5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Kakerlakker Tabell 1. Oversikt over utvalgte kjennetegn hos markkakerlakk, tysk kakerlakk, brunbeltet kakerlakk, orientalsk kakerlakk og amerikansk kakerlakk. Kjennetegn Markkakerlakk Tysk kakerlakk Brunbeltet Orientalsk Amerikansk (Ectobius (Blattella kakerlakk kakerlakk (Blatta kakerlakk lapponicus) germanica) (Supella orientalis) (Periplaneta longipalpa) americana) Eggkapsel Størrelse 3.5 x 2 mm 8 x 3 mm (svakt buet) 4 x 2.5 mm 10 x 5 mm 8 x 5 mm Farge Rødbrun Lys brun Lys brun Svart/brun Mørk rød/brun Spesielle Tydelig Tydelig Tydelig Uten tydelig Uten tydelig kjennetegn segmentering (ca segmentering (ca segmentering (ca 8 segmentering. 8-9 segmentering. 8-9 10 stk). 18 stk). Lengden stk). Lengden opphøyde opphøyde ovale lengre enn to mindre enn to sirkulære områder områder under ganger bredden. ganger bredden. under kjølen. kjølen. Antall egg 20 30-40 14-17 Opptil 18 14-28 Klekketid ca 8 mnd (overvintrer) 30 dager 45-75 dager 60 dager 35-50 dager Nymfer Farge Brune Brun/brungul, Spesielle kjennetegn Antall hud- skifter Ingen bestemte mønstre eller flekker blank To distinkte mørke langsgående striper på forbrystets ryggskjold Gulbrun Distinkte bånd på tvers av bakkroppen Rød til svart/brun Rød til svart/brun, blank 5-6 5-7 (45-120 dager) 6-8 (3-9 mnd) 7-10 (ca 1 år) 7-13 (9.5-20 mnd) Voksne hanner Størrelse 0.8-1.3 cm 1.0-1.6 cm 1.3-1.4 cm 2.0-2.4 cm Opptil 4.4 cm Farge Lysebrun Lysebrun til Gulbrun, blank Rød til svartbrun, Rødbrun til brungul blank svartbrun Spesielle Mørke tegninger To distinkte mørke Rødbrune bånd på Vingene så vidt Blekere farger mot kjennetegn på brystets langsgående striper tvers, flink til å fly. kortere enn ytterkantene. ryggskjoldet. på forbrystets Vingene dekker bakkroppen. Vingene lengre Mørke flekker på ryggskjold, bakkroppen. enn bakkroppen. vingene. Vingene vingene dekker dekker hele hele bakkroppen bakkroppen. unntatt den ytterste Mørkere bein enn hunner. tuppen. Levetid ca 2 års livssyklus ca 90-140 dager ca 195 dager ca 180 dager ca 450 dager Voksne hunner Størrelse 0.6-1.0 cm 1.6 cm 1.0-1.2 cm 2.0-2.8 cm Opptil 4.4 cm Farge Lysebrun Lysebrun til Gulbrun, blank Rød til svartbrun, Rødbrun til brungul blank svartbrun Spesielle Mørke tegninger To distinkte mørke Rødbrune bånd på Korte vingestubber Blekere farger mot kjennetegn på brystskjoldet. langsgående striper tvers, flink til å fly, som akkurat når til ytterkantene. Mørke flekker på på forbrystets hunner er bredere bakkroppen. Vingene like lange vingene. Vingene ryggskjold, hunner enn hanner. som bakkroppen. dekker sjelden hele er mer robuste enn Vingene kortere bakkroppen. hanner, vingene enn bakkroppen. Lysere bein enn dekker hele hanner. bakkroppen. Levetid ca 2 års livssyklus ca 140-280 dager ca 90 dager ca 60-270 dager ca 200-700 dager 14
