5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

17
Biologi og bekjempelse av maur – generell del
Svart jordmaur kan ha store samfunn på opptil 10 000 individer. Utvidelse av reiret foregår vesentlig
vår og sommer og reirstørrelsen vokser proporsjonalt med antall maur i kolonien. Kolonier kan ligge
meget tett og så mye som 108 reir på 100 m 2 har vært talt opp.
Svermingen foregår i juli-august og svermende svart jordmaur kan lokalt være plagsomme på grunn av
mengden. Fordi arbeiderne bare er halv størrelse av dronningene, er det lett og tro at det her dreier seg
om en annen art. Uavhengig av temperatur går svart jordmaur i dvale på
høsten og maurene klumper seg sammen i en liten del av reiret med
dronningen i midten (figur 7). Voksne arbeidere kan overvintre med eller
uten larver.
Svart jordmaur ernærer seg av honningdugg og ulike leddyr. I forsøk har det
vist seg at svart jordmaur blir «preget» på lukter og enkelte typer av næring.
Denne lysten til å spise noe som er likt det som ble spist tidligere, kan vare
over vinteren. Svart jordmaur velger oftest å konsentrere all aktivitet om en
eller få næringskilder. Desto kortere avstand og høyere næringsinnhold
desto bedre. For at alle maurene skal finne føden legges det
ut duftspor. Disse har en gjennomsnittlig levetid på ca. 50
minutter.
Reiret til svart jordmaur er oftest anlagt i hager (jord og
treverk), men reir kan også anlegges i råteskadet treverk
innendørs, eller i forbindelse med isoporisolasjon. Ved
bekjempelse er det viktig å finne ut om maurene holder til
inne i huset eller ute i hagen. Svart jordmaur oppsporer ofte
matkilder inne i huset som de benytter dersom det er lite
mat ute. Dette gjelder særlig tidlig på våren.
Figur 6. Pupper av dronning
(venstre) og arbeider (høyre)
til svart jordmaur.
Overvintringsområde
Figur 7. Reir av svart jordmaur. Tegnet etter
Eidmann 1942.
Brun jordmaur (Lasius brunneus, underfamilie Formicinae)
Denne arten kaldes også brun tremaur. Den er tofarget med mørk bakkropp og
hode, og et gulbrunt bryststykke og bein (figur 8). Arbeiderne er 3,2–4,5 mm
lange, dronningene dobbelt så lange (8-9 mm). Hannene har størrelse som en
arbeider. I Norge finnes brun jordmaur kun på Østlandet og sydover til Aust-
Agder. Svermingen foregår tidlig på sommeren i juni og tidlig juli. I naturen
finnes brun jordmaur vanligvis i gamle, soleksponerte eiker eller linder. De kan
også forekomme i gamle furuer. Reirene gnages ut i bark og ved, helst inne i
hule trær. De kan også lage lange ganger (minst 1 meter) som de anlegger
maursti i. En koloni kan inneholde flere tusen individer og forekomme på
Figur 8. Brun jordmaur
samme sted i flere tiår. Kolonien har en eller noen få dronninger. Maurene lever Lasius brunneus.
hovedsakelig av honningdogg som de kan gå lange strekninger for å få tak i.
Brun jordmaur er en meget sky maur og gjemmer seg med en gang den blir forstyrret.
Brun jordmaur kan anlegge reir i hus i treverk eller isolasjonsmateriale. Reir i treverk består av
tomme, snirklete ganger, vanligvis ca. 5 mm brede. Det fine gnagmelet som maurene fjerner fra reiret
lempes som oftest ut gjennom små sprekker i veden.
Gul jordmaur (Lasius flavus, underfamilie Formicinae)
De gule jordmaurene, også kaldt gul engmaur, er meget vanlige og finnes i hele Sør-Norge nord til
Trøndelag. Arbeiderne er relativt små, 2,2-4,8 mm, har lite utviklede øyne og bygger tuer av jord. Gul
jordmaur graver ut jord som den lemper til overflaten slik at det etter hvert blir dannet jordtuer. I en
eng kan disse sees som forhøyninger tett bevokst med gress. I et slikt reir kan det bli opptil 100 000
arbeidere. Det er vanligvis bare en dronning i reiret og det er kjent at dronninger av gul jordmaur kan