5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Utbredelse
Vi har mange arter av hakkespetter i Norge der kanskje flaggspetten, grønnspetten og svartspetten er
de som folk flest kjenner. Utbredelsen i Norge varierer litt fra art til art. Hakkespetter er avhengig av
trær både for å finne føde, reir og skjulesteder. I boligområder finner man de derfor ofte i skogkanten.
Generell biologi
Kjennetegn
Hakkespettene er lette å kjenne igjen på det kraftige nebbet, samt at de har skarpe, svært bøyde klør
der to peker fremover og to bakover.
Livssyklus
Hakkespetter lager reir i hule trestammer, eller i hulrom som de lager i bygninger, stolper o.l.
Vanligvis legges 5-8 egg i mai måned. Eggene ruges i 14 dager, og ungene forlater reiret etter 3-4
uker.
Atferd
De fleste hakkespettene er stasjonære fugler. En del ungfugler kan imidlertid streife. Enkelte år
forekommer det store vandringer av hakkespetter, spesielt flaggspett. Fuglene kan da trekke helt fra
Finland og Russland, sannsynligvis pga. matmangel. Slike flaggspettinvasjoner forekommer på høsten
og vinteren enkelte år, og tusenvis av fugl kan være involvert.
Hakkespettene er strengt territorielle om sommeren. Noen opprettholder også territorier om vinteren.
Under territoriedannelsen kan man ofte høre skrik og tromming fra hakkespettene. Trommingen
foregår ved at fuglene hakker på ting som gir god resonans og høy lyd.
Fødeopptak
Hakkespetter spiser frø fra gran- og furukongler. Disse konglene festes ofte i spor som er hakket ut i
trær, stolper og bygninger. De spiser også mye insektlarver som lever inne i trær. Enkelte arter er
spesialisert på maur.
Hakkespetter som skadedyr
Skadeverk
Skadeverk på bygninger forårsaket av hakkespetter opptrer fra tid til annen, og kan enkelte lokale
steder være vanlig. Under de såkalte flaggspettinvasjonene kan antallet fugl bli høyt, og skadene store.
Hytter som står tomme en tid kan være spesielt utsatt fordi hakkespettene dermed har tid til å ”jobbe”
uforstyrret i lengre tid. Det er spesielt trehus som ligger i skogkanten som kan være utsatt. Vanligvis er
det som oftest bare en eller to fugler som er involvert på hvert sted. Skadene oppstår oftest i den
perioden fuglene reproduserer og danner territorier. Det er heller ikke uvanlig med skadeverk på
strøm- og telefonstolper av tre.
21