Kakerlakker Atferd Kakerlakker er altetende, og er aktive om natten. Om dagen når det er lyst sitter de gjemt i sprekker, under og inne i maskiner og utstyr der det er mørkt. De er avhengige av varme områder (25-33 °C), samt tilgang på vann/fuktighet. Det er viktig å legge merke til at orientalsk kakerlakk har preferanse for lavere temperaturer enn de andre artene (ned mot 20 °C), og tapet av væske er derfor lavere ved disse temperaturene. Dette forklarer hvorfor orientalsk kakerlakk ofte finnes i tørrere og kaldere områder enn tysk kakerlakk. Bare enkelte arter kan fly, men de har derimot raske løpebein, og kan pile meget raskt av gårde om de blir skremt. Kakerlakkene er sosiale dyr, og de utskiller stoffer som virker tiltrekkende på andre kakerlakker. Duftstoffene (feromonene) er også viktige i paringsatferden. Feromoner kan brukes i feller for å lokke til seg kakerlakker. Under forhold der tettheten av kakerlakker blir høy og nivået av stress øker kan hunnene utskille et feromon som stimulerer til spredning av kakerlakkene. Spredningspotensial De utenlandske kakerlakkene kan ikke leve utendørs i Norge, og en direkte spredning på denne måten er usannsynlig. Kakerlakkene kan imidlertid lett spres med infesterte matvarer, klær og andre produkter. Vi vet at vi har en kontinuerlig import av disse skadedyrene med varer fra utlandet. I tillegg har kakerlakkene etter hvert blitt svært vanlige enkelte steder i landet, og man har nok også i stor grad en innenlands spredning fra etablerte infestasjoner. Man skal heller ikke avskrive muligheten for at private kan få med seg kakerlakker hjem i kofferten etter utenlandsturer, men dette skjer nok i realiteten ganske sjelden. Kakerlakker som skadedyr Skadeverk Kakerlakker kan gjøre skade på matvarer ved å spise på dem, og ved å tilgrise dem med avføring og et illeluktende sekret. Lukten som kakerlakker avgir er ubehagelig, og er ofte svært sjenerende i seg selv. Størst økonomisk betydning har nok kakerlakkene for restauranter og matvareprodusenter. Det er også verdt å merke seg at kakerlakker kan spise av isolasjonsmateriale på tynne ledninger, og at de ofte er å finne inne i elektrisk utstyr som f.eks. TV-apparater og PC’er. Her kan de faktisk lage kortslutninger. Kakerlakker kan også spise på malerier, papir, bøker osv og på den måten medføre store ødeleggelser. Det er også rapporter på at kakerlakker i mange tilfeller også kan bite mennesker. Mange mennesker synes kakerlakker er ekle insekter, og en stor bestand av kakerlakker i boligen medfører ofte psykologisk stress hos beboerne. Sykdomssmitte Kakerlakker har imidlertid også potensiale til å også spre sykdommer til mennesker. Det er påvist svært mange ulike arter av virus, bakterier, sopp og parasitter hos kakerlakker. Det er vist at kakerlakker kan opptre som spredere av bakterier som for eksempel Salmonella spp. og Escherichia coli til mennesker. Det er også vist at kakerlakker kan smitte mennesker med flercellete parasitter som krasseren Moniliformis moniliformis og bendelmarken Hymenolepis diminuta. Allergi mot kakerlakker er utbredt i områder der kakerlakker er vanlig. Dette kan medføre store problemer med astma og hudirritasjoner hos mennesker som må oppholde seg i bygninger som 15
Page 3:
1 Diverse informasjon Program og pr
Page 7:
Program og praktiske opplysninger I
Page 10 and 11:
Praktiske opplysninger Kurs for sk
Page 13:
PRESENTASJON: Skadedyrenes systemat
Page 16 and 17:
Oversikt over viktige virvelløse d
Page 18 and 19:
Melmøll Tørrfruktmøll Brunsvart
Page 20 and 21:
Sorgmygg Sommerfuglmygg Fruktflue G
Page 22 and 23:
Slutt 8
Page 24 and 25:
