5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Biologi: sensommer, høst h st • På sensommeren lages det større celler der nye dronninger og hanner (droner) ales opp. • Bolet når maksimal størrelse når nye dronninger og droner fødes. Etter det klekkes ingen nye arbeidere • Dronninger og hanner svermer og parer seg • Hannene dør kort etter paring • Om høsten går samfunnet i oppløsning. Arbeidere er stresset, og virker innpåslitne på mennesker. Dør når frostnettene setter inn. • Kun nyparete dronninger går til overvintring Tysk veps Vepsebol Jordveps Vepsestikk • Kun arbeidere og dronninger stikker • Brodden har veldig små mothaker i forhold til bier, så vepsen kan stikke mange ganger - brodden sitter ikke igjen • Stikker bare når bolet eller den selv er truet • De fleste mennesker tåler opp til 50 stikk, flere kan være dødelig • 1- 2 personer i Norge dør hvert år pga. allergisjokk etter vepsestikk. Typisk over 60 år, økende problemer gjennom årene • Over halvparten av de som døde, døde innen en halv time etter stikket • Motgift: adrenalin • Alternativ behandling: hyposensibilisering - gradvis tilvenning Vepsebol • Bol er laget av tremasse limt sammen med spytt, følgelig ikke ”papir” • Kjempebol i vegger, på loft og boder etc. tilhører tysk veps eller jordveps (som altså ikke bare anlegger bol i jord) Bol i jorden er som regel av jordveps, tysk veps eller rød veps • Jordveps og tysk veps er våre mest aggressive veps, de som har sterkest gift, har de største bol og uheldigvis de som oftest bygger bol i hus eller i jorda nær hus. Vepsebol av jordveps på loft Fjerning av vepsebol • Bruk alltid beskyttelsesutstyr som en birøkter • Om natten er vepsene i bolet, bekjempelse er derfor mest effektivt om natten • Om dagen er de fleste arbeiderene ute. De vil straks begynne å bygge opp et nytt bol når det gamle er ødelagt 2
Behandling, bol i jord, vegg eller annet utilgjengelig • Nattbehandling, kan tette flyvehull etter behandling • Pulver best, dras rundt i bolet. • De fleste midler virker, carbamater tradisjonelt best • Trykkpumpe best • Bruk ikke vannbaserte midler, dreper kun de veps som får direkte treff • I vegg o.l.: lytt etter bol, og bor om nødvendig hull gjennom vegg og inn i bol • Dagbehandling, flyvehull må holdes åpent Tambier i vegger • Dronningen lever i mange år • Forvillede tambier i vegger vil bo der i mange år • Støvsuging? • Birøktere kan ikke ta i mot fremmede svermer Humler • Viktige pollinatorer for ville planter • En dronning, mange arbeidere og droner (noen snyltehumler forekommer) • Stort sett fredelige • Kun dronningen overvintrer • Noen ganger bol i vegger • Bol brukes bare én gang • Tett flygehullet om vinteren før neste sesong • Skal ikke bekjempes Behandling, bol oppunder tak, i trær tr r eller annet tilgjengelig miljø milj • Giftfritt: Pose rundt bol, skjær ned i posen. Kun nattbehandling • Best å ta bolene før St. Hans, mens de ennå er små • Kjemisk behandling: Ofte mer effektivt å lage hull i bolets overside og sprøyte inn der, enn å sprøyte inn i flyvehullet Vepsesikring • Aktuelt i bakerier, visse næringsmiddelindustrier, butikker • Netting • UV-feller Villbier • Mange sjeldne • Viktige pollinatorer for ville planter • Ofte flere sammen, men hver hunn passer egne larver • Ikke store samfunn med kaster • Skal ikke bekjempes • Stort sett fredelige bier 3
Page 3:
1 Diverse informasjon Program og pr
Page 7:
Program og praktiske opplysninger I
Page 10 and 11:
