fulltext - DiVA

156 Jens Holrnboeen snart trangere, snart igjen mer åpen liten dal som noen få hundre meter forutlopet i fjorden vider seg ut til en åpnere slette, Trymyren. Bekken loper for enikke liten del gjennom lovskog der svartoren (Alnus glutinosa Gaertn.) flere stederhorer til de mer framtredende arter, og det var nettopp på en sådan strekninglmrer BRUNVATNE flere steder hadde funnet Osrnunda viltvaksende like i kantenav bekken. Han har sitt barndomshjem bare et par km lenger oppe i dalen på gårdenBrunvatne i 0yslebo, og han hadde allerede gjennom flere år lagt merke tilden sjeldne bregnen.Den 10. august 1938 hadde jeg anledning til nmrmere å undersoke voksestedet,sammen med lrerer BRUNVATNE. Det er på strekningen langs sydvestsiden avden inntil 187 m hoye ås 0ygardsheia Osrnunda vokser. Den begynner litt nedenforen liten sag like under sydenden av denne ås, og den opptrer med en rekkestorre eller mindre bestand, med kortere eller lengere innbyrdes avstand, på ensamlet strekning av vel 900 m oppover langs bekken. Bekkeleiet har på dennestrekning ikke så lite fall, så den nederste forekomsten ligger c:a 18, den overstederimot c:a 50 m o. h. Disse boydernål stotter seg til opplysninger fra Veikontoreti Kristiansand, som har oppgitt hoyden over havet for flere punkter på bygdeveiengjennom dalen.I sydvest begrenses dalen her av forholdsvis hoye, skogklmdde åser, opp tilbekken fra Moskeltjernet vesentlig med furuskog og nord for denne bekk ismrmed lovskog: bjerk, osp, lind o. s. v. Skråningen av 0ygardsheia er på denne strekningnokså bratt og mangler for det meste skog. Under fjellfoten vokser det pådenne siden av dalen et smalt belte av eikeskog (iallfall vesentlig Quercus pedunculataEhrh.). Nrermest bekken vokser det mest av svartor, med iblandet ask, hasselog eik. Også brakall (Rharnnus trangula L.) opptrer her tildels ganske rikelig,.likeså orevier (Salix aurita L.), kristtorn (Ilex aquifoliurn L.) og barlind (TaxusbaccataL.) derimot bare i spredte eksemplarer. Av pors (Myrica gale L.) fins detflere steder store bestand, på t0rrere steder også kratt av bj0rnebrer (Rubusplicatus Whe. & Nees). Av gress og urter h0rer Molinia coerulea Moench, Succisapratensis Moench og Anthriscus silvestris Hoffm. til de mest framtredendearter.Bekken er storstenet, med rundslitte blokker av hård bergart. Breddene erstort sett faste og består av sand og grus. Det var ved mitt bes0k ganske lite vanni bekken, men i florutider kan vannf0ringen bli forholdsvis stor, og vannet kan dapå sine steder gå et godt stykke innover breddene.Det er på selve bekkekantene Osrnunda vokser, og den opptrer her dels enkeltvis,men oftest i st0rre eller mindre bestand. Oftest vokser den på noenlundesolåpne steder, men iblandt også i ganske sterk skygge, under svartortrrerne. Et.enkelt sted hvor bekken har forandret sitt l0p og hvor en rest av et gammelt bekkeleieligger noen få meter fra det nåvrerende, vokser Osrnunda også i det forlattebekkeleiet. Eliers så jeg den bare på selve kanten av bekkens nåvmrende l0p.Etter min avreise har lmrer BRUNVATNE foretatt en opptelling av alle de selvstendigeindivider av Osrnunda han har kunnet utskille ved Trybekken , og han fant