Skadedyrenes systematikk Sarcoptes
Page 26 and 27:
Skadedyrenes systematikk Sitophilus
Page 28 and 29:
Skadedyrenes systematikk 14
Page 30 and 31:
Skadedyrenes systematikk NORSK NAVN
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Skadedyrenes systematikk LATINSK NA
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 47 and 48: Pensumdyr Ny versjon: Mai 2010 Innh
Page 49 and 50: Forord Dette kapitlet viser og besk
Page 52: Insekter (Insecta) Hode, bryst og b
Page 56 and 57: Biller (Coleoptera) Insekter der fo
Page 58: Tyvbiller (Ptinidae) Kuleformet hod
Page 62: Fruktfluer (Drosophilidae) Fruktflu
Page 66: Maur (Formicidae) Kolonidannende in
Page 70: Pattedyr (Mammalia) Alle pattedyr h
Page 73 and 74: Blåbukk. Larveganger mellom barken
Page 75 and 76: Coleoptera - Biller Dermestidae - K
Page 77 and 78: Skadedyrmiljøer LATNAVN Pensumdyr
Page 79 and 80: LATNAVN Pensumdyr NORSK NAVN Økono
Page 81: 4. Kakerlakker
Page 85 and 86: Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling
Page 87 and 88: Livssyklus - Brunbeltet kakerlakk
Page 89 and 90: Utbredelse av kakerlakkallergi •
Page 91 and 92: Bekjempelse (4) • Strategi - Sper
Page 93 and 94: Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling
Page 95 and 96: Utbredelse Kakerlakker Mange kjenne
Page 97: Kakerlakker viser at markkakerlakke
Page 101 and 102: Kakerlakker Feller Bruk av limfelle
Page 103: 5. Fluer
Page 107 and 108: Fluer og mygg i innendørs miljøer
Page 109 and 110: Innendørs Springfluer og pukkelflu
Page 111 and 112: Andre plageånder som kommer inn me
Page 113 and 114: Faktaark fra fhi.no: Fluer på går
Page 115 and 116: for fluer. Tetting av sprekker og s
Page 117: 6. Maur
Page 121 and 122: Biologi og bekjempelse av maur egg
Page 123 and 124: Forgiftet åte (mat) • hva som fo
Page 125 and 126: Stokkmaur (å finne reir) • Følg
Page 127 and 128: Svart jordmaur (inne) • I isolasj
Page 129 and 130: Oppsummering (arter) Stokkmaur - tr
Page 131 and 132: 11 Biologi og bekjempelse av maur -
Page 133 and 134: Beskrivelse 13 Biologi og bekjempel
Page 143 and 144: Strategien ved bruk av forgiftet å
Page 145 and 146: Bestemmmelsenøkkel 25 Biologi og b
Page 147 and 148: 27 Biologi og bekjempelse av stokkm
Page 149 and 150:
Beskrivelse Stokkmaur har det vi ka
Page 151 and 152:
31 Biologi og bekjempelse av stokkm
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
41 Biologi og bekjempelse av faraom
Page 163 and 164:
Beskrivelse Faraomaur er små, brun
Page 165 and 166:
Page 167:
Page 171:
Veps og bier Innhold PRESENTASJON:
Page 174 and 175:
Biologi: sensommer, høst h st •
Page 177:
8. Blodsugere
Page 181 and 182:
Blodsugere - arter, biologi, foreko
Page 183 and 184:
• Reproduksjon og utvikling Loppe
Page 185:
9. Tekstilskadedyr
Page 189 and 190:
Tekstil- og museumskadedyr Bjørn A
Page 191 and 192:
• Kjennetegn Brun pelsbille (Atta
Page 193 and 194:
5 Skadedyr som ødelegger tekstiler
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
11 Skadedyr som ødelegger tekstile
Page 201 and 202:
Larven spinner eskrementer og fibre
Page 203 and 204:
15 Skadedyr som ødelegger tekstile
Page 205:
Til sammenligning: klesmøll og pel
Page 209:
Næringsmiddelskadedyr Innhold PRES
Page 212 and 213:
Hva er et næringsmiddelskadedyr?
