"A woman left lonely" her - KoRus Bergen

der en både finner likheter og ulikheter mellom klienten og dens omgivelser. Respekten for forskjeller
blir helt nødvendig om klienten skal oppleve å bli forstått på egne premisser. Samtidig må det være en
grad av gjenkjennelse som legger grunnen for at pasienten skal oppleve å bli forstått. Terapeuten må
derfor ha tilgang på flest mulige nivåer og opplevelsesmodi hos seg selv. Det vil være umulig for en
terapeut å bidra til dette klimaet, dersom vedkommende samtidig fornekter og betviler klientens likhet
som menneske med terapeuten selv, tross sine forskjeller bl.a. med hensyn til rus. I arbeid med alkoholavhengige
kvinner er det nødvendig å forstå hvordan avhengighet til et rusmiddel kan utvikle seg
og styre kvinnens liv. Dersom dette er uforståelig for terapeuten, vil vedkommende ikke kunne skape
det klimaet som skal til for at kvinnen kan oppleve seg selv som en del av fellesskapet med andre, også
terapeuten, og dermed vil det bli umulig for henne å søke tilbake til et rusfritt liv.
Avhengighet er komplisert, og i mange tilfeller vil den også være uforståelig for kvinnen selv, og nærmest
en fremme del av selvet, som om var det en annen person. Mangel på hjelp til å forstå, vil bidra
til en ytterligere fremmedgjøring hos henne, og dermed lavere terskel til å oppsøke nye rusepisoder.
Mange rusavhengige kvinner har også ofte et negativt kvinnebilde, og har hatt en dårlig relasjon til sin
mor, som de har foraktet og sett ned på, mens de har søkt identifisering med en distansert og uinteressert,
gjerne voldelig far (71). En kvinnelig identitet må derfor kanskje ikke bare tørkes støv av, men
skulptureres, noe som er et varsomt og vanskelig arbeid der det blir viktig at kvinnen kjenner seg igjen
i det kvinnebilde en sammen skaper. I terapien må en kunne bidra til å skape en bro mellom kvinnens
forståelse av seg selv, og fellesskap med andre kvinner. I dette ligger det og hjelp til å forstå hva hun
har vært i stand til å gjøre, og å svike, som resultat av avhengigheten. Felleskapet blir nødvendig at hun
skal kunne våge å ta skritt i retning av andre, og komme ut av rusavhengigheten. Kvinner har behov
for å være i relasjon til andre, og mangel på kontakt med andre vil skape psykisk sykdom (47). Hun må
kjenne seg verdig som menneske og kvinne uavhengig av rusen og av livsførsel.
3) Tilfredsstillelse og forsakelse
Mennesker som oppsøker terapi er ofte i utgangspunktet utarmet på tilfredsstillelse av sentrale mellommenneskelige
behov. Relasjonen til andre har kanskje mest av alt bidratt til skuffelser og krenkelser.
Terapeuten må derfor også bidra til et forsoningsarbeid mellom kvinnen og andre mennesker i
potensielt nære relasjoner. Som terapeut bør en bidra til å tilfredsstille noen av kvinnens relasjonelle
behov, samtidig som en arbeider med å realitetsorientere henne i forhold til hvilke behov det er rimelig
å bli møtt på. Terapeuten må gjenkjenne kvinnens behov som legitime, og det i seg selv vil bekrefte
hennes perspektiv. Siden må en arbeide seg gjennom hennes ønsker og behov og skille mellom hva en
kan møte henne på, og hvilke behov som ikke kan tilfredsstilles. Terapien vil innebære en prosess, hvor
kvinnen i stadig større grad, etter hvert, gjenvinner evnen til selv å kunne tilfredsstille sine ønsker og
behov og bli autonom.
39