Praktiske opplysninger Kurs for sk
Page 13:
PRESENTASJON: Skadedyrenes systemat
Page 16 and 17:
Oversikt over viktige virvelløse d
Page 18 and 19:
Melmøll Tørrfruktmøll Brunsvart
Page 20 and 21:
Sorgmygg Sommerfuglmygg Fruktflue G
Page 22 and 23:
Slutt 8
Page 24 and 25:
Skadedyrenes systematikk Sarcoptes
Page 26 and 27:
Skadedyrenes systematikk Sitophilus
Page 28 and 29:
Skadedyrenes systematikk 14
Page 30 and 31:
Skadedyrenes systematikk NORSK NAVN
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Skadedyrenes systematikk LATINSK NA
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 47 and 48:
Pensumdyr Ny versjon: Mai 2010 Innh
Page 49 and 50:
Forord Dette kapitlet viser og besk
Page 52:
Insekter (Insecta) Hode, bryst og b
Page 56 and 57:
Biller (Coleoptera) Insekter der fo
Page 58:
Tyvbiller (Ptinidae) Kuleformet hod
Page 62:
Fruktfluer (Drosophilidae) Fruktflu
Page 66:
Maur (Formicidae) Kolonidannende in
Page 70:
Pattedyr (Mammalia) Alle pattedyr h
Page 73 and 74:
Blåbukk. Larveganger mellom barken
Page 75 and 76:
Coleoptera - Biller Dermestidae - K
Page 77 and 78:
Skadedyrmiljøer LATNAVN Pensumdyr
Page 79 and 80:
LATNAVN Pensumdyr NORSK NAVN Økono
Page 81:
4. Kakerlakker
Page 85 and 86:
Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling
Page 87 and 88:
Livssyklus - Brunbeltet kakerlakk
Page 89 and 90:
Utbredelse av kakerlakkallergi •
Page 91 and 92:
Bekjempelse (4) • Strategi - Sper
Page 93 and 94:
Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling
Page 95 and 96:
Utbredelse Kakerlakker Mange kjenne
Page 97 and 98:
Kakerlakker viser at markkakerlakke
Page 99 and 100:
Kakerlakker Atferd Kakerlakker er a
Page 101 and 102:
Kakerlakker Feller Bruk av limfelle
Page 103:
5. Fluer
Page 107 and 108:
Fluer og mygg i innendørs miljøer
Page 109 and 110:
Innendørs Springfluer og pukkelflu
Page 111 and 112:
Andre plageånder som kommer inn me
Page 113 and 114:
Faktaark fra fhi.no: Fluer på går
Page 115 and 116:
for fluer. Tetting av sprekker og s
Page 117:
6. Maur
Page 121 and 122:
Biologi og bekjempelse av maur egg
Page 123 and 124: Forgiftet åte (mat) • hva som fo
Page 125 and 126: Stokkmaur (å finne reir) • Følg
Page 127 and 128: Svart jordmaur (inne) • I isolasj
Page 129 and 130: Oppsummering (arter) Stokkmaur - tr
Page 131 and 132: 11 Biologi og bekjempelse av maur -
Page 133 and 134: Beskrivelse 13 Biologi og bekjempel
Page 143 and 144: Strategien ved bruk av forgiftet å
Page 145 and 146: Bestemmmelsenøkkel 25 Biologi og b
Page 147 and 148: 27 Biologi og bekjempelse av stokkm
Page 149 and 150: Beskrivelse Stokkmaur har det vi ka
Page 161 and 162: 41 Biologi og bekjempelse av faraom
Page 163 and 164: Beskrivelse Faraomaur er små, brun
Page 165 and 166: 45 Biologi og bekjempelse av faraom
Page 167: 47 Biologi og bekjempelse av faraom
Page 171: Veps og bier Innhold PRESENTASJON:
Page 177: 8. Blodsugere
Page 181 and 182: Blodsugere - arter, biologi, foreko
Page 183 and 184: • Reproduksjon og utvikling Loppe
Page 185: 9. Tekstilskadedyr
Page 189 and 190: Tekstil- og museumskadedyr Bjørn A
Page 191 and 192: • Kjennetegn Brun pelsbille (Atta
Page 193 and 194: 5 Skadedyr som ødelegger tekstiler
Page 199 and 200: 11 Skadedyr som ødelegger tekstile
Page 201 and 202: Larven spinner eskrementer og fibre
Page 203 and 204: 15 Skadedyr som ødelegger tekstile
Page 205: Til sammenligning: klesmøll og pel
Page 209: Næringsmiddelskadedyr Innhold PRES
Page 212 and 213: Hva er et næringsmiddelskadedyr?
