5 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Maur
husstrukturer er det bare ved oppbrytning at en kan få oversikt over skadene. Dersom det er mulig er
derfor oppbrytning med påfølgende fjerning av reiret det beste alternativet.
Kjemisk kontroll av lokaliserte reir
Når et reir er lokalisert kan det bekjempes med ulike kjemikalier. Det er mange aktive stoffer på
markedet og maur er følsomme for de fleste. Hvilken formulering (pulver, spray eller annet) som bør
brukes avhenger av stedet hvor reiret blir funnet. Reir i jord kan behandles med vannspredningspulver
og størrelsen på reiret avgjør hvor mye væske som må anvendes. Der hvor maurene har laget et reir
med små ganger inne i treverk (for eksempel i et levende tre eller i en gjerdestolpe) kan man borre
mange hull i treverket og sprøyte inn pulver eller spray. I ander typer lukkede hulrom kan også spray
eller pulver anvendes. Maurangrep i isolerte vegger må derimot ikke bekjempes med pulver. Små
mengder av en væske som sprøytes inn er det beste i disse tilfellene. Det er viktig at den væsken som
sprøytes inn er vannbasert. Den angrepne strukturen bør brytes opp etter behandling: Da er det mulig å
få sett hvilken skade maurene har forårsaket og kjemikalier og maur kan fjernes.
Kjemisk kontroll med forgiftet åte
Maurene deler mat mellom seg, og arbeiderne forer opp larver og dronninger. Vi kan derfor benytte
oss av arbeiderne som er ute på matsanking til å bringe gift videre inn til reirene. Det finnes flere
kommersielt tilgjengelige åter mot maur, men ikke alle er like godt egnet til alle arter. Det er derfor
nyttig å vite litt om hva som er i åtene og hvordan det virker på maurene. Ved bruk av forgiftet åte er
det tre viktige faktorer som spiller inn:
1. Type aktivt stoff.
Det finnes mange typer aktive stoffer som fungerer i åte. Vi kan grovt dele dem i to grupper:
aktivt stoff som virker bare på larvene og aktivt stoff som virker på de voksne. Med bruk av de
aktive stoffene som virker på voksne er det spesielt viktig at konsentrasjonen av det aktive stoffet
i åten ikke blir for høy. Det er arbeiderne som skal bringe åten til reiret og de må derfor ikke dø
for raskt. Bruker vi for eksempel en væskebasert åte med et aktivt stoff som dreper voksne bør vi
passe på at ikke vann fordamper og konsentrasjonen av det aktive stoffet derfor øker. Det samme
gjelder ved bruk av gel.
Larvemidler, som for eksempel metopren og poriproxyfen, brukes mot faraomaur. De virker lite,
eller ikke i det hele tatt, på voksne maur og for høye konsentrasjoner av aktivt stoff vil derfor
sjelden ødelegge bekjempelsen. Det er viktig å være klar over at bekjempelse av larvemidler kan
ta lang tid fordi arbeiderne vil leve ut sin normale livslengde. Larvemidler er generelt mindre
giftige for mennesker enn de andre kjemiske bekjempelsesmidlene.
2. Maten som mauren skal spise i åten.
Næringspreferansen hos maur varierer mellom ulike arter. Den kan også variere gjennom
sesongen og fra sted til sted. For å finne ut hva som fungerer på et enkelt sted må ulike typer åte
prøves ut. Maurarter som finnes utendørs i Norge spiser store mengder av honningdugg fra
bladlus. Søt åte er derfor det første som bør forsøkes. Dersom dette ikke fungerer, kan mengden
sukker endres eller man kan bytte til en åte som inneholder proteiner eller fett
3. Strategi.
Med strategi menes hvordan åten legges ut og følges opp. Dette bør gjøres forskjellig for ulike
arter. Er det snakk om arter som bare finnes inne i hus, legges åten ut inne. I andre tilfeller er det
vanligvis mest effektivt å plassere åten utendørs.
22