Page 214 and 215:
Møller og kornsiloer - gassing •
Page 216 and 217:
Vanlige næringsmiddelskadedyr - fl
Page 219:
11. Treskadedyr
Page 223 and 224:
Treskadedyr Avdeling for skadedyrko
Page 225 and 226:
Bekjempelse av husbukk • Overflat
Page 227 and 228:
Kontroll med varme og kulde I råte
Page 229 and 230:
Biologi og bekjempelse av treskaded
Page 231 and 232:
Vedens oppbygning Biologi og bekjem
Page 233 and 234:
Viktig Biologi og bekjempelse av tr
Page 235 and 236:
Import Vanlig Biologi og bekjempels
Page 237 and 238:
Vanlig Vanlig Vanlig Biologi og bek
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Nøkkel til vanlige treskadeinsekte
Page 251 and 252:
29 Biologi og bekjempelse av husbuk
Page 253 and 254:
Beskrivelse Husbukk (Hylotrupes baj
Page 255 and 256:
Betydning som skadedyr Husbukken ka
Page 257 and 258:
35 Biologi og bekjempelse av husbuk
Page 259 and 260:
37 Biologi og bekjempelse av stripe
Page 261 and 262:
Beskrivelse 39 Biologi og bekjempel
Page 263 and 264:
41 Biologi og bekjempelse av stripe
Page 265 and 266:
Litteratur 43 Biologi og bekjempels
Page 267 and 268:
45 Biologi og bekjempelse av splint
Page 269 and 270:
Utseende Splintvedbiller er rødbru
Page 271:
12. Rotter og mus
Page 275 and 276:
Rotter og mus Arnulf Soleng Avdelin
Page 277 and 278:
Atferd (3) • Graving/bolbygging -
Page 279 and 280:
Skadeverk (8) • Leptospirose/Weil
Page 281 and 282:
Bekjempelse (2) • Klappfeller - T
Page 283 and 284:
Bekjempelse (14) • Myte: - Giften
Page 285 and 286:
Sanitasjon • Mindre mattilgang p
Page 287 and 288:
Rotter og mus Arnulf Soleng Avdelin
Page 289 and 290:
Utbredelse 15 Rotter og mus Global
Page 291 and 292:
17 Rotter og mus Brunrotta veier no
Page 293 and 294:
Sanser Med unntak av synet er alle
Page 295 and 296:
Figur 3. En voksen mus kan krype un
Page 297 and 298:
23 Rotter og mus forurenser de mat
Page 299 and 300:
25 Rotter og mus Hva slags type gna
Page 301 and 302:
27 Rotter og mus Et annet alternati
Page 303 and 304:
Figur 8. Som vist på tegningen kan
Page 305 and 306:
31 Rotter og mus Kjemisk bekjempels
Page 307 and 308:
Illustrasjoner Brunrotte (Rattus no
Page 309 and 310:
”Kloakkrotter” Arnulf Soleng Av
Page 311 and 312:
Utbredelse 37 ”Kloakkrotter” Vi
Page 313 and 314:
39 ”Kloakkrotter” matrester, f.
Page 315 and 316:
41 ”Kloakkrotter” Videre vil ma
Page 317:
43 ”Kloakkrotter” nivåer, dvs.
Page 321:
Vånd Innhold PRESENTASJON: VÅND..
Page 324 and 325:
Forebygging og bekjempelse (1) •
Page 326 and 327:
Vånd Innhold UTBREDELSE...........
Page 328 and 329:
Vånd Livssyklus Vånd føder ungen
Page 330 and 331:
Vånd Figur 3. Levendefangende fell
Page 333:
14. Flaggermus
Page 337 and 338:
Flaggermus Arnulf Soleng Avdeling f
Page 339 and 340:
Flaggermus Arnulf Soleng Avdeling f
Page 341 and 342:
Utbredelse 5 Flaggermus Det er tota
Page 343 and 344:
Figur 3. Pilene viser vanlige stede
Page 345 and 346:
9 Flaggermus Man må ikke fordrive
Page 347:
15. Fugler
Page 351 and 352:
Fugler Arnulf Soleng Avdeling for s
Page 353 and 354:
Kryptokokkose • Soppinfeksjon - S
Page 355 and 356:
Duer Arnulf Soleng Avdeling for ska
Page 357 and 358:
Utbredelse De fleste av oss kjenner
Page 359 and 360:
Forebygging og bekjempelse Høye be
Page 361:
Nedskyting Nedskyting av duer som e
Page 364 and 365:
Innhold 2007 UTBREDELSE............
Page 366 and 367:
Sykdomssmitte Gråspurv har pga. av
Page 369 and 370:
Hakkespetter Arnulf Soleng Avdeling
Page 371 and 372:
Utbredelse Vi har mange arter av ha
Page 373:
Bekjempelse Feller Man har forsøkt
Page 377:
Slanger Innhold PRESENTASJON: SLANG
Page 380 and 381:
Skadeverk • Frykt for slanger •
Page 382 and 383:
Slanger Innhold UTBREDELSE.........
