5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Strategien ved bruk av forgiftet åte kan oppsummeres i følgende punkter:
23
Biologi og bekjempelse av maur – generell del
Finn ut hvilken åte maurene vil ha. I starten er det lurt å sjekke med noen dagers mellomrom. Når
bekjempelsen er i gang, må åten skiftes minst en gang i uka. Det må aldri gå tomt for åte, og åte i
væskeform må ikke endre konsentrasjon (som for eksempel via fordampning) dersom det aktive
stoffet er av den typen som tar livet av de voksne.
Pass på at åten er utilgjengelig for barn og dyr.
Plasser åten så nær kolonien som mulig, helst i allerede eksisterende maurstier. Åte bør plasseres i
alle maurstier.
Plasser åten ute på hjørner eller kanter av huset eller langs andre naturlige «ledelinjer» i terrenget.
Ved bruk av åte inne plasseres den langs eller innefor lister, langs vegger og lignende.
Fjern konkurrerende næringskilder innendørs og utendørs.
Bruk ikke forgiftet åte og andre kjemikalier samtidig slik at maurstier til åten kan bli forstyrret.
Det kan være aktuelt å bruke spray på stier opp i trær for å hindre at de henter honningdugg
parallelt med utsetting av åte.
La åten bli stående minst en uke etter at siste maur er observert.
Annen kjemisk kontroll
I tillegg til bekjempelse i reiret og bruk av forgiftet åte er bruk av sperrebelte rundt huset en mulighet
for å forhindre at maurene går inn i bygninger for å hente mat. Sperrebeltet kan legges ut i form av
pulver, som sprøytemiddel eller lakk. Det er viktig å være klar over at et sperrebelte blant annet blir
utsatt for sollys og regn som raskt kan fjerne effekten. Ved bekjempelse av en koloni er det usikkert
om bruk av sperrebelte har noen effekt.
Biologisk kontroll
Det er ingen kommersielt tilgjengelige biologiske kontrollmetoder av maur.
Resistens
Det er ikke kjent at noen av våre maurarter har utviklet resistens mot kjemikalier.