fulltext - DiVA

1 60 J ens H olmboeder Cladium som kjent gj0r seg smrlig sterkt gjeldende i planteveksten. :Men i sinalminnelige karakter, slik den er bestemt av klimatet, viser de to arters utbredelsei Europa påfallende stor overensstemmelse.Når Osmunda nå er påvist viltvaksende ved Norges sydkyst, melder straksdet sp0rsmål seg, om den her må oppfattes som en nyinnvandrer, eller om denmå antas å ha levd her gjennom lengere tid. Vi vet at den i interglacial tid harvrert ikke så lite utbredt i Danmark (HARTZ 1909, s. 14 7 etc., JESSEN & MILTHERS1928, s. 224), men om dens postglaciale historie i Nord-Europa er det ikke stortvi vet. Likevel vil jeg få lov å peke på den omstendighet, at nettopp på den delav S0rlandskysten der Osmunda nå er påvist, har vi en rekke utpregede reliktforekomsterav sydlige, varmekjmre planter, som nå er meget sjeldne i vårt land, mensom i den varme del av postglacialtiden har hatt en adskillig videre utbredelsehos oss. Smrlig tenker jeg da på arter nettopp som Cladium, men dernest også påN a jas marina L. og den hos oss meget sjeldne N. flexilis Rostk. & Schm. Riktignoker denne sistnevnte art hos oss bare funnet levende lenger vest, på Jmren.Cladium mariscus hadde lenge sitt enes te kjente voksested i Norge i Straistjernetnmr Kristiansand, der R. E. FRIDTZ oppdaget den 1871. Men for en del år sidenble den også påvist på Stord0ya i Sunnhordland (HOLMBOE 1924), og ganske nylighar R OLF N ORDHAGEN funnet den også i S0gne, bare et par km fra Osmunda'svoksested i Trybekken. En beretning om dette siste, meget interessante funn vilhan selv gi på annet sted i dette festskrift.Alle de arter, som her er nevnt, har i varmetiden vmrt ganske vesentlig videreutbred t i den sydlige del av vårt land, enn de er nå. N aj as flexilis er som fossilpåvist en rekke steder på Jreren og Lista (HOL:.\IBOE 1903, s. 151-152 og den derciterte literatur), og både N a jas marina og Cladium mariscus er kjent fra postglacialeferskvannsavleiringer ikke bare på S0rlandskysten, mot vest like til Jreren,men dessuten på Ostlandet flere steder helt opp til Hedmark (HOLMBOE 1903,s. 151 og 156). Også en varmekjmr art som Carex pseudocypents IL , som i vår tidlater til å mangle på S0rlandskysten vest for Arendalstrakten, var i varmetidenikke sjelden videre vestover, like til Jmren (HOLMBOE 1903, s. 54, og 1909, s. 241).Det står for meg som en nmrliggende, ja sannsynlig mulighet, at også Osmttmda'regalis i varmetiden kan ha vrert mer utbredt enn den nå er på S0rlandskysten.Klimatet har sikkert dengang vmrt fordelaktigere der for den, enn det er idag.Og de hårde bergartene og de sure vegetasjonstypene den foretrekker, har der storutbredclse. Ved unders0kelsen av ferskvannsavleiringer fra varmetiden på S0rlandskystenog videre vest over b0r en vmre oppmerksom på, om sporer eller andrerester av den skulle finnes fossile. Og kanskje kan planten også bli funnet levendepå flere isolerte reliktforekomster, helst på bortgjemte vaksesteder i de botanisklite underS0kte str0k, som vi ennå har ikke så få av, både på det egentlige S0rlandog i den sydlige del av Vestlandet.Til slutt vii jeg bare få bringe ll:erer EINAR BRUNVATNE en varm takk for den storein teresse han har vist de unders0kelser hans oppdagelse ga stetet til. En rekke verdifulledetaljer i framstillingen o venfor skyldes opplysninger jeg har mottatt fra ham.