5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Melmøll Tørrfruktmøll Brunsvart melbille Klesmøll Stor melbille Sommerfugler (møll) Melmøll • Lang, vingespenn 20-22 mm • Gråspraglet • I mel, korn, nøtter mm Tørrfruktmøll • Mellomstor, vingespenn 15-20 mm • Tofarget, lys innerst, brunrød ytterst • Norges vanligste møll • I mel, korn, tørr frukt, nøtter, dyrefôr mm Klesmøll • Liten, vingespenn 12-16 mm • Gullglinsende med svart vingerot • På ull, pels, fjær Rismelbille Kastanjebrun melbille Museumsbille Brun pelsbille Vepsebolklanner Sebraklanner Melbiller • Jevnbrede, langstrakte • Antenner svakt eller tydelig utvidet mot spissen • 5-5-4, (fotledd på for-, mellom- og bakbein) • Pannen med karakteristisk ”hattebrem” • Lever av tørre matvarer, dyrefôr mm Stor melbille • 12 - 18 mm • Finnes også i naturen i Norge, bl.a. duereder Sagtannet melbille Brunsvart melbille • 4,5 - 5,5 mm Rismelbille og kastanjebrun melbille • 2,5 - 4,5 mm • Kastanjebrun melbille med tydelig 3-leddet kølle Sagtannet melbille • 2,5 – 3, 5 mm • Sagtannet halsskjold, flat • Museumsbille • Rund og spraglet i svart, rødbrunt og hvitt, overflaten med små skjell • Brun pelsbille • Dekkvinger ensfarget brune, halsskjoldet mørkebrunt til svart • Vepsebolklanner • Dekkvinger brune med rødbrunt, skrått felt foran, halsskjoldet svart • Sebraklanner • Svart med hvite tverrbånd, hunnen med rødaktige tverrbånd Skyggebiller 5-5-4 Utsvinget panne Flatbiller 3-3-3 små Råteborebille Fleskeklanner Klannere 5-5-5 Kort, kølleformet antenne Borebiller 5-5-5 3 lange endeledd på antenne Hode under halsskjold Trebukker Snutebiller Store, lange Langs snute trådformete antenner knebøyde antenner Stripet borebille Tobakksbille Brødbille Pelsbille Tyvbiller 5-5-5 Trådformete antenner Kuleformet kropp og halsskjold 4-4-4, 3dje ledd hjerteformet Barkbiller Sylindriske, små Korte antenner med kølle Klannere • Korte antenner med treleddet kølle • 5-5-5 (fotledd på for-, mellom- og bakbein) • Beina kan skjules i groper på kroppen • Punktøye i pannen (vanskelig å se) Fleskeklanner • Grått tverrbånd med svarte prikker på dekkvingenes fremre halvdel Pelsbille • Svart med to hvite prikker på dekkvingene Borebiller • Små, sylindriske • Hodet gjemt under halsskjoldet, sees vanskelig ovenifra • Antennes tre ytre ledd forlenget (unntak: Tobakksbille) • Mange borer i treverk, andre i tørre mat- og kryddervarer Råteborebille • Svartbrun med gule hårtuster på halskjoldets bakhjørner • 4,5-6 mm, i råttent trevirke Stripet borebille • Gråbrun med meget korte hår som ligger inntil dekkvingene • Halsskjold med groper og forhøyninger • 2,5 - 4 mm lang, i treverk Brødbille • Brun, også med lengre oppstående hår • Halsskjold uten knuter og groper • 2-3 mm lang, i tørr mat, krydder mm. Tobakksbille • Brun uten vingestriper, sagtannete antenner • 2-2,5 mm, i tørr mat , krydder mm. 4
