5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

41
”Kloakkrotter”
Videre vil man ved å fjerne rottenes tilgang på mat (spesielt fett og proteinrik mat) på overflaten også
redusere deres mulighet for en hurtig bestandsøkning. Fjerning av søppel og matrester er med andre
ord svært viktig. Ved en holdningsendring blant folk flest slik at de ikke kaster fra seg søppel utenfor
søppelkasser så vil faktisk mye kunne være vunnet. Søppeldunkene må imidlertid være av en slik type
at rotter ikke kan få tilgang til innsiden. Informasjon til publikum for å oppnå en holdningsendring
samt opprydding av søppel og skrot rundt bygårder, butikker og restauranter er derfor en prioritert
oppgave innen forebyggingen.
Det er også viktig å begrense mengden av matrester som kastes i vasker/toaletter og som til slutt
havner i kloakknettet. Det er vist fra utlandet at vasker med avfallskvern fører til mye mer tilgjengelig
føde for rotter i kloakksystemene. Det å skulle endre folks vaner og atferd er imidlertid ingen enkel
sak, og man har vel innsett at å gjøre noe med innholdet av matrester i kloakken er så å si umulig.
Det er allikevel viktig å være klar over at om bekjempelse med bruk av forgiftet åte skal være
vellykket så må ikke rottene ha lett tilgang på annen mat i miljøet sitt. Det er nemlig slik at med mye
annen mat tilgjengelig så er det svært vanskelig å få rottene til å spise forgiftet åte.
Sikring
Selve sikringsarbeidet går ut på å holde kloakknettet fritt for skader slik at ikke rottene får tilgang til
området rundt. Gamle rør bør skiftes, og ubrukte rørender tettes. For å hindre kloakkrotter i å komme
opp av toaletter kan det settes inn spesiallagde ”flappventiler” i toalettets vannlås. En bedre løsning er
bruken av spesialkonstruerte rør som gjør at rottene ikke kan klatre opp selve røret til toalettet.
Direkte rottesikring av bygninger hindrer rottene i å få tilgang til mat og bolplasser. Dører, vinduer,
ventiler, rørgjennomføringer osv. må derfor konstrueres slik at ikke rotter kan trenge seg inn. Dette er
dessverre ofte et forsømt område innen skadedyrkontrollen, og ofte kan nye bygg helt mangle
pålitelige systemer for å forhindre invasjoner av gnagere. Det er viktig at erfarne skadedyrbekjempere
kommer tidlig inn i planleggingen av nye bygg, og påpeker feil og svakheter som kan medføre
skadedyrproblemer. Det er også et stort marked for sikring av eksisterende bygg mot gnagere.
Utlegging av gift på steder uten rottesikring blir bare som å behandle symptomene i stedet for selve
sykdommen.
Bekjempelse
Kjemisk bekjempelse
Formålet med kloakkrottebekjempelser er at man på en kostnadseffektiv måte skal kunne oppnå en
permanent reduksjon i bestanden av rotter. Man ser derimot ikke for seg at man skal kunne oppnå en
total fjerning av kloakkrottebestanden.
Det er to hovedstrategier som brukes i kloakkrottebekjempelser:
1. Man legger ut forgiftet åte kun i de områder der man får rapport om at folk har sett rotter
på overflaten.
2. Man legger ut giftfri åte i store deler av kloakknettet. Man sjekker disse og får en oversikt
over hvilke områder som er infestert. Bekjempelse med forgiftet åte gjøres så grundig i de
områder der man har registrert aktivitet, mens man kontinuerlig overvåker de andre
områdene.
Undersøkelser har vist at det ikke er noen store forskjeller i hvor effektiv disse strategiene er med
hensyn på å holde rottebestanden nede. Strategi nr. 2 er imidlertid den klart dyreste.