hyggeligere eller tristere enn forventet, vil
produsere en rekke flere hyggelige eller triste tilstander. Både drifter/behov og emosjonelle tilstander
er påvirket av den generelle aktiveringen i motivasjonssystemet (se figur 2). Aktiveringen har
betydning for vår sensitivitet til både ytre og indre stimuli, og høy aktivering kan også påvirke hvordan
motivasjonssystemet fungerer forøvrig. Høy aktivering kan i tillegg påvirke vår emosjonelle tilstand,
og ha betydning for kapasiteten til å bruke rasjonell analyse i forhold til beslutninger
(Jfr. ”mentaliserings” begrepet 16 ).
Når Ida går fra jobben, er hun sliten. Det har vært en lang dag på jobben, med mye mas og
ekstra oppgaver. Cecilie blir motvillig med Ida hjem fra barnehagen, når hun henter henne, og
Preben krangler på Idas avslag om å ta med seg en venn hjem. Ida haster seg gjennom handlerunden
i butikken, med to sure barn på slep, som stadig vil ha ting i butikken. Alle tre er sure
16 Mentalisering er et nytt ord for kjente fenomener, og er et samlebegrep om implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle
ytringer av indre liv (eks. behov, ønsker, følelser og fornuft). Evnen til å forstå sine egne og andres følelser, tanker og motiver viser seg gjennom
solid vitenskapelig empiri å være grunnleggende for så vel hverdagslivets velfungering, samt hverdagens komplikasjoner som misforståelser og
konflikter, men især for utvikling av psykopatologi. Mentalisering spiller en nøkkelrolle i organisering av selvet og i utvikling av affektregulering.
Se www.mentalisering.no