5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Rotter og mus
Tilfeldig utlegging av gift i kloakkbrønner nå og da har liten eller ingen langtidseffekt på
kloakkrottebestanden. All kloakkrottebekjempelse krever derfor god planlegging. For det første må
man få en god oversikt over byens kloakknett gjennom å studere spesielle kart over anlegget. Videre
må man få en oversikt over hvor i kloakksystemet det er sannsynlig at de største rottebestandene
befinner seg. Dette kan være basert på rapporter om rotter på overflaten, inspeksjoner av kloakknettet
der man ser spor av rotter, eller basert på tidligere erfaring og kunnskap om mattilgangen i
kloakknettet i området. Ofte vil det være umulig å behandle hele systemet samtidig, og det vil da være
bedre å bekjempe flere ganger i et begrenset område med høy rotteaktivitet enn få ganger i et større
område med liten aktivitet.
Selve bekjempelsen foregår ved en systematisk utlegging av forgiftet åte. Giftstoffene det her er snakk
om er såkalte andregenerasjons antikoagulanter. Selve den forgiftede åten er som oftest et papprør
med en blanding av gift, et kornprodukt, fargestoff, fett og parafin. Bruken av parafin hindrer til en
viss grad muggdannelse og gir åten ekstra holdbarhet, noe som er ekstra viktig i et så utsatt miljø som
et kloakknett. Giftblokken plasseres hengende like over bunnen i kloakkbrønner. Ved behandling i
kloakksystemer trenger man ikke benytte åtestasjon i og med at man anser selve kloakksystemet som
utilgjengelig for andre dyr og mennesker. Hvis det er mulig å bevege seg lenger innover i
kloakksystemet bør forgiftet åte også legges ut her. Hvis en bekjempelse skal være effektiv må man
behandle infesterte brønner flere ganger etter hverandre, dvs såkalt intervallbehandling (”pulsed
baiting”). I infesterte kloakknett er det anbefalt at bekjempelsen inneholder tre perioder for utlegging
av åte det første året (f.eks. mars, juni, september). Hver periode består i åteutlegging hver 14. dag til
man ikke observerer mer aktivitet. Kloakkbrønner uten aktivitet kan utelukkes fra systemet etter det
første året, men man bør allikevel ha enkelte kontrollsteder for å oppdage nye infestasjoner. Etter det
første året vil det være hensiktsmessig med to hovedutlegg i året (mars og september) hvor man legger
ut åte i alle brønner med aktivitet. Fortsatt skal dette være såkalt intervallutlegg hver 14. dag fordi man
da er sikker på at man har tilstrekkelig mengder med gift i forhold til aktiviteten. Selve behandlingen
gjennomføres fortrinnsvis i perioder med tørt og varmt vær.
Ved en effektiv intervallbehandling trenger ikke mengden åte som legges ut å være så stor. Det er
anbefalt å legge ut ca. 100 g åte. På steder hvor man ser at åten fort blir spist opp økes dosen til 200 g.
Aktiviteten i de ulike brønnene beregnes ut fra mengde åte som er spist.
Bestandsstørrelse
Tid
Figur 2. Figuren viser en teoretisk bestandsutvikling
av rotter over tid. Rottebestander viser ofte en sigmoid
vekstkurve slik figuren viser. Bestandsøkningen er
raskest på den bratteste delen av kurven. Etterhvert
flater kurven ut pga intern konkurranse om ressursene.
Det vil være ønskelig å redusere bestanden så mye
som mulig for ikke å få en rask bestandsøkning igjen.
I bekjempelsesprogrammer der man bare legger ut åte en enkelt gang en eller to ganger årlig vil man
bare eliminere en liten del av bestanden. Resultatet er at bestanden raskt (innen 6 mnd) er tilbake igjen
på opprinnelig nivå. Nøkkelen til en effektiv bekjempelse er derfor å redusere bestanden til minimale
42