"A woman left lonely" her - KoRus Bergen

Kulturell og samfunnsaktuell kontekst
Kvinners rusproblemer må forstås i den konteksten de oppstår, og kulturelle og sosiale forståelsesrammer
er derfor viktig for å få kunnskap om kvinners rusmisbruk [48].
I dagens Norge er det vanlig at kvinner er utearbeidende, samtidig som de fleste kvinner fremdeles
tar like mye ansvar for hjemmeforhold som på 50-tallet, når de fleste kvinner var hjemmearbeidende
(54). Mye tyder på at dette er svært belastende for kvinner (55), og antallet kvinner som sliter med
muskel- skjelettplager, eller det en kaller for ubestemte helseplager ser ut til å øke (55). Det hektiske
arbeids-livet med stadig nye krav og tilpasninger, gjør at mange kvinner føler seg slitne og utilpass, og de
strever med tilpasningen til kravene de opplever rundt seg(56). Dobbeltarbeidende kvinner har også
ofte ansvar for små barn, og preges av det Arlie Russell Hochschild først kalte ”the time bind” (57).
På norsk kjenner vi dette som ”tidsklemmen”, et begrep som særlig henspeiler til barnefamiliens
opplevelse av å leve en stressfylt hverdag. I Norge er det den kjente samlivseksperten Sissel Gran, som
i mange sammenhenger har tatt til orde for belastningen ved alle forpliktelsene og kravene småbarnsfamilier
har på seg (58), men og det hektiske livet dagens samfunn krever, og den påvirkning dette
har på menneskers liv i alle aldre (58). Mange kvinner vi møter i poliklinisk behandling beskriver at
starten på vanskene med å kontrollere inntak av rusmidler, har begynt med en tilværelse preget av
for lite tid og rom til å ta vare på seg selv. De har vært fanget i en tilværelse av konstant press og
forventning om å prestere, et liv uten mellomrom (59), der all tid fylles med oppgaver, eller plikter.
Den farten og det tempoet som preger en, eller ”de sentrifugale kreftene”, som Gran (58) kaller det,
gjør at mange møter veggen. For mange kvinner i Poliklinikken har ”sentrifugen” hatt promille i fart,
og konsekvensene har blitt fatale. En undersøkelse fra 1997 av Frone, Russel og Cooper, viste at det å
leve i tidsklemme, doblet sannsynligheten for å utvikle avhengighet til alkohol (60).
Hvordan ser kvinners rusmiddelbruk ut? Kvinners alkoholforbruk i Norge er fordoblet de siste 30 årene
(7). I en tverrsnittundersøkelse i Gøteborg fant en at alkoholkonsum er høyere hos kvinner uten omsorgsansvar
enn hos kvinner med omsorg for små barn (61). Dette er i tråd med andre undersøkelser
som viser at kvinners ”peak” til behandling kommer ti år senere enn hos menn, i en alder av 40-45 (5),
og de fleste kvinner har ikke omsorg for små barn på dette tidspunkt i livet (5, 62). Ensomme kvinner
med lite sosialt nettverk og få fritidsaktiviter, drikker mer enn kvinner som har hyppig og uformell
sosial kontakt, og som omgås kollega (61). En undersøkelse fra USA som ble utført av Annis og
Graham (63), viste at kvinner i større grad enn menn så ut til å være sårbar for utvikle alkoholproblemer i
forbindelse med negative opplevelser/følelser. Dette er i tråd med det en kjenner til rundt komorbide
tilstander som angst og depresjon, knyttet til kvinner med ruslidelser.
Kvinner med alkoholavhengighet har også ofte andre helserelaterte problemer eller bedriver annen
helseskadelig aktivitet slik som røyking (61). De har også ofte en sammensatt rusproblematikk, altså
de ruser seg også på annet rusmiddel enn alkohol (61). Sosioøkonomisk status og utdanning er også
19