Page 214 and 215: Møller og kornsiloer - gassing •
Page 216 and 217: Vanlige næringsmiddelskadedyr - fl
Page 219: 11. Treskadedyr
Page 223 and 224: Treskadedyr Avdeling for skadedyrko
Page 225 and 226:
Bekjempelse av husbukk • Overflat
Page 227 and 228:
Kontroll med varme og kulde I råte
Page 229 and 230:
Biologi og bekjempelse av treskaded
Page 231 and 232:
Vedens oppbygning Biologi og bekjem
Page 233 and 234:
Viktig Biologi og bekjempelse av tr
Page 235 and 236:
Import Vanlig Biologi og bekjempels
Page 237 and 238:
Vanlig Vanlig Vanlig Biologi og bek
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245 and 246:
Page 247 and 248:
Page 249 and 250:
Nøkkel til vanlige treskadeinsekte
Page 251 and 252:
29 Biologi og bekjempelse av husbuk
Page 253 and 254:
Beskrivelse Husbukk (Hylotrupes baj
Page 255 and 256:
Betydning som skadedyr Husbukken ka
Page 257 and 258:
35 Biologi og bekjempelse av husbuk
Page 259 and 260:
37 Biologi og bekjempelse av stripe
Page 261 and 262:
Beskrivelse 39 Biologi og bekjempel
Page 263 and 264:
41 Biologi og bekjempelse av stripe
Page 265 and 266:
Litteratur 43 Biologi og bekjempels
Page 267 and 268:
45 Biologi og bekjempelse av splint
Page 269 and 270:
Utseende Splintvedbiller er rødbru
Page 271:
12. Rotter og mus
Page 275 and 276:
Rotter og mus Arnulf Soleng Avdelin
Page 277 and 278:
Atferd (3) • Graving/bolbygging -
Page 279 and 280:
Skadeverk (8) • Leptospirose/Weil
Page 281 and 282:
Bekjempelse (2) • Klappfeller - T
Page 283 and 284:
Bekjempelse (14) • Myte: - Giften
Page 285 and 286:
Sanitasjon • Mindre mattilgang p
Page 287 and 288:
Rotter og mus Arnulf Soleng Avdelin
Page 289 and 290:
Utbredelse 15 Rotter og mus Global
Page 291 and 292:
17 Rotter og mus Brunrotta veier no
Page 293 and 294:
Sanser Med unntak av synet er alle
Page 295 and 296:
Figur 3. En voksen mus kan krype un
Page 297 and 298:
23 Rotter og mus forurenser de mat
Page 299 and 300:
25 Rotter og mus Hva slags type gna
Page 301 and 302:
27 Rotter og mus Et annet alternati
Page 303 and 304:
Figur 8. Som vist på tegningen kan
Page 305 and 306:
31 Rotter og mus Kjemisk bekjempels
Page 307 and 308:
Illustrasjoner Brunrotte (Rattus no
Page 309 and 310:
”Kloakkrotter” Arnulf Soleng Av
Page 311 and 312:
Utbredelse 37 ”Kloakkrotter” Vi
Page 313 and 314:
39 ”Kloakkrotter” matrester, f.
Page 315 and 316:
41 ”Kloakkrotter” Videre vil ma
Page 317:
43 ”Kloakkrotter” nivåer, dvs.
Page 321:
Vånd Innhold PRESENTASJON: VÅND..
Page 324 and 325:
Forebygging og bekjempelse (1) •
Page 326 and 327:
Vånd Innhold UTBREDELSE...........
Page 328 and 329:
Vånd Livssyklus Vånd føder ungen
Page 330 and 331:
Vånd Figur 3. Levendefangende fell
Page 333:
14. Flaggermus
Page 337 and 338:
Flaggermus Arnulf Soleng Avdeling f
Page 339 and 340:
Flaggermus Arnulf Soleng Avdeling f
Page 341 and 342:
Utbredelse 5 Flaggermus Det er tota
Page 343 and 344:
Figur 3. Pilene viser vanlige stede
Page 345 and 346:
9 Flaggermus Man må ikke fordrive
Page 347:
15. Fugler
Page 351 and 352:
Fugler Arnulf Soleng Avdeling for s
Page 353 and 354:
Kryptokokkose • Soppinfeksjon - S
Page 355 and 356:
Duer Arnulf Soleng Avdeling for ska
Page 357 and 358:
Utbredelse De fleste av oss kjenner
Page 359 and 360:
Forebygging og bekjempelse Høye be
Page 361:
Nedskyting Nedskyting av duer som e
Page 364 and 365:
Innhold 2007 UTBREDELSE............
Page 366 and 367:
Sykdomssmitte Gråspurv har pga. av
Page 369 and 370:
Hakkespetter Arnulf Soleng Avdeling
Page 371 and 372:
Utbredelse Vi har mange arter av ha
Page 373:
Bekjempelse Feller Man har forsøkt
Page 377:
Slanger Innhold PRESENTASJON: SLANG
Page 380 and 381:
Skadeverk • Frykt for slanger •
Page 382 and 383:
Slanger Innhold UTBREDELSE.........