hunn hann Flekket tyvbille Australsk tyvbille Husbukk Kortvinget granbukk Blåbukk Tyvbiller • Eggformet bakkropp, kulerundt halsskjold • Lårene fortykket utover mot knærne, klubbeformete • Lange, trådformete antenner, lengst hos hannen • Lever av tørre matvarer, både fra dyr og planter Flekket tyvbille • Et par gule hårdusker på halsskjoldet. • Gulhvite flekker på dekkvingene • Hele landet, innendørs Australsk tyvbille • Ensfarget gråbrun • Tett behåret, filtaktig overflate • Mest i kyststrøk, innendørs Trebukker • Store, lange (tildels meget lange), trådformete antenner • Mange med nyreformete øyne (unntatt blomsterbukkene) • 4-4-4 (fotledd på for-, mellom- og bakbein), 3dje hjerteformet • Larvene lever mellom barken og veden, noen går i selve veden • De fleste fra vedlagre eller nybygde strukturer • Kun husbukken skadelig Barkbiller • Små, 1 - 6 mm • Karakteristiske antenner: langt 1ste ledd, deretter små, korte ledd, til slutt stor kølle • Sylindriske med stort halsskjold • 4-4-4 (fotledd på for-, mellom- og bakbein, 3dje hjerteformet) • Noen med groper og pigger på bakkroppen • Lever mellom barken og veden, noen går i selve veden (margborere, svarte ganger) • Kommer fra innendørs vedstabler eller annen fersk, ubarket ved • Ingen er skadedyr i hus Muggbiller • Små, oftest 1 - 3 mm • 3-3-3 (fotledd på for-, mellom- og bakbein) • Antenner med 2- eller 3-leddet kølle • Mange arter med ulikt utseende, noen med lister nedover halsskjoldet, andre med tydelig innsnevring på halsskjoldet • Lever av mugg • Gjør ikke skade i seg selv, men indikerer fuktproblem og mugg i hus og matvarer • En annen type muggbiller har karakteristisk halsskjold med uttrukket pigg på midtsiden og flat ”pigg” i framhjørnene • Disse har fotledd 5-5-5 Snutebiller • Lang snute • Knebøyde antenner med kølle (dvs. med langt første ledd) • 4-4-4 (fotledd på for-, mellom- og bakbein, 3dje hjerteformet) • Planteetere Gransnutebille • Stor, 8-13 mm (snute unntatt) • Mørkebrun med lysegule flekker på dekkvingene • Skadedyr på unge granplanter, tiltrekkes ofte til nybygde hus - selv på fjellet • Ufarlig for bygningstømmer [Rotsnutebiller] • Noe kort snute, fra blomsterjord [Ris- og kornsnutebiller] • Små, alvorlige skadedyr i korn Tovinger: To utviklete vinger, bakerste par er svingkøller Svingkølle Svingkølle Mygg: Antenner med 6 eller flere ledd Fluer: Antenner med tre ledd, siste stort med et langt hår (ikke alltid fjærformet) 5
Page 3: 1 Diverse informasjon Program og pr
Page 7: Program og praktiske opplysninger I
Page 10 and 11: Praktiske opplysninger Kurs for sk
Page 13: PRESENTASJON: Skadedyrenes systemat
Page 16 and 17: Oversikt over viktige virvelløse d
Page 20 and 21: Sorgmygg Sommerfuglmygg Fruktflue G
Page 22 and 23: Slutt 8
Page 24 and 25: Skadedyrenes systematikk Sarcoptes
Page 26 and 27: Skadedyrenes systematikk Sitophilus
Page 28 and 29: Skadedyrenes systematikk 14
Page 30 and 31: Skadedyrenes systematikk NORSK NAVN
Page 38 and 39: Skadedyrenes systematikk LATINSK NA
Page 47 and 48: Pensumdyr Ny versjon: Mai 2010 Innh
Page 49 and 50: Forord Dette kapitlet viser og besk
Page 52: Insekter (Insecta) Hode, bryst og b
Page 56 and 57: Biller (Coleoptera) Insekter der fo
Page 58: Tyvbiller (Ptinidae) Kuleformet hod
Page 62: Fruktfluer (Drosophilidae) Fruktflu
Page 66: Maur (Formicidae) Kolonidannende in
Page 70:
Pattedyr (Mammalia) Alle pattedyr h