Page 384 and 385:
Slanger Figur 2. Buormen er grå, b
Page 386 and 387:
Slanger Det er viktig at personer s
Page 389:
17. Lover og forskrifter om felling
Page 393 and 394:
Felling av pattedyr og fugl Arnulf
Page 395:
Forskrift om avliving av hund og ka
Page 398 and 399:
LOV 1981-05-29 nr 38: Lov om jakt o
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
Page 405 and 406:
FOR 1997-09-01 nr 1000: Forskrift o
Page 407 and 408:
FOR 1997-09-01 nr 1000: Forskrift o
Page 409 and 410:
FOR 2009-06-25 nr 904: Forskrift om
Page 411 and 412:
Page 413 and 414:
Page 415 and 416:
Page 417 and 418:
Page 419 and 420:
Page 421 and 422:
Page 423 and 424:
Page 425 and 426:
Page 427 and 428:
Page 429 and 430:
LOV 2009-06-19 nr 97: Lov om dyreve
Page 431 and 432:
Page 433 and 434:
Page 435:
18. Tiltak mot soppskader
Page 439 and 440:
Tiltak mot soppskader johan@mycotea
Page 441 and 442:
Page 443 and 444:
Page 445 and 446:
Page 447 and 448:
Page 449:
19. Innbilte dyr og fobier
Page 453 and 454:
Innbilte dyr og fobier Preben Ottes
Page 455:
20. Preparering av insekter og tjen
Page 459 and 460:
Preparering av insekter Forfatter:
Page 461 and 462:
Små insekter kan settes på en mik
Page 463 and 464:
Tjenester på Folkehelseinstituttet
Page 465:
21. Oppgaver
Page 469 and 470:
Oppgaver 0
Page 471 and 472:
Oppgaver 6) Hvordan skilles brødbi
Page 473 and 474:
Oppgaver 7) Hva menes med begrepet
Page 475 and 476:
Oppgaver 22) Du skal sikre et hus m
Page 477 and 478:
Oppgaver 35) Hvilken fordel har kon
Page 479 and 480:
Oppgaver 8) Hvorfor kan det være v
Page 481 and 482:
Oppgaver 9) Hvordan vil du beskytte
Page 483 and 484:
Oppgaver Fugler 1) Måker kråker o
Page 485 and 486:
Oppgaver 9) Kan man ta livet av byd
Page 487 and 488:
Oppgaver 7) Hvilket utsagn er korre
Page 489 and 490:
Oppgaver 23) Du har funnet store me
Page 491 and 492:
Oppgaver 7) Hvilket utsagn er korre
Page 493 and 494:
Oppgaver 20) Når på året er det
Page 495 and 496:
Oppgaver Maur 1) Hva er hovedføden
Page 497 and 498:
Oppgaver 15) Hvilket av disse utsag
Page 499 and 500:
Oppgaver 32) Hvilket utsagn om maur
Page 501 and 502:
Oppgaver Næringsmiddelskadedyr 1)
Page 503 and 504:
Oppgaver 12) Hvorfor er det viktig
Page 505 and 506:
Oppgaver 22) Du er som skadedyrbekj
Page 507 and 508:
Oppgaver Kakerlakker 1) Hva er hove
Page 509 and 510:
Oppgaver Treskadedyr 1) Gassing av
Page 511 and 512:
Oppgaver 18) Hvilket av utsagnene u
Page 513 and 514:
Oppgaver Fluer 1) Hvor lang er livs
Page 515 and 516:
Oppgaver 15) Hvilke av utsagnene un
Page 517 and 518:
Oppgaver Innbilte insektplager og f
Page 520:
Fasit Innhold SYSTEMATIKK..........
Page 524 and 525:
Fasit Rotter og mus 1) Hva er de vi
Page 526 and 527:
Fasit 30) Du skal inspisere et hus
Page 528 and 529:
Fasit Flaggermus 1) Kan flaggermus
Page 530 and 531:
Fasit 5) Kan ulike lyd- og lysrepel
Page 532 and 533:
Fasit 8) Hvilket av disse utsagnene
Page 534 and 535:
Fasit 6) Nevn to måter som et høn
Page 536 and 537:
Fasit Veps 1) Hvor gammel er koloni
Page 538 and 539:
Fasit 20) Hvilket av disse utsagnen
Page 540 and 541:
Fasit Næringsmiddelskadedyr 1) Det
Page 542 and 543:
Fasit 21) Et bakeri har svært dår
Page 544 and 545:
Fasit 11) Hva er korrekt angående
Page 546 and 547:
Fasit 20) Hvilket av utsagnene unde
Page 548 and 549:
Fasit 9) Hvilke av utsagnene under
show all

5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?