Page 384 and 385:
Slanger Figur 2. Buormen er grå, b
Page 386 and 387:
Slanger Det er viktig at personer s
Page 389:
17. Lover og forskrifter om felling
Page 393 and 394:
Felling av pattedyr og fugl Arnulf
Page 395:
Forskrift om avliving av hund og ka
Page 398 and 399:
LOV 1981-05-29 nr 38: Lov om jakt o
Page 400 and 401:
Page 402 and 403:
Page 405 and 406:
FOR 1997-09-01 nr 1000: Forskrift o
Page 407 and 408:
FOR 1997-09-01 nr 1000: Forskrift o
Page 409 and 410:
FOR 2009-06-25 nr 904: Forskrift om
Page 411 and 412:
Page 413 and 414:
Page 415 and 416:
Page 417 and 418:
Page 419 and 420:
Page 421 and 422:
Page 423 and 424:
Page 425 and 426:
Page 427 and 428:
Page 429 and 430:
LOV 2009-06-19 nr 97: Lov om dyreve
Page 431 and 432:
Page 433 and 434:
Page 435:
18. Tiltak mot soppskader
Page 439 and 440:
Tiltak mot soppskader johan@mycotea
Page 441 and 442:
Page 443 and 444:
Page 445 and 446:
Page 447 and 448:
Page 449:
19. Innbilte dyr og fobier
Page 453 and 454:
Innbilte dyr og fobier Preben Ottes
Page 455:
20. Preparering av insekter og tjen
Page 459 and 460:
Preparering av insekter Forfatter:
Page 461 and 462:
Små insekter kan settes på en mik
Page 463 and 464:
Tjenester på Folkehelseinstituttet
Page 465:
21. Oppgaver
Page 469 and 470:
Oppgaver 0
Page 471 and 472:
Oppgaver 6) Hvordan skilles brødbi
Page 473 and 474:
Oppgaver 7) Hva menes med begrepet
Page 475 and 476:
Oppgaver 22) Du skal sikre et hus m
Page 477 and 478:
Oppgaver 35) Hvilken fordel har kon
Page 479 and 480:
Oppgaver 8) Hvorfor kan det være v
Page 481 and 482:
Oppgaver 9) Hvordan vil du beskytte
Page 483 and 484:
Oppgaver Fugler 1) Måker kråker o
Page 485 and 486:
Oppgaver 9) Kan man ta livet av byd
Page 487 and 488:
Oppgaver 7) Hvilket utsagn er korre
Page 489 and 490:
Oppgaver 23) Du har funnet store me
Page 491 and 492:
Oppgaver 7) Hvilket utsagn er korre
Page 493 and 494:
Oppgaver 20) Når på året er det
Page 495 and 496:
Oppgaver Maur 1) Hva er hovedføden
Page 497 and 498:
Oppgaver 15) Hvilket av disse utsag
Page 499 and 500:
Oppgaver 32) Hvilket utsagn om maur
Page 501 and 502:
Oppgaver Næringsmiddelskadedyr 1)
Page 503 and 504:
Oppgaver 12) Hvorfor er det viktig
Page 505 and 506:
Oppgaver 22) Du er som skadedyrbekj
Page 507 and 508:
Oppgaver Kakerlakker 1) Hva er hove
Page 509 and 510:
Oppgaver Treskadedyr 1) Gassing av
Page 511 and 512:
Oppgaver 18) Hvilket av utsagnene u
Page 513 and 514:
Oppgaver Fluer 1) Hvor lang er livs
Page 515 and 516:
Oppgaver 15) Hvilke av utsagnene un
Page 517 and 518:
Oppgaver Innbilte insektplager og f
Page 520:
Fasit Innhold SYSTEMATIKK..........
Page 524 and 525:
Fasit Rotter og mus 1) Hva er de vi
Page 526 and 527:
Fasit 30) Du skal inspisere et hus
Page 528 and 529:
Fasit Flaggermus 1) Kan flaggermus
Page 530 and 531:
Fasit 5) Kan ulike lyd- og lysrepel
Page 532 and 533:
Fasit 8) Hvilket av disse utsagnene
Page 534 and 535:
Fasit 6) Nevn to måter som et høn
Page 536 and 537:
Fasit Veps 1) Hvor gammel er koloni
Page 538 and 539:
Fasit 20) Hvilket av disse utsagnen
Page 540 and 541:
Fasit Næringsmiddelskadedyr 1) Det
Page 542 and 543:
Fasit 21) Et bakeri har svært dår
Page 544 and 545:
Fasit 11) Hva er korrekt angående
Page 546 and 547:
Fasit 20) Hvilket av utsagnene unde
Page 548 and 549:
Fasit 9) Hvilke av utsagnene under
show all

5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?