Page 73 and 74:
Blåbukk. Larveganger mellom barken
Page 75 and 76:
Coleoptera - Biller Dermestidae - K
Page 77 and 78:
Skadedyrmiljøer LATNAVN Pensumdyr
Page 79 and 80:
LATNAVN Pensumdyr NORSK NAVN Økono
Page 81:
4. Kakerlakker
Page 85 and 86:
Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling
Page 87 and 88:
Livssyklus - Brunbeltet kakerlakk
Page 89 and 90:
Utbredelse av kakerlakkallergi •
Page 91 and 92:
Bekjempelse (4) • Strategi - Sper
Page 93 and 94:
Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling
Page 95 and 96:
Utbredelse Kakerlakker Mange kjenne
Page 97 and 98:
Kakerlakker viser at markkakerlakke
Page 99 and 100:
Kakerlakker Atferd Kakerlakker er a
Page 101 and 102:
Kakerlakker Feller Bruk av limfelle
Page 103:
5. Fluer
Page 107 and 108:
Fluer og mygg i innendørs miljøer
Page 109 and 110:
Innendørs Springfluer og pukkelflu
Page 111 and 112:
Andre plageånder som kommer inn me
Page 113 and 114:
Faktaark fra fhi.no: Fluer på går
Page 115 and 116:
for fluer. Tetting av sprekker og s
Page 117:
6. Maur
Page 121 and 122:
Biologi og bekjempelse av maur egg
Page 123 and 124:
Forgiftet åte (mat) • hva som fo
Page 125 and 126:
Stokkmaur (å finne reir) • Følg
Page 127 and 128:
Svart jordmaur (inne) • I isolasj
Page 129 and 130:
Oppsummering (arter) Stokkmaur - tr
Page 131 and 132:
11 Biologi og bekjempelse av maur -
Page 133 and 134:
Beskrivelse 13 Biologi og bekjempel
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Strategien ved bruk av forgiftet å
Page 145 and 146:
Bestemmmelsenøkkel 25 Biologi og b
Page 147 and 148:
27 Biologi og bekjempelse av stokkm
Page 149 and 150:
Beskrivelse Stokkmaur har det vi ka
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
41 Biologi og bekjempelse av faraom
Page 163 and 164:
Beskrivelse Faraomaur er små, brun
Page 165 and 166:
Page 167:
Page 171:
Veps og bier Innhold PRESENTASJON:
Page 174 and 175:
Biologi: sensommer, høst h st •
Page 177:
8. Blodsugere
Page 181 and 182:
Blodsugere - arter, biologi, foreko
Page 183 and 184:
• Reproduksjon og utvikling Loppe
Page 185:
9. Tekstilskadedyr
Page 189 and 190:
Tekstil- og museumskadedyr Bjørn A
Page 191 and 192:
• Kjennetegn Brun pelsbille (Atta
Page 193 and 194:
5 Skadedyr som ødelegger tekstiler
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
11 Skadedyr som ødelegger tekstile
Page 201 and 202:
Larven spinner eskrementer og fibre
Page 203 and 204:
15 Skadedyr som ødelegger tekstile
Page 205:
Til sammenligning: klesmøll og pel
Page 209:
Næringsmiddelskadedyr Innhold PRES
Page 212 and 213:
Hva er et næringsmiddelskadedyr?
Page 214 and 215:
Møller og kornsiloer - gassing •
Page 216 and 217:
Vanlige næringsmiddelskadedyr - fl
Page 219:
11. Treskadedyr
Page 223 and 224:
Treskadedyr Avdeling for skadedyrko
Page 225 and 226:
Bekjempelse av husbukk • Overflat
Page 227 and 228:
Kontroll med varme og kulde I råte
Page 229 and 230:
Biologi og bekjempelse av treskaded
Page 231 and 232:
Vedens oppbygning Biologi og bekjem
Page 233 and 234:
Viktig Biologi og bekjempelse av tr
Page 235 and 236:
Import Vanlig Biologi og bekjempels
Page 237 and 238:
Vanlig Vanlig Vanlig Biologi og bek
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Nøkkel til vanlige treskadeinsekte
Page 251 and 252:
29 Biologi og bekjempelse av husbuk
Page 253 and 254:
Beskrivelse Husbukk (Hylotrupes baj
Page 255 and 256:
Betydning som skadedyr Husbukken ka
Page 257 and 258:
35 Biologi og bekjempelse av husbuk
Page 259 and 260:
37 Biologi og bekjempelse av stripe
Page 261 and 262:
Beskrivelse 39 Biologi og bekjempel
Page 263 and 264:
41 Biologi og bekjempelse av stripe
Page 265 and 266:
Litteratur 43 Biologi og bekjempels
Page 267 and 268:
45 Biologi og bekjempelse av splint
Page 269 and 270:
Utseende Splintvedbiller er rødbru
Page 271:
12. Rotter og mus
Page 275 and 276:
Rotter og mus Arnulf Soleng Avdelin
Page 277 and 278:
Atferd (3) • Graving/bolbygging -
Page 279 and 280:
Skadeverk (8) • Leptospirose/Weil
Page 281 and 282:
Bekjempelse (2) • Klappfeller - T
Page 283 and 284:
Bekjempelse (14) • Myte: - Giften
Page 285 and 286:
Sanitasjon • Mindre mattilgang p
Page 287 and 288:
Rotter og mus Arnulf Soleng Avdelin
Page 289 and 290:
Utbredelse 15 Rotter og mus Global
Page 291 and 292:
17 Rotter og mus Brunrotta veier no
Page 293 and 294:
Sanser Med unntak av synet er alle
Page 295 and 296:
Figur 3. En voksen mus kan krype un
Page 297 and 298:
23 Rotter og mus forurenser de mat
Page 299 and 300:
25 Rotter og mus Hva slags type gna
Page 301 and 302:
27 Rotter og mus Et annet alternati
Page 303 and 304:
Figur 8. Som vist på tegningen kan
Page 305 and 306:
31 Rotter og mus Kjemisk bekjempels
Page 307 and 308:
Illustrasjoner Brunrotte (Rattus no
Page 309 and 310:
”Kloakkrotter” Arnulf Soleng Av
Page 311 and 312:
Utbredelse 37 ”Kloakkrotter” Vi
Page 313 and 314:
39 ”Kloakkrotter” matrester, f.
Page 315 and 316:
41 ”Kloakkrotter” Videre vil ma
Page 317:
43 ”Kloakkrotter” nivåer, dvs.
Page 321:
Vånd Innhold PRESENTASJON: VÅND..
Page 324 and 325:
Forebygging og bekjempelse (1) •
Page 326 and 327:
Vånd Innhold UTBREDELSE...........
Page 328 and 329:
Vånd Livssyklus Vånd føder ungen
Page 330 and 331:
Vånd Figur 3. Levendefangende fell
Page 333:
14. Flaggermus
Page 337 and 338:
Flaggermus Arnulf Soleng Avdeling f
Page 339 and 340:
Flaggermus Arnulf Soleng Avdeling f
Page 341 and 342:
Utbredelse 5 Flaggermus Det er tota
Page 343 and 344:
Figur 3. Pilene viser vanlige stede
Page 345 and 346:
9 Flaggermus Man må ikke fordrive
Page 347:
15. Fugler
Page 351 and 352:
Fugler Arnulf Soleng Avdeling for s
Page 353 and 354:
Kryptokokkose • Soppinfeksjon - S
Page 355 and 356:
Duer Arnulf Soleng Avdeling for ska
Page 357 and 358:
Utbredelse De fleste av oss kjenner
Page 359 and 360:
Forebygging og bekjempelse Høye be
Page 361:
Nedskyting Nedskyting av duer som e
Page 364 and 365:
Innhold 2007 UTBREDELSE............
Page 366 and 367:
Sykdomssmitte Gråspurv har pga. av
Page 369 and 370:
Hakkespetter Arnulf Soleng Avdeling
Page 371 and 372:
Utbredelse Vi har mange arter av ha
Page 373:
Bekjempelse Feller Man har forsøkt
Page 377:
Slanger Innhold PRESENTASJON: SLANG
Page 380 and 381:
Skadeverk • Frykt for slanger •
Page 382 and 383:
Slanger Innhold UTBREDELSE.........
Page 384 and 385:
Slanger Figur 2. Buormen er grå, b
Page 386 and 387:
Slanger Det er viktig at personer s
Page 389:
17. Lover og forskrifter om felling
Page 393 and 394:
Felling av pattedyr og fugl Arnulf
Page 395:
Forskrift om avliving av hund og ka
Page 398 and 399:
LOV 1981-05-29 nr 38: Lov om jakt o
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
Page 405 and 406:
FOR 1997-09-01 nr 1000: Forskrift o
Page 407 and 408:
FOR 1997-09-01 nr 1000: Forskrift o
Page 409 and 410:
FOR 2009-06-25 nr 904: Forskrift om
Page 411 and 412:
Page 413 and 414:
Page 415 and 416:
Page 417 and 418:
Page 419 and 420:
Page 421 and 422:
Page 423 and 424:
Page 425 and 426:
Page 427 and 428:
Page 429 and 430:
LOV 2009-06-19 nr 97: Lov om dyreve
Page 431 and 432:
Page 433 and 434:
Page 435:
18. Tiltak mot soppskader
Page 439 and 440:
Tiltak mot soppskader johan@mycotea
Page 441 and 442:
Page 443 and 444:
Page 445 and 446:
Page 447 and 448:
Page 449:
19. Innbilte dyr og fobier
Page 453 and 454:
Innbilte dyr og fobier Preben Ottes
Page 455:
20. Preparering av insekter og tjen
Page 459 and 460:
Preparering av insekter Forfatter:
Page 461 and 462:
Små insekter kan settes på en mik
Page 463 and 464:
Tjenester på Folkehelseinstituttet
Page 465:
21. Oppgaver
Page 469 and 470:
Oppgaver 0
Page 471 and 472:
Oppgaver 6) Hvordan skilles brødbi
Page 473 and 474:
Oppgaver 7) Hva menes med begrepet
Page 475 and 476:
Oppgaver 22) Du skal sikre et hus m
Page 477 and 478:
Oppgaver 35) Hvilken fordel har kon
Page 479 and 480:
Oppgaver 8) Hvorfor kan det være v
Page 481 and 482:
Oppgaver 9) Hvordan vil du beskytte
Page 483 and 484:
Oppgaver Fugler 1) Måker kråker o
Page 485 and 486:
Oppgaver 9) Kan man ta livet av byd
Page 487 and 488:
Oppgaver 7) Hvilket utsagn er korre
Page 489 and 490:
Oppgaver 23) Du har funnet store me
Page 491 and 492:
Oppgaver 7) Hvilket utsagn er korre
Page 493 and 494:
Oppgaver 20) Når på året er det
Page 495 and 496:
Oppgaver Maur 1) Hva er hovedføden
Page 497 and 498:
Oppgaver 15) Hvilket av disse utsag
Page 499 and 500:
Oppgaver 32) Hvilket utsagn om maur
Page 501 and 502:
Oppgaver Næringsmiddelskadedyr 1)
Page 503 and 504:
Oppgaver 12) Hvorfor er det viktig
Page 505 and 506:
Oppgaver 22) Du er som skadedyrbekj
Page 507 and 508:
Oppgaver Kakerlakker 1) Hva er hove
Page 509 and 510:
Oppgaver Treskadedyr 1) Gassing av
Page 511 and 512:
Oppgaver 18) Hvilket av utsagnene u
Page 513 and 514:
Oppgaver Fluer 1) Hvor lang er livs
Page 515 and 516:
Oppgaver 15) Hvilke av utsagnene un
Page 517 and 518:
Oppgaver Innbilte insektplager og f
Page 520:
Fasit Innhold SYSTEMATIKK..........
Page 524 and 525:
Fasit Rotter og mus 1) Hva er de vi
Page 526 and 527:
Fasit 30) Du skal inspisere et hus
Page 528 and 529:
Fasit Flaggermus 1) Kan flaggermus
Page 530 and 531:
Fasit 5) Kan ulike lyd- og lysrepel
Page 532 and 533:
Fasit 8) Hvilket av disse utsagnene
Page 534 and 535:
Fasit 6) Nevn to måter som et høn
Page 536 and 537:
Fasit Veps 1) Hvor gammel er koloni
Page 538 and 539:
Fasit 20) Hvilket av disse utsagnen
Page 540 and 541:
Fasit Næringsmiddelskadedyr 1) Det
Page 542 and 543:
Fasit 21) Et bakeri har svært dår
Page 544 and 545:
Fasit 11) Hva er korrekt angående
Page 546 and 547:
Fasit 20) Hvilket av utsagnene unde
Page 548 and 549:
Fasit 9) Hvilke av utsagnene under